TEKST: ANNE SIRI RENÅ

anne.siri@lomedia.no

TEKST OG FOTO: SISSEL RASMUSSEN

sissel@lomedia.no

Vinteren 2014 stevnet Arne Viste Justisdepartementet inn for retten for å forby arbeidsdyktige asylsøkere muligheten til lønnet arbeid. Noen sak har det ikke blitt.

I høst anmeldte stavangermannen like godt sitt eget konsulentfirma, Plog AS, for å ansette såkalte papirløse, noe som er et brudd på utlendingsloven.

Viste vil ha en avklaring.

Én av de papirløse Viste kjemper for er 63 år gamle Tita.

Hun kom til Norge fra Etiopia i 1999. I ti år var hun fast ansatt renholder i full stilling. Hun betalte sin skatt og månedsleie for leiligheten, selv med avslag på asylsøknaden. Så, i 2011 ble praksis strammet inn og hun ble fratatt skattekortet av norske myndigheter – og dermed muligheten til å jobbe. Tilværelsen ble helt svart, forteller hun.

— Å gå fra full jobb til ingenting gjorde meg veldig trist. Jeg kan ikke forklare det. Det ble bare helt mørkt, sier Tita.

PAPIRLØS OG RETTIGHETSLØS: Tita har vært i Norge i 18 år. Hun er oppvokst i Etiopia med eritreiske foreldre. Derfor er hun eritreisk, sier hun.

Sissel M. Rasmussen

Hun kunne ikke lenger betale månedsleien. Myndighetene krever at hun reiser tilbake til hjemlandet. Men hun sier hun ikke har noe å dra tilbake til. Hun er født og oppvokst i Etiopia, men familien kommer fra Eritrea. Derfor er hun eritreisk, mener hun. Forretningen hun drev i byen Nazret, der hun solgte bildeler, er borte for lengst. I Eritrea er det for utrygt, sier hun.

Kall fra Gud

I sofagruppen i foajeen i IMI-kirken i Stavanger sitter søndagsskolelæreren og tobarnsfaren Arne Viste (50), sammen med Melat og Tita. Her er det høyt oppunder taket og moderne. I motsatt ende av den svære foajeen strømmer menighetens ansatte og medlemmer fram til påsmurte rundstykker og ferdigtraktet kaffe.

GUDS KORS: Melat og Arne Viste under korset i IMI-kirka. Både Tita og Melat er kristne.

Sissel M. Rasmussen

Da Arne Viste for noen år siden fortalte elevene sine historien om David og Goliat, skjedde det noe. Han forklarer det som et kall fra Gud om at «du skal være David» i kampen for de lengeværende papirløse. Ikke ved å organisere fakkeltog, men ved selv å gi mennesker jobb og samtidig utfordre det juridiske systemet: er retten til arbeid en egen menneskerett?

— Folk kan mene hva de vil om temaet, men det er jussen som bestemmer, sier Viste.

Han hevder både Grunnloven og menneskerettighetene er på hans side. Videre mener han at mennesker som har vært i Norge i mer enn fem år bør få amnesti.

• Fikk du med deg denne? Arya har bodd i telt i Norge i fire år

Håper å ha LO på sin side

Nå har altså Viste anmeldt seg selv for å ansette papirløse.

— En sånn sak har aldri blitt prøvd for retten før, så det ville vært interessant, sier Vistes advokat Bjørn Inge Waage.

Saken er nå under etterforskning, bekrefter politiadvokat Ketil Remman i Sør-Vest politidistrikt. Anmeldelser som denne har de ikke mottatt før, men Remman bekrefter at de etterforsker flere saker som gjelder bruk av ulovlig arbeidskraft. Bot til firmaet kan være en mulig straff i dette tilfelle, sier han. Remman antyder at politisk påvirkningsarbeid kan være mer kraftfullt enn å gå rettens vei, som Viste nå gjør.

Viste legger ikke skjul på at prosjektet kan ta overhånd, også kona har påpekt at det tross alt finnes andre ting i livet. Men han kan ikke gi seg nå.

På veggen bak ryggen hans i sofaen henger et svært kors, på skjortebrystet har han festet den røde 1. mai-nåla «Arbeid til alle». I fjor kjøpte han inn mange av samme sort for å gi videre til sine ansatte. Samtidig gikk han for første gang i tog for arbeidsfolks rettigheter.

ARBEIDSGIVER: Arne Viste i Stavanger gir arbeid til papirløse asylsøkere. Å ta fra mennesker retten til et verdig liv er i strid med Grunnloven, mener han.

