Strømpris
LO vil ha maks strømpris på 70 øre – og beholde det etter 2025
Ingen i Norge skal betale mer enn 70 øre for strøm – inkludert moms, skriver LOs sekretariat til regjeringen.
I dag gis det 90 prosent strømstøtte dersom gjennomsnittlig spotpris der du bor, overstiger 87,5 øre per kWt.
colourbox.com
helge@lomedia.no
Olje- og energidepartementet har bedt om høringsinnspill til endringene i strømstøtteordningen, hvor målet er at ordningen skal være enda mer forutsigbar og treffsikker.
Støtten skal fra september 2023 endres, fra å basere seg på gjennomsnittlig spotpris gjennom måneden til å basere seg på spotpris time for time i det prisområdet husholdningen tilhører.
Graden av stønad skal i tillegg økes til 90 prosent for alle måneder fra med juni 2023 og skal gjelde ut 2024.
Mye delt: Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
LO vil gå lenger
Sekretariatet i LO vil gjøre ordningen enda mer forutsigbar og enda mer treffsikker:
«Strømstøtten må gjelde hele beløpet over 70 øre, inkludert alle påslag som for eksempel merverdiavgift. Og den må gjelde også utover 2025 dersom dagens prisnivå fortsetter,» skriver LO i sitt høringssvar.
«Å gi strømstøtte for det strømmen faktisk koster den timen du bruker, gir tillit til myndighetenes håndtering,» hevder LO.
Dette er i tråd med hva både Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, og LO-sekretær Are Tomasgard tidligere har uttalt til FriFagbevegelse.
Førstnevnte har varslet at han vil kjempe for nettopp det på landsmøtet i Arbeiderpartiet i begynnelsen av mai, hvor Eggum også sitter i sentralstyret.
«Når regjeringen fremhever at strømstøtten gjelder over 70 øre, må dette være inkludert merverdiavgift,» er altså LOs krav.
I dag gis det 90 prosent strømstøtte dersom gjennomsnittlig spotpris der du bor, overstiger 87,5 øre per kWt.
«Det er et overordnet prinsipp at alle avgifter skal være inkludert i prisinformasjon som retter seg mot forbrukere. Dette må også gjelde statlige støtteordninger», heter det i høringsuttalelsen.
Mye lest: Gunn-Anita sparte så mye at strømselskapet kom på døra
Utfordrer velferden
LO er bekymret for at norske husholdninger sparer så mye strøm at det går ut over velferden.
Ikke bare hos de som rammes hardest av prisveksten i samfunnet generelt, men også hos store deler av husholdningene som under vanlige omstendigheter har en grei økonomi.
LO mener høringsnotatet mangler en vurdering av hvilke økonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger forslaget vil gi for husholdningene.
Slik LO tolker forslaget, vil den nye ordningen ha spesielt gunstig effekt for de to nordlige prisområdene som bare har høye priser av og til, men sjelden kvalifiserer til støtte etter en gjennomsnittsberegning.
For de tre sørlige prisområdene vil endringen ha mindre å si i kroner og øre, men vil også gi betydelig større forutsigbarhet.
LO trekker fram at Norge er et land som baserer seg på strøm til oppvarming, og at det er begrenset hvor mye man kan kutte i strømforbruket på kort sikt.
Likevel hevder LO at husholdningene har gått langt i å tilpasse seg for å redusere sine strømutgifter.
Les mer: Sånn påvirkes ansatte av strømkrisa: – Jeg tror ikke politikerne helt ser alvoret
To prosent
Ifølge SSB avhenger forbruket av strøm i husholdningene langt mer av temperaturendringer enn pris.
Det tyder på at prisendringer på timebasis vil ha begrenset effekt, for eksempel i forhold til å flytte oppvarmingsbehov fra en kald, men dyr time, til en billig time.
LO mener også det mangler vurderinger i forhold til hvordan husholdningene som følge av strømprisene, har erstattet klimavennlig elektrisk oppvarming med mer klimafiendtlige energikilder som vedfyring.
– Er en slik utvikling i tråd med overordnede mål? spør LO.
LO viser til at offentlige utgifter til strømstøtte til husholdningene er samfunnsøkonomisk god pengebruk, et effektivt virkemiddel mot den store inflasjonen som utgjør et kritisk samfunnsproblem.
Strømstøtten har dempet prisveksten med om lag to prosentpoeng, ifølge SSB.