Strømpris
Vil ha Norgespris for bedrifter og statlig strømselskap
– Det er et paradoks at industrien skal betale 66 øre per kilowattime, mens hytta til Støre i Tvedestrand skal betale 40.
Glencore Nikkelverk er en av Sørlandets største industribedrifter.
André Kjernsli
Saken oppsummert
- Bedriftsledere er bekymret for høye strømpriser som kan svekke norsk industri.
- De ønsker en fastpris på strøm for bedrifter, lik den som tilbys husholdninger.
- Regjeringen mener en slik ordning kan være utfordrende og kostbar.
- Forslaget om et statlig strømselskap får støtte fra Fellesforbundet, men avvises av energiministeren.
ragnhild@lomedia.no
– 10 øre er 50 millioner kroner ekstra for oss.
Nils Gunnar Gjelsten er administrerende direktør ved nikkelverket Glencore i Kristiansand.
Han snakker om hva en økning i strømprisen vil utgjøre i kroner og øre for bedriften.
Glencore er en av Sørlandets største industribedrifter. Strømutgiftene utgjør i dag cirka en tredel av bedriftens totale kostnader.
En økning i strømprisen har derfor stor betydning for driftsresultatet.
Dyrere kraftkontrakter
Nikkelverket kjøper strøm gjennom langsiktige kraftavtaler. De fleste av disse er inngått før strømprisen begynte å stige kraftig høsten 2021.
Om noen år skal disse kraftavtalene fornyes. Da er Gjelsten bekymret for prisnivået de vil møte.
Nikkelverket ligger i prisområdet NO2 som har hatt de høyeste strømprisene gjennom hele 2024.
– De kontraktene som vi får med Statkraft eller andre store kraftselskaper, vil ta utgangspunkt i prisen på kraftbørsen. Sånn som det ligger an nå, så må vi betale en pris på 66 øre per kilowattime for en tiårskontrakt, sier Gjelsten.
Det vil bli krevende for kristiansandsbedriften, mener han.
– Det blir vanskeligere å argumentere for nye investeringer og utvikling av nikkelverket i Kristiansand. Jeg skal ikke si at det blir helt håpløst, men det blir betydelig vanskeligere.
Norgespris for hytter, ikke bedrifter
Mens industribedriften må ut med nærmere 70 øre, har regjeringen gjort tiltak for å kutte strømregningen til nordmenn flest.
I slutten av januar lanserte Støre-regjeringen en «norgespris» på strøm, der alle husholdninger skal få tilbud om en fastpris på 40 øre per kilowattime før moms.
Norgespris skal gjelde både husholdninger og hytter, mens bedrifter ikke er omfattet av ordningen.
– Det er et paradoks at industrien skal betale 66 øre, mens hytta til Støre i Tvedestrand skal betale 40, sier Gjelsten.
Han frykter at norsk industri vil tape konkurransekraft i møte med økende strømpriser framover.
– Norge mister industri om vi ikke gjør noe med energiprisene, sier Glencore-sjefen.
Vil fjerne strømselskapene: Jukser og lurer folk, mener LO
Bekymret for arbeidsplassene
Den bekymringen deler han med Oddbjørn Maurdalen, administrerende direktør i Furnes Jernstøperi.
Jernstøperiet er den største private arbeidsgiveren i Stange kommune, og produserer kumlokk, rister og andre produkter i støpejern. Det krever mye strøm.
Strømutgiftene utgjør nå 7–8 prosent av bedriftens totale kostnader. Men om få år kan den regningen bli enda høyere, frykter han.
Grunnen er økt etterspørsel etter kraft og behovet for store investeringer i kraftnettet de neste årene.
Ifølge NVE vil nettleia i Norge øke med rundt 25 prosent i snitt fram mot 2030.
Bare de siste tolv månedene har Furnes Jernstøperi betalt over 4,2 millioner kroner i nettleie.
Den kostnaden vil trolig fortsette å øke, forteller direktøren.
– Spotprisen kommer til å gå opp, i tillegg til nettleia. Da kommer vi til å få en høyere pris på strømmen enn de vi konkurrerer med i utlandet, sier Maurdalen.
Bedriften har fastprisavtaler som dekker 60 prosent av strømforbruket, mens de kjøper resten av strømmen i spotmarkedet.
– Per i dag lever vi greit med vilkårene. Men i nær framtid er vi bekymret for arbeidsplassene, understreker han.
Oddbjørn Maurdalen (t.v.) og Nils Gunnar Gjelsten krever lavere strømpriser for bedriftene.
Jan-Erik Østlie
Makspris på strøm
Nå etterlyser de to bedriftslederne samme forutsigbarhet som det private husholdninger har.
Industrien bør få en makspris på strøm tilsvarende Norgespris for husholdningene, mener de.
– 40 øre før moms og avgifter, det lever vi godt med, sier Maurdalen.
– Vil ikke forslaget om en makspris for bedriftene bare føre til mer sløsing med strømmen og dermed et enda større kraftunderskudd?
– Nei, det er fortsatt en kostnad for oss. Vi bruker kun den strømmen vi trenger for å lage våre produkter, svarer Maurdalen.
Dette sier regjeringen om Norgespris for bedrifter
En Norgespris til næringslivet vil ha flere utfordringer ved seg, blant annet knyttet til regler for statsstøtte, mener imidlertid energiminister Terje Aasland (Ap).