Sissel M. Rasmussen

— Jeg er egentlig ganske blå, og ville nok ha stemt Høyre om det ikke var for asylpolitikken, sier han.

Viste blir oppstemt av å lese LOs handlingsprogram, der det blant annet står at papirløse bør innvilges arbeidstillatelse. Han setter sin lit til at LO-kongressen vedtar en offensiv politikk til våren.

Noen av Vistes ansatte har blitt LO-medlemmer, i Handel og Kontor og Norsk Arbeidsmandsforbund.

— LO spør ikke folk om de har arbeids- eller oppholdstillatelse.

Da hadde det vært like naturlig å spørre «Ola Hansen» så vel som «Ali Hassan». Og det gjør vi ikke, sier Onur Safak Johansen, organisasjonsrådgiver. Johansen presiserer at det er forbundene som avklarer hvert enkelt medlemskap.

Vil ha et liv uten stress

De siste årene har ingeniøren drevet eget konsulentfirma. Fram til før jul hadde Viste et fast, godt betalt oppdrag i «olja», men nå er det slutt. Han søker jobber og fortsetter driften av Plog AS. Fram til nå har han ansatt sju lengeværende papirløse, og har ambisjon om å utvide. Hvordan skatten skal betales inn, har han ikke fått noe svar på fra Skatteetaten. Derfor setter han pengene til side mens han venter på myndighetenes svar.

DOKUMENTASJON: Arne Viste har bunkevis med korrespondanse og dokumenter etter år med forsøk på å nå fram til myndighetene.

Sissel M. Rasmussen

Noen av de ansatte har faste oppgaver, andre er ringevikarer. Viste håper andre bedrifter vil gjøre det samme. Tita skal nå begynne å jobbe noen timer i uka i IMI-kirken, med Plog som oppdragsgiver. Jobben består i kantinearbeid og renhold. Hun har flyttet fra asylmottaket og bor hos søsteren, som først inviterte henne til Norge, og hennes norske ektemann. Hun sier det skal bli godt å jobbe litt igjen, selv om hun vet at inntekten på ingen måte vil være nok til å forsørge seg selv.

– Hva drømmer du om nå?

— Om varig opphold i Norge. Om et godt liv uten stress, sier Tita.

PÅ JOBB: Melats jobb består i å registrere, pakke og sende ut bruktbøker til de som bestiller i nettbutikken pbok.no.

Sissel M. Rasmussen

Det gjør også Melat (21), som sitter i den samme, rause sofagruppen. Tre dager i uken tar den unge kvinnen bussen ut til et lite lager i utkanten av byen. Derfra har hun ansvar for pakking og utsending av bruktbøker bestilt i nettbutikken pbok.no, også med Plog som arbeidsgiver.

— Jobb gir håp, sier Melat.

Eritrea ligger på toppen av ti «underrapporterte humanitære kriser», rangert av hjelpeorganisasjonen Care International. Landet er lukket både for journalister og hjelpeorganisasjoner, halvparten av barna sulter, påpeker en fersk Care-rapport. FN anslår at 5000 eritreere forlater landet hver måned, og er dermed blant de største flyktninggruppene både i Europa og Afrika, står det i rapporten.

Spise, sove, vente

Siden Melat kom hit fra Etiopia i 2010, har hun bodd på flere asylmottak og fått endelig avslag på søknaden sin.

— Til slutt følte jeg meg ikke som et menneske på mottaket. Hverdagen handlet om å spise og sove. Og vente, sier Melat.

PAPIRLØS OG RETTIGHETSLØS: Melat kom fra Etiopia 15 år gammel. Hun har en søster som dro fra Norge til Canada og fikk opphold der. Foreldrene har hun ikke hørt fra siden.

Sissel M. Rasmussen

Hun må ta en pause, hente seg inn. Faren var politisk aktiv i Etiopia, men hun har ikke kontakt med foreldrene lenger, sier hun. Søsteren, som først var i Norge, har nå fått varig opphold i Canada. Selv har hun flyttet fra mottak og inn til «mor» Torunn og «far» Dag, et ektepar hun har møtt på språkskole i IMI-kirken. Med dem har hun også fått seks «søsken», som alle har flyttet hjemmefra.

— Det er mange snille folk i Norge, sier Melat.

Arne Viste forlot sofagruppen under intervjuet vårt med kvinnene. Nå er han tilbake med sin ublyge ambisjon om å bidra til revolusjon på asylfeltet: at papirløse skal ha full rett til arbeid.

