Fagforeningsfolk i Afghanistan:
Forfulgte fagforeningsfolk i eksil i Frankrike
Afghanistans fagforening NUAWE har gått fra å være bannlyst til å aksepteres av regjeringa til å bli forfulgt igjen. Vi har snakket med en som nå lever i eksil i Frankrike.
ROLIG: Afghansk fagbevegelse i fredfull demonstrasjon i hjemlandet, før Taliban overtok makten.
NUAWE
anne.siri@lomedia.no
– Å gi oppmerksomhet til de evakuerte fører til flere trusler mot familiene som fortsatt er igjen i landet, sier Jeroen Beirnaert.
Han er direktør for menneskerettigheter og faglige rettigheter i International Trade Union Confederation (ITUC).
ITUC har siden Taliban overtok makten i Afghanistan vært forsiktig med å dele informasjon om situasjonen for fagforeningsfolk i landet. Som mange andre sivilsamfunnsaktører er de nå under sterkt press og i mange tilfeller forfulgt. Ifølge Jeroen Beirnaert har ikke situasjonen blitt bedre.
– Dette er sensitive opplysninger, men det er også viktig at verden får kjennskap til de enorme menneskerettighetsbruddene i landet, fortsetter Beirnaert, som holder til i Brussel.
Aktuelt: Fem kjemper om å bli Guy Ryders etterfølger i ILO
På plass i Frankrike
Den første gruppen av afghanske fagforeningsfolk, de som hadde pass, kom til Frankrike tidlig i fjor høst. Blant disse var tre personer i ledelsen i National Union of Afghanistan Workers and Employees (NUAWE). En av dem er «Abed». Vi har valgt å anonymisere navnet hans. Sammen med sin nærmeste familie venter han nå på asylsøkerbevis, og han håper flere familiemedlemmer får komme etter. Han følger utviklingen i hjemlandet tett – det økonomiske fallet, økende fattigdom, sult og arbeidsledighet, og tørke. Han sier det også foregår en hjerneflukt, der mennesker med høyere utdanning forlater landet. «Abed» sier han lett blir emosjonell når han fra eksil leser triste nyheter fra hjemlandet.
– Vanlige afghanere er fattige og uskyldige mennesker. Vi i NUAWE ønsker å fortsette å gjøre det vi kan for folket, sier han over telefon fra Frankrike.
Siden august har både ITUC og fransk fagbevegelse, med støtte fra det franske utenriksdepartementet, jobbet for å evakuere afghanske fagforeningsfolk, inkludert familiemedlemmer. Jeroen Beirnaert i ITUC beskriver prosessen som svært komplisert, og det jobbes fortsatt med å evakuere flere.
DEMO: Afghanske arbeidere demonstrerer. Bildet ble tatt før Taliban overtok makten.
NUAWE
Var bannlyst
NUAWEs historie strekker seg tilbake til 1960-tallet. Organisasjonen var bannlyst under Taliban-regimet mellom 1996 og 2001, og i disse årene opererte de i eksil fra Pakistan. Med Talibans fall ble NUAWE igjen gradvis akseptert som en legitim samfunnsaktør som kunne utfordre regjeringa i alt fra arbeiderrettigheter til likestillingsspørsmål. Fordi de inntok en mer synlig og kritisk samfunnsrolle, kom de også stadig mer på kant med myndighetene, og begynte etter hvert å motta trusler.
Noen år etter at Ashraf Ghani ble valgt til president i 2014, opplevde NUAWE at bankkontoer ble fryst og bygninger konfiskert.
De har også en aktiv kvinnelig visepresident som de siste årene har reist rundt i landet og snakket om kvinners rettigheter og arbeidsliv. Dette bidro til at NUAWE var i en enda mer utsatt posisjon da Taliban tok makten på nytt.
Aktuelt: Gapet mellom landene øker betydelig under korona: – Vi må ikke koble av verden nå, ber Liv Tørres
Skal igjen operere i eksil
Nå er NUAWE atter en gang klar for å operere fra eksil. Organisasjonen hadde ved Talibans overtakelse i fjor høst rundt 170.000 medlemmer, hovedsakelig statlig ansatte, men også ansatte i privat sektor. Afghanistan har i underkant av 40 millioner innbyggere.
I mars planlegges det en konferanse i Frankrike for NUAWE, med internasjonal fagbevegelse til stede. Jeroen Beirnaert sier videre at ITUC ikke har noen dialog med Taliban og at de heller ikke ønsker det mens det pågår menneskerettighetsbrudd i så stor skala i landet.
TIL GATENE: Afghanske, organiserte arbeidsfolk tar til gatene. Nå kan aktivister som disse være truet.
NUWAE
Hvordan skal en kvinne forsørge familien?
– Det viktigste for oss er å få drive som normalt igjen, med godkjenning fra afghanske myndigheter. Men det tror jeg kan bli vanskelig, sier «Abed» i NUAWE.
Organisasjonen har blant annet jobbet for å etablere trepartssamarbeid og få på plass offisiell minstelønn i landet.
Han sier NUAWE krever en langt mer multietnisk regjering enn dagens, som i all hovedsak består av pashtunere. Landet består av en rekke etniske grupper og ifølge NUAWE pågår det etnisk diskriminering i landet.
En annen gruppe mangler også i maktens korridorer: nemlig kvinnene. Ingen kvinner har plass i Talibans regjering. Kvinner er igjen utelatt fra mange typer jobber og det er igjen strenge regler for hvordan de kan bevege seg i offentligheten. Jenteskoler har på nytt blitt stengt.
Ifølge FNs arbeidsorganisasjon ILO forsvant over en halv million arbeidsplasser etter at Taliban overtok styringen. Tallet kan passere 900.000 innen midten av 2022.
Se lista: Staten øker satsene for ansatte på reise
Kvinnelig arbeidsdeltakelse var allerede svært lav, og kan nå synke ned mot 30 prosent innen noen måneder.
– Afghanistan er et land med mange enker. Mange kvinner forsørger familiene sine. Hvordan skal de gjøre det når de verken får bevege seg fritt eller være i jobb? spør «Abed».
Nøkkelsektorer som jordbruk, offentlig sektor og anleggsbransjen har ifølge ILO blitt ødelagt etter regimebyttet. Her har folk mistet jobber i stor skala, eller arbeidere får ikke utbetalt lønningene sine.
«Abed» trekker videre fram barnearbeid som et økende problem. Han mener det er myndighetenes ansvar å skaffe arbeid til voksne afghanere, sånn at barna skjermes.
Til sist sier han at NUAWE nå setter sin lit til at verdenssamfunnet med FN i spissen, inkludert FN-organisasjoner som ILO og Unicef, bidrar til å finne en framtidig, stabil løsning for Afghanistan.