Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Håpet vårt er at det skal være mulig å reversere. Hvis det ikke går, må vi bare stå på og gjøre det beste ut av det. Vi er ikke overrasket – men vi er skuffet.

Eli Baadstøe-Ostrø (48), nyvalgt leder i Oslo Distrikts Konduktørforening (ODKF), hadde håpet i det lengste at Trafikkpakke 4, anbudspakken som omfatter store deler av lokal- og regiontogtrafikken rundt Oslo, skulle bli utsatt. Men i mars la Jernbanedirektoratet strekningene på Østlandet ut på anbud.

Fristen for å levere inn tilbud er 31. august – rett før valget.

Se lista: Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget

Mye usikkerhet

Mange har tatt til orde for en utsettelse – ikke minst NJF. Trafikkpakken har allerede vært utsatt ett år på grunn av koronaviruset.

Pandemien er i høyeste grad fortsatt en del av hverdagen, og ingen vet hvordan den vil påvirke våre framtidige reisevaner. Er vi så vant med hjemmekontor at vi kommer til å reise mindre med tog?

– Det er mye usikkerhet både i samfunnet og blant konduktører. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Nå har Go-Ahead og SJ etablert seg. Kanskje får vi flere operatører. Vi splittes stadig mer opp. Da er det ekstra viktig å holde konduktørene samlet, sier Baadstøe-Ostrø.

Ny rapport: Blir det billigere å drive jernbane om jobbene settes ut på anbud? Her er svarene DeFacto fant

Må passe på

Hun trekker fram lønns- og arbeidsvilkårene som en del av grunnmuren som er viktig for konduktørene. I dag er alle persontogoperatørene i samme tariffområde, og avtaleverket i de forskjellige selskapene er tilnærmet like.

Baadstøe-Ostrø mener det likevel er god grunn til å passe på. Ikke minst når det gjelder sikkerheten om bord i togene.

– I dag har vi samme bemanning om bord i togene. Det er det ikke gitt at vi fortsatt vil ha. Siden det meste i anbudet er fast, er konduktørene kanskje den største posten man kan spare penger på, sier Baadstøe-Ostrø.

Hun påpeker at togene skal leies av Norske tog, billettene skal selges av Entur og skinnegangen koster det samme uansett hvem som kjører togene.

– Vi må passe på at lønna til de ansatte ikke blir en del av konkurransen, og at togene bemannes minst like bra som de gjør i dag. Vi må for all del unngå at vi havner i samme situasjon som vi ser i en del andre land, hvor bemanningen reduseres for å spare penger. Det vil ikke bare gå ut over ansatte, det vil også gå ut over sikkerheten og de reisende, sier Baadstøe-Ostrø.

Konduktørforeningslederen viser til enkelte strekninger i England, hvor en konduktør er satt til å håndtere flere togsett, eller hvor lokomotivføreren er den eneste ansatte om bord i togene.

– I dag er det en konduktør per togsett, og vi har en god og lik bemanning uavhengig av hvilket selskap vi er ansatt i. Det må vi aldri gi slipp på.

Verkstedstrukturen til Bane NOR: Pengene styrer hvor verkstedene skal ligge, mener Jernbaneforbundet

Populært yrke

48-åringen bor i Aurskog og er til daglig stasjonert på Lillestrøm. Hun konstaterer at rekrutteringen til yrket holder seg godt. Selv etter snart halvannet år med færre reisende vil folk fortsatt bli konduktører.

– Det er mange søkere til utdanningen. Bare i sommer er det fire nye kull, med åtte til ti elever, som får sin autorisasjon, sier Baadstøe-Ostrø.

Hun gleder seg over at det er aspiranter i alle aldre som blir en del av jernbanefamilien. Selv hadde hun en variert yrkesbakgrunn før hun begynte i daværende NSB for tolv år siden.

– Det er litt fint at man kan bli konduktør i voksen alder. Det er positivt at vi som jobber om bord i togene speiler kundegrunnlaget.

Baadstøe-Ostrø påpeker at det meste av arbeidsoppgavene handler om å håndtere mennesker.

– Jeg bruker å si at vi har hele Norge i en blikkboks – et tverrsnitt av befolkning – når vi er på jobb. Da er det fint at vi er litt ulike vi som jobber her.