— Tror dere jeg vinner fram? spør han ut i luften.

Arbeid til alle var jobb nummer 1

I 2013 vedtok LO-kongressen at LO skulle jobbe for et senter for papirløse, og at de som oppholder seg i landet på ubestemt tid skal få rett til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Nå er tanken om et senter lagt død.

Snart er det ny LO-kongress, og saken om papirløses rett til arbeid kommer opp igjen. LO har konkludert med at et senter ikke er hensiktsmessig. Men kongressen får flere forslag på bordet om retten til arbeid.

Nye kongressforslag

Rettighetsdebatten angripes fra to sider, den ene juridisk og den andre politisk. Norsk Folkehjelp og fylkeskonferansene i Hordaland og Sør-Trøndelag har de tydeligste innspillene og forslagene foran årets LO-kongress.

— Vi er opptatt av at flyktninger ikke skal sitte hensatt til seg selv, helt utenfor samfunnet. Norskopplæring, språk og raskt ut i jobb, det er det viktige. Alternativet er at de forsvinner «under jorda» og blir utnyttet fordi de er sårbare, sier John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim, som står bak Sør-Trøndelags forslag.

De går inn for at asylanter uten asyl må få arbeidstillatelse, slik de hadde før de fikk avslag. De må få id-papirer og rett til helsehjelp. Mennesker er ikke ulovlige.

— At myndighetene skal grave i 20 - 30 år gamle saker og gjøre velfungerende mennesker som jobber og betaler skatt til statsløse og rettighetsløse her i landet. Det er uakseptabelt og uverdig, sier Denstad.

Vil ha arbeidstillatelse

Fylkeskonferansen i Hordaland og Norsk Folkehjelp vil at LO skal jobbe for at myndighetene gir arbeidstillatelse til papirløse immigranter som har oppholdt seg i landet i fem år eller mer.

Folkehjelpa vil også at basisbeløpet for asylsøkere løftes opp på dagens sosialsatser.

Folkehjelpas generalsekretær Henriette Westhrin sier i en e-post til LO-Aktuelt at Norsk Folkehjelp er opptatt av at papirløse er en gruppe som trenger økt oppmerksomhet i det norske samfunnet. Derfor er papirløse ett av temaene de har fremhevet i sine innspill til LO-kongressen.

NY JOBB: Tita sammen med sin nye arbeidsgiver, pastor Egil Elling Ellingsen. IMI-kirken kjøper tjenester fra Arne Vistes firma, som gir Tita jobb.

Sissel M. Rasmussen

— Papirløse lever utenfor det norske samfunnet, uten grunnleggende rettigheter og sikkerhetsnett.

Risikoen er høy for at de utnyttes på det svarte arbeidsmarkedet, og de kan bli utsatt for tvangsarbeid og menneskehandel. Derfor mener vi LO bør jobbe for at myndighetene gir midlertidig arbeidstillatelse til papirløse immigranter, og opphold til dem som har oppholdt seg i Norge fem år eller mer. Det vil motvirke utviklingen av det svarte arbeidsmarkedet og utnytting av svært sårbare mennesker, sier Westhrin.

Komplisert jus

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge, som skal fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig, sier det samme.

— En interessant problemstilling, siden paragraf 110 i Grunnloven aldri er prøvd juridisk i noen rettsak. Paragrafen er revidert i 2014, sier nestleder Adele Matheson Mestad.

Det er ingen enkel sak å nøste opp i. Arne Viste har bunkevis med dokumenter og brev til og fra myndigheter og skatteetaten. Utlendingsloven er soleklar på at har du ikke lovlig opphold i Norge, har du heller ikke lov å jobbe her. Men Grunnlovens paragraf 110 er ikke prøvd juridisk. Og veier Grunnloven tyngst om det er motstrid? Den såkalte forrangsbestemmelsen gir bestemmelsene i konvensjonen forrang — dersom konvensjonen er gjort til en del av norsk lov. Her er det rom for tolkning.

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen sier i sin vurdering til LO, at LOs juridiske ikke er kjent med konvensjonsbestemmelser, dommer eller praksis som gir papirløse immigranter en ubetinget rett til arbeid. Det reelle innholdet av de konvensjonsbestemmelsene de har sett på, er at det er nokså vage bestemmelser hvor statene er gitt vid suverenitet.

