Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Industriarbeiderne sitter igjen med en mindre del av «kaka» nå enn tidligere.

Det veit vi fordi den såkalte lønnskostnadsandelen er lavere enn før, ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøra (TBU).

Kort fortalt betyr det at eierne i industrien sitter igjen med mer av pengene bedriftene skaper enn tidligere. Da er det mindre igjen til arbeiderne.

– Lønnsandelen i industrien må opp. Våre medlemmer skal ha sin rettferdige andel av verdiene de er med på å skape, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes i en pressemelding. 

60.000 kroner

Justnes får støtte fra sin tidligere kollega i Fellesforbundets toppledelse, sittende LO-leder Kine Asper Vistnes.

– Våre medlemmer må få en større del av overskuddet, sier hun til FriFagbevegelse.

LO-lederen understreker at lønnsomheten i industrien er på rekordhøye nivåer. Samtidig går altså andelen som de ansatte sitter igjen med, ned.

I 2025 var lønnsandelen 74,7 prosent. Det betyr at eierne i snitt har sittet igjen med mer enn én av fire kroner som har blitt skapt i industrien. Arbeiderne har sittet igjen med tre av fire kroner.

Legg merke til at dette er fordelt på alle arbeidstakerne i industrien. Det er langt færre eiere enn arbeidere.

Eierne spiser en stadig større del av kaka. Her fra LOs 125-årsjubileum.

Jan-Erik Østlie

I 2015 var lønnsandelen 80,2 prosent. Snittet for de siste ti åra er 78,8 prosent.

Hovedorganisasjonen Unio har regna ut at en industriarbeider kunne fått rundt 60.000 kroner mer i lønn i 2025, hvis lønnsandelen hadde vært 80 prosent, som den var for ti år sia.

– Det er en oppskrift på ulikhet Norge ikke er tjent med som nasjon. Sørg for at norske arbeidsfolk får sin del av kaka. Det må til. Det har vært mange nok år der kapitaleierne har stikki av med mye en større del av verdiskapinga, sier Unio-leder Steffen Handal i en pressemelding.

– Det går godt

– Dersom lønnstillegga i industrien blir for lave, sprer det seg til andre deler av arbeidslivet. Resultatet er at lønnsoppgjøra gir lav lønnsvekst i hele økonomien – og høye overskudd til eierne, sier Handal. 

Lønningene i industrien økte med 5,1 prosent i 2025. Det er høyere enn det som blei avtalt mellom LO og NHO i lønnsoppgjøret – 4,4 prosent.

Forklaringa er høy aktivitet i industrien, ifølge TBU-leder Geir Axelsen. Det har ført til at mange har fått uregelmessige tillegg og bonuser.

En gjennomsnittlig industriarbeider tjente 637.700 kroner i fjor. Lurer du på hva folk i ulike yrker tjente i fjor, kan du se oversikten her.

– Den foreløpige rapporten fra TBU bekrefter bildet vi har fått fra våre tillitsvalgte: Det går godt i norsk næringsliv generelt, og industrien spesielt. Det betyr at vårt krav om reallønnsvekst i 2026 står seg godt, sier Fellesforbundet-leder Justnes.

De siste to åra har reallønnsveksten vært på rundt to prosent i året. Det betyr at lønna har økt rundt to prosent mer enn prisene.

Les også: Lønnsfest for direktørene

– Stor usikkerhet

Motparten til Fellesforbundet i lønnsforhandlingene er Norsk Industri. Leder av Norsk Industri, Harald Solberg, hinter til at de ønsker en lavere reallønnsvekst i år.

Mens LO peker på at det svært godt i industrien, mener Solberg det er stor usikkerhet.

– Verden rundt oss er preget av stor usikkerhet for den konkurranseutsatte industrien. Vi skal sikre både en rettferdig lønnsvekst og at vi ikke forhandler bort arbeidsplasser. Og når prisveksten ser ut til å bite seg fast, blir det ekstra krevende i år, sier han til VG.

Norsk Industri-sjefen mener også at en lønnsandel på rundt 75 prosent ikke er en urimelig balanse mellom andelen til arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Men han er ikke enig i at industriarbeiderne kunne fått 60.000 mer i lønn, slik Unio har regna ut:

– Det eierne får, skal gå til å utvikle bedriften videre, investere og videreutvikle trygge arbeidsplasser. Ingen stikker av med de pengene, sier Solberg til VG.

Lønnsforhandlingene i det såkalte frontfaget starter 23. mars. Det gjelder industribedriftene som konkurrerer med den internasjonale industrien. Resultatet i frontfaget er førende for alle lønnsforhandlinger som kommer etter.

Les også: Lønnseliten drar fra folk flest