Dersom Norge vil gi bedriftene lavere strømpriser enn markedsprisen, kan dette utgjøre en form for statsstøtte. Det kan være problematisk opp mot EU-regelverket.
En Norgespris for alt strømforbruk vil også gi store kostnader for staten, påpeker Aasland.
«Jeg har likevel forståelse for at tidvis høye og uforutsigbare strømpriser kan skape utfordringer for deler av næringslivet. Samtidig har næringslivet i langt større grad enn husholdninger mulighet til å tilpasse seg i situasjoner hvor priser på råvarer og andre innsatsfaktorer, som strøm, går opp og ned», skriver Aasland i en e-post til LO-Aktuelt.
Han påpeker at strømprisene har kommet ned og at industribedrifter som Glencore har hatt tilgang på fastprisavtaler i lang tid.
«Jeg kan ellers minne Glencore-sjefen om at Norgespris vil omfatte hans 500 ansatte på verket i Kristiansand. De får trygghet for at de aldri betaler mer enn 40 øre/kWh pluss moms. Derfor registrerer jeg at både Styrke og LO støtter innføringen av Norgespris», skriver Aasland.
Statlig strømselskap
De langsiktige kontraktene som tilbys av Statkraft og andre kraftselskaper, tar utgangspunkt i prisen på kraftbørsen, påpeker Glencore-sjef Nils Gunnar Gjelsten.
– Statkraft sin visjon er å tjene mest mulig penger. Jeg tror den visjonen må endres, og at vi må se mer på hva som er samfunnsnyttig for Norge som helhet, sier han.
I stedet for dagens system ønsker de to et statlig strømselskap som selger strøm til en pris som ikke er markedsstyrt.
– Markedsselskapene har i praksis ingen verdiskaping. Strøm bør regnes som infrastruktur på lik linje med vann og avløp, mener Maurdalen.
Norsk Industri om Norgespris
Også arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri mener det er et paradoks at husholdninger og hytter med Norgespris på strøm får «vesentlig bedre rammevilkår enn industrien».
Norsk Industri har forståelse for at husholdningene trenger forutsigbarhet. Samtidig er industrien i stor grad utsatt for de samme store svingningene i strømprisen som private husholdninger, påpeker administrerende direktør Harald Solberg.
«Det er faktisk sånn at prisen på lange kontrakter, slik vi erfarer det, ligger vesentlig over det som nå er Norgesprisen», skriver Solberg i en e-post til LO-Aktuelt.
Hvordan en Norgespris vil virke inn på industrien vil avhenge av hvordan husholdningene tilpasser forbruket sitt til en fast og lavere pris, påpeker Norsk Industri.
Flere har uttrykt bekymring for at en fastpris vil gi færre insentiver til å spare strøm og energieffektivisere. Derfor bør det gjøres grundigere analyser av konsekvensene på blant annet kraftsystemet og energieffektivisering før en gjør nye endringer i ordningen, mener arbeidsgiverorganisasjonen.
Fellesforbundet vil ha «Statstrøm»
Tanken om å opprette et Statstrøm, altså et statlig strømselskap som selger strømmen billigere, deler de med deler av fagbevegelsen.
Forslaget har blant annet blitt reist av Fellesforbundet. Det vil trolig også bli løftet på LO-kongressen i mai.
Til NRK har forbundsleder Jørn Eggum forklart at et nytt «Statstrøm» skal «kontrollere Statkraft og være markedsledende på å holde prisene nede».
Nylig gikk LO-leder Peggy Hessen Følsvik ut i FriFagbevegelse og satte spørsmålstegn ved om strømselskapene i det hele tatt trengs.
Fellesforbundets motpart, Norsk Industri, omtaler tanken om et statlig strømselskap som «interessant».
«Vi mener det er et spor som bør utredes videre», skriver Harald Solberg i en e-post til LO-Aktuelt.
Også LO støtter en utredning av et statlig strømselskap, bekrefter LO-sekretær Are Tomasgard til LO-Aktuelt.
Ideen om et statlig strømselskap får imidlertid en kald skulder fra energiminister Terje Aasland. Han viser til at tiltaket ble vurdert av Strømprisutvalget i 2023.
«Utvalget konkluderte med at dette i seg selv ikke vil bidra til systematisk høyere eller lavere priser for noen», skriver Aasland.
Slik svarer regjeringen om et statlig strømselskap
I 2023 leverte regjeringens strømprisutvalg sin rapport.
Energiminister Terje Aasland påpeker at ett av tiltakene Strømprisutvalget vurderte, var å innføre en regel om at en andel av kraften skal omsettes utenfor spotmarkedet, for eksempel gjennom et statlig strømselskap.
Utvalget kom til at det ikke ville føre til lavere priser.
«Dette bygger på at markedsverdien av kraften som er tilgjengelig ikke er avhengig av hvor den omsettes, men av det samlede tilbudet og den samlede etterspørselen. Aktørene vil da velge å kjøpe eller selge kraften sin i det markedet (spot eller statlig strømselskap) som er mest gunstig. Over tid er det derfor grunn til å anta at prisene i spotmarkedet og prisen et statlig strømselskap må betale til produsentene vil bli like», skriver Aasland.
En slik ordning vil derimot kunne bidra til svekket tillit til spotmarkedet og øke kostnaden for dem som etterspør langsiktige avtaler, advarer regjeringen.
Nå: 0 stillingsannonser