Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

LO og fagbevegelsen har i årevis kjempet for å bedre reglene for yrkesskade. Nå har regjeringen kommet med forslag til deler av et nytt lovverk.

– Begynn på nytt, er Henriette Jevnakers klare svar til regjeringen.

LOs første nestleder er krass i kritikken. Hun mener forslaget er lite helhetlig og har flere mangler, og at det heller svekker enn styrkers arbeidsfolks rettigheter.

Vårens seier

Et bredt flertall på Stortinget stemte i mai for at regelverket for yrkesskader skal forbedres og forenkles. Flere organisasjoner holdt en seiersmarkering foran Stortinget etter vedtaket.

– Dette er et sjumilssteg, uttalte LOs sjefsjurist Atle Sønsteli Johansen.

Han mente at endringene som Stortinget gikk inn for, fundamentalt vil endre dagens lov, og gi arbeidstakere en helt annen og bedre ordning enn i dag.

Men han la også inn et forbehold:

– Jeg vil ikke sprette champagnen før en lovtekst er banket igjennom og vedtatt, sa Sønsteli Johansen.

Flasken med bobler får altså stå uåpnet lenge ennå.

Må ha skjedd en glipp

Etter vårens stortingsvedtak, var det altså regjeringens jobb å utarbeide konkrete lovforslag.

LO slakter lovforslaget som nå er ute på høring. De mener det på flere punkter ikke samsvarer med Stortingets vedtak.

Nåværende forslag behandler dessuten bare deler av arbeidsulykkesbegrepet. Regjeringen har blant annet utelatt å behandle fysiske eller psykiske skader som oppstår over tid.

LO reagerer sterkt på at regjeringen bare har behandlet fire av de ti stortingsvedtakene, og ikke satt dem i større sammenheng. Dermed har behandlingen av arbeidsulykkebegrepet blitt lite helhetlig, hevder LO.

– Stortinget sa svært tydelig fra om hva de ville at regjeringen skulle levere på, og så gjør ikke regjeringen det. Vi tror det må ha skjedd en glipp et sted, kommenterer Jevnaker.

Hun synes dette er ekstra spesielt ettersom Arbeiderpartiet, en nær alliert av LO og arbeidsfolk, sitter med regjeringsmakten.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng bekreftet nylig til Dagsavisen at departementet fortsatt jobber med de øvrige endringene som Stortinget ba om.

Målet var å gi alle bedre vern

Stortinget vedtok at begrepet «arbeidsulykke» skal få en ny definisjon i loven, for at ansatte i yrker med stor skaderisiko ikke skal ha dårligere vern enn andre arbeidstakere.

For å få godkjent yrkesskade, må skaden skyldes en arbeidsulykke. Men vilkårene er strenge for hva som kan defineres som en arbeidsulykke.

Mange som jobber i risikofylte yrker, som ambulansesjåfører og brannfolk, har i dag vanskeligere for å få godkjent yrkesskadeerstatning enn andre grupper. Høy risiko for å bli påført en skade på jobb, blir et argument mot erstatning.

Snevrere forslag

LO mener forslaget er «preget av uklarheter, snevre avgrensninger og utilstrekkelig forståelse av risiko».

For at det skal regnes som en arbeidsulykke, må skaden skal være utslag av en risiko ved arbeidet som «overstiger livets alminnelige risiko», foreslår regjeringen. Dette er ifølge LO et helt ukjent begrep i yrkesskadelovgivningen.

LO mener at regjeringens forslag til endring i lovverket på flere måter snevrer inn forståelsen av hva som er en arbeidsulykke. Og at arbeidstaker i flere tilfeller kan risikere å måtte bære risikoen selv.

Flere typer ulykker som kan dekkes i dag, vil etter forslaget havne utenfor dekningen.

Det kan eksempelvis dreie seg om løft av en pasient som fører til en vridning i ryggen hos den ansatte, hvis en ansatt skyver på et kjøleskap i arbeidstiden og får prolaps i ryggen, eller hvis en faller og skader seg på kontoret, eller hjemmekontoret.

Menn favoriseres fortsatt

LO mener videre at dagens lovverk favoriserer menn, fordi det i stor grad er utformet for mannsdominerte yrker innen industri, bygg og anlegg. Mange av skadene og sykdommene som typisk rammer i kvinnedominerte yrker, gir ikke rett på erstatning.

Tall fra Nav viser at sju av ti som får yrkesskadeerstatning i dag, er menn. 

LO mener at regjeringen viderefører denne kjønnsubalansen. «Dette kan ikke godtas», skriver de i høringssvaret.

Fysiske og psykiske skader som har utviklet seg over tid, dekkes ikke av dagens lovverk. I typiske kvinnedominerte yrker som helse og renhold, oppstår slitasje og psykiske belastninger ofte over tid.

Stortinget vedtok at dette skulle endres i det nye lovverket, men regjeringen har likevel ikke tatt dette med i sitt nåværende forslag. LO reagerer på at de ikke ser dette i sammenheng med resten av arbeidsulykkebegrepet.

Beredskap for fremtiden

Jevnaker peker på at Norge trenger et moderne lovverk som gjør at folk vil og tør å gå inn i alle slags yrker, og at de føler seg trygg på jobb. Uansett om du er brannkonstabel eller pedagog i en barnehage.

– Forebyggende arbeid er viktig, men når skaden først har skjedd, skal arbeidstakeren ha et godt sikkerhetsnett uansett. Du skal ikke stå alene som enkeltperson, sier Jevnaker.

Hun snakker også om at store deler av arbeidslivet vil rammes hardere av klimaendringene, noe som igjen endrer samfunnets behov for beredskap.

– Vi trenger folk i yrkene som har en større risiko ved seg, og vi må ha et rammeverk for at de ansatte føler seg trygge, fortsetter hun.

Tror på en bra slutt

Jevnaker peker på ett positivt moment i forslaget fra regjeringen. Det er at arbeidstakere skal være yrkesskadedekket under øvelse, noe som skal gjelde alle yrker. Dette gikk også Stortinget inn for.

Hun har fortsatt troen i behold.

– Vi har lagt mye kraft og energi i dette arbeidet, derfor forventer vi også å bli lyttet til. Vi ber regjeringen om å se på forslaget på nytt, og så må vi tro at det løser seg på sikt, avslutter Henriette Jevnaker.

Forslaget til nytt regelverk må vedtas av Stortinget før det kan trå i kraft.