MOR: Melat kom fra Etiopia 15 år gammel. Foreldrene har hun ikke hørt fra siden. Nå er hun 21. Torunn har tatt henne under sine vinger og gitt henne hus og hjem. Melat kaller henne mor.

Sissel M. Rasmussen

FN-kritikk av Norge

Myndighetene er ofte uenige med asylsøkere og støttespillere om hvor ureturnerbare asylsøkerne er, og om de egentlig er statsløse.

Norge ratifiserte FNs to statsløshetskonvensjoner (fra 1954 og 1961) i 1971. De trådte i kraft i 1975. De omhandler også rett til arbeid, id-papirer og reisedokumenter. Konvensjonen sier at statsløse skal behandles som landets egne borgere (Art. 17, 27, 28), og ikke dårligere enn andre utlendinger i sin alminnelighet.

FN anbefaler at FNs konvensjon innarbeides i norsk lov. FN peker på flere svakheter ved den norske lovgivningen, som er i strid med internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til:

• At FNs to statsløshetskonvensjoner fra 1954 og 1961 og Europarådskonvensjonen om statsborgerskap fra 1997 ikke eksplisitt er tatt inn i i norsk lov.

• Det er ingen definisjon av statsløshet i norsk lovgivning.

• Norge har ikke noen egen prosedyre for å fastsette statsløshet.

• Det er ingen anerkjent statsløshetsstatus som gir egne rettigheter til statsløse, bortsett fra kortere botidskrav for å få norsk statsborgerskap enn for andre ikke-norske statsborgere.

PAPIRLØSE OG RETTIGHETSLØSE: Melat (t.h) og Tita bor i Stavanger.

Sissel M. Rasmussen

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité har tatt dette opp og uttalt at den; «forventer at regjeringen forsikrer seg om at norsk lovgivning på dette området er i tråd med våre internasjonale forpliktelser».

Norsk advokatforening har også uttalt seg kritisk til om asylsøkerne har tilstrekkelig beskyttelse som følger av Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser.

ILO utfordrer fagbevegelsen

På styremøtet i FNs arbeidsorganisasjon (ILO) i mars i fjor, var temaet «En verden i arbeid må være en del av løsningen på migrasjonskrisen». ILO går inn for at papirløse skal ha rett til å organisere seg og forhandle kollektivt».

— Fagforeninger og arbeidsgivere må forsvare flyktningers rettigheter, sa Peter Sutherland, FNs spesialrepresentant for migrasjon og utvikling, på møtet.

Amnesti

Mange europeiske land har gjennomført ordninger med amnesti for lengeværende asylsøkere og flyktninger gjennom det siste tiåret.

Ifølge Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere, Noas, har de aller fleste land gjennomført forskjellige regulariseringstiltak.

— I rapporten «Regularisations in the European Union» fremkommer det at mellom 5,5 og 6 millioner mennesker har blitt omfattet av slike reguleringer i Europa. Av land det er naturlig å sammenligne oss med kan jeg nevne følgende tall på amnestier eller regulariseringer, lister Martinsen opp.

• Sverige: 17 000 (2006).

• Nederland: 28 000 (2007).

• Belgia: 25 000 (2009). Totalt 77. 500 personer siden 2000.

• England: 161 000 (2011)

— Hvis Norge hadde innført en regulariseringsordning for de lengstværende asylsøkerne uten opphold i Norge, så ville det kanskje omfattet noen få tusen personer. En dråpe i havet sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne oss med, poengterer Jon Ole Martinsen.

HÅP: Tita ser nytt håp i å kunne få arbeide igjen.

Sissel M. Rasmussen

LO-sekretariatets innstilling til LOs handlingsprogram 2017:

LO vil:

Gå inn for at asylsøkere med lovlig opphold i Norge får rett til arbeidstillatelse.

At introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger gjøres mer arbeidsrettet, og at deltakerne får en plan for arbeidsrettet aktivitet allerede ved oppstart.

Bidra til å sikre en helhetlig samfunnsmessig innsats i hele asylkjeden for best mulig inkludering av asylanter, både barn og voksne.

I begrunnelsen sier innstillingen blant annet: … Det er over 60 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden. Norske myndigheter må bistå folk i nød internasjonalt og innenfor egne grenser, og føre en asyl- og flyktningpolitikk i tråd med rådene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Les mer: På en skjult adresse i Oslo hjelper leger og frivillige de usynlige

Fikk du med deg denne: Informasjonssenter for papirløse i det blå

Asylbarna: Justisminister Anundsen snakker om lageret av lengeværende barn.