Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Flere av barna i en barnehage skal ha kalt en ansatt med mørk hud ting som hun opplevde som rasistisk.

Hun skal blant annet ha blitt kalt «brun bæsj».

Barn i barnehagen skal også ha sagt at de ikke likte henne på grunn av hudfargen hennes.

Dette skal ha foregått i flere måneder, uten at arbeidsgiver eller kolleger skal ha grepet inn.

Klaget til Diskrimineringsnemnda

Den ansatte klaget inn arbeidsgiveren sin til Diskrimineringsnemnda på grunn av trakasseringen hun opplevde.

De behandlet nylig saken.

Styrer i barnehagen ønsker ikke å kommentere saken til LO-Aktuelt. Men barnehagen fikk komme med sin versjon da saken ble behandlet av nemnda.

Arbeidsgiveren reagerte der på at begrepet «trakassering» ble brukt når det var snakk om små barn.

Barnehagen mente også at sånne problemer som den ansatte hadde med noen av barna, kunne handle om dårlige relasjoner, og ikke nødvendigvis rasisme.

Men nemnda slo fast at det er virkningen av det som blir sagt, som teller.

Det kan derfor være snakk om trakassering selv om det ikke var ment sånn.

Det som avgjør, er om det som blir sagt eller gjort, oppleves som krenkende, nedverdigende eller ydmykende.

Ble felt

I denne saken kom Diskrimineringsnemnda fram til at barnehagen hadde brutt sin plikt. Både til å forebygge og til å forsøke å hindre trakassering.

Arbeidsgiveren mente at de hadde «agert umiddelbart» når den ansatte sa ifra.

Men nemnda konkluderte blant annet med at barnehagen trolig ikke tok varselet om trakassering på alvor, og at arbeidsgiver gjorde for lite for å følge opp saken.

Dette må arbeidsgiver gjøre mot trakassering

Egalia senter mot diskriminering har laget en veileder mot rasisme i arbeidslivet sammen med likestillingssenteret KUN.

Rasismeveilederen har en oversikt over hva arbeidsgiver har plikt til å gjøre for å forebygge og hindre trakassering.

Dette gjelder alle former for trakassering, inkludert rasistisk:

• Ledelsen på alle arbeidsplasser skal passe på at ingen blir trakassert. Dette er noe de må jobbe med hele tida.

• Det betyr at arbeidsplassen må ha regler for hvordan folk kan si fra om trakassering på en trygg måte. 

• Alle ansatte skal vite hvor de kan si fra om trakassering. Det betyr også at ledelsen skal gi beskjed til alle ansatte om at trakassering ikke er greit. 

• Jobben din skal også ha en plan for hva de skal gjøre når noen sier fra om trakassering. 

• Hvis en sjef får vite at noen har blitt trakassert, må ledelsen prøve å stoppe dette.

• Hvis ledelsen ikke gjør nok for å hindre at trakassering skjer, kan de måtte betale erstatning til den som har opplevd trakassering. Dette gjelder også hvis trakassering er gjort av kunder, pasienter eller brukere. Sjefene trenger ikke å ha kontroll på alt, men de må gjøre det de kan. 

• Alle store arbeidsplasser har også noe som heter «aktivitets- og redegjørelsesplikt». Denne plikten betyr at sjefene sammen med tillitsvalgte og verneombudet må finne ut hvilke grupper på jobben som kan bli trakassert eller diskriminert av kolleger, kunder eller brukere. De skal forebygge dette. De skal altså lage planer for hvordan de vil jobbe mot diskriminering og trakassering, og de må sjekke om det de gjør faktisk virker.

Kilde: Diskriminert.no