Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Tre Wolt-bud har gått til sak mot arbeidsgiver for å få faste stillinger.

Budene Espen Utne Landgraff, Orlin Mitkov Ognyanov og Yechezkel Yehudah Dominitz mener de er arbeidstakere som har krav på fast jobb. Wolt mener de er selvstendig næringsdrivende.

Som næringsdrivende må de opprette eget firma og har ikke krav på de samme rettigheter som ansatte arbeidstakere har, slik som feriepenger, pensjonsopptjening, overtidsbetaling og sykepenger. Dette må budene dekke selv.

Budene vant første runde i Oslo tingrett.

Men i slutten av februar slo lagmannsrettens flertall fast at budene ikke er å regne som arbeidstakere.

Lagmannsretten mente at budene er selvstendige oppdragstakere, og at de ikke har krav på faste ansettelser.

Tre Wolt-bud har gått til sak mot arbeidsgiver for å få faste stillinger.

Martin Guttormsen Slørdal

– Overraskende

De tre budene er alle organisert i Fellesforbundet. Nå anker de avgjørelsen til Høyesterett.

– Det var svært overraskende at Lagmannsretten ikke kom til samme konklusjon som Oslo tingrett, nemlig at Wolt-budene er å anse som arbeidstakere. Derfor anker vi nå denne saken til Høyesterett, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen, i en pressemelding.

Ved å bruke selvstendig næringsdrivende i stedet for faste ansatte slipper Wolt unna kostnader som overtid, feriepenger, sykepenger og pensjonsopptjening, påpeker Fellesforbundet.

– Stor betydning

I 2024 ble arbeidsmiljøloven endret.

Her ble det presisert at den som utfører arbeid, skal regnes som arbeidstaker – med mindre oppdragsgiver kan gjøre det «overveiende sannsynlig» at personen faktisk er oppdragstaker og ikke arbeidstaker.

Fellesforbundet mener lagmannsretten ikke har forstått intensjonen med loven.

Lovendringene ble gjort nettopp for å sikre at arbeidstakere som Wolt-budene blir anerkjent som nettopp arbeidstakere, påpeker Sivertsen.

– Dette er den første saken av sitt slag i det norske rettssystemet. Utfallet vil derfor få stor betydning for et stort antall arbeidstakere som jobber innen plattformøkonomien, sier han.

Dersom Høyesterett kommer til samme konklusjon som lagmannsretten, må loven endres, mener forbundet.

Wolt: Budene verdsetter fleksibilitet

I dommen legger lagmannsretten vekt på at sykkelbudene står fritt til selv å velge når de vil jobbe, og at de ikke har noen plikt til å akseptere oppdrag i appen.

– Dommen anerkjenner friheten, fleksibiliteten og ansvaret som kjennetegner budpartnernes forhold til Wolt, uttalte Elisabeth Stenersen, daglig leder i Wolt Norge, i etterkant av dommen.

I en melding til LO-Aktuelt skriver Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt, at de ønsker Høyesteretts behandling velkommen.

– Wolt ser et behov for større klarhet i sektoren. Vi har sett at det eksisterer rettslig usikkerhet om status i flere land, noe som også gjenspeiles i dommen vi har anket, uttaler Kamhaug.

Det store flertallet av budene verdsetter fleksibiliteten og uavhengigheten som Wolt-plattformen tilbyr, hevder han.

– Wolt er fortsatt forpliktet til å sikre at bud kan velge når, hvor og hvordan de arbeider – på sine egne premisser – samtidig som vi styrker fordelene og beskyttelsen som er tilgjengelig for dem, skriver Kamhaug.

Advokatene til Wolt til venstre i bildet, Stein Kimsås-Otterbech og Hans Jakob Jensvoll fra advokatfirmaet Thommessen. Til høyre, LO-advokatene Lars Christian Fjeldstad og Rune Lium som førte saken for de tre medlemmene av Fellesforbundet.

Martin Guttormsen Slørdal

Prinsipiell betydning

Det er ingen automatikk i at saken mellom Wolt og budene slipper inn til Høyesterett. For å få fremmet en anke, må Høyesteretts ankeutvalg samtykke.

Et vilkår er at anken må ha betydning for andre enn den aktuell saken, at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning.