Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Om han får vår støtte? Høyst usikkert, svarer nordisk fagbevegelse.

Den nordiske faglige samorganisasjonen (NFS) feirer 50-årsjubileum med kongress i Oslo. Onsdag kom generalsekretæren i den europeiske fagbevegelsen, Luca Visentini fra Italia, på besøk. Det var ikke bare et varmt, hyggelig besøk fra Europas mektigste fagforeningsmann.

Det er nemlig en isfront mellom lederen i ETUC (European Trade Union Confederation) og den nordiske fagbevegelsen.

Selv mener han uenigheten bygger på en misforståelse.

Lønna i Europa: Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

Stor misnøye

Luca Visentini ble første gang valgt som generalsekretær i den europeiske fagbevegelsen i 2015. Han ble gjenvalgt i 2019. Dermed kan han ikke gjenvelges ved neste korsvei. Høyst sannsynlig blir det visegeneralsekretær Esther Lynch fra Irland som rykker opp. Det bekreftes av mange.

I stedet har Visentini satt seg høyere mål. Han er en av to kandidater til toppjobben under ITUC-kongressen i Melbourne senere i år. ITUC (International Trade Union Confederation), som er verdens faglige samorganisasjon, representerer 200 millioner medlemmer i 163 land og territorier.

Men om Visentini får støtte fra den nordiske fagbevegelsen, er altså høyst usikkert. Det har vært og er fortsatt stor misnøye i den nordiske fagbevegelsen om hans håndtering av spørsmålet om EUs direktiv om minstelønn.

Den nordiske fagbevegelsen har følt seg totalt overkjørt og føler manglende forståelse for nettopp det fra toppsjefen.

De nordiske landene har vært motstandere av at politikere skal få blande seg inn i hvordan lønnsdannelsen skjer. Det skal skje mellom partene i arbeidslivet, fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Som i Norden.

Likevel har ETUC og Visentini kjørt hardt på og støttet EU-direktivet fullt ut.

Det kulminerte med at svensk LO stanset innbetalingen av kontingent til ETUC og nektet å delta på deres møter ved årsskiftet. En «boikott» som ble stanset da Ukraina ble invadert av Russland.

Men da Sverige stanset innbetalingen og nektet å delta på møter i ETUC, uttalte lederen av det norske LOs Brussel-kontor, Robert Hansen, til FriFagbevegelse at «vår tillit til den sittende ledelsen i ETUC er svært tynnslitt».

Det har ikke endret seg. Den er fortsatt like tynnslitt.

– Han (Visentini) har ikke gjort noe eller sagt noe i ettertid som endrer på det, sier Robert Hansen til FriFagbevegelse.

Robert Hansen leder LOs Brüssel-kontor. Han har liten tillit til Visentini.

Helge Rønning Birkelund

Det har også vært misnøye om måten ledelsen i ETUC agerte i forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina. Da invasjonen var et faktum, uttalte den uavhengige fagbevegelsen i Russland en støtte til Putin og hans «fredsbevarende operasjon» i Ukraina.

Dansk LO var først ute med å kreve at den største russiske fagbevegelsen tok avstand fra invasjonen i Ukraina. Etter hvert løste denne konflikten i ETUC av seg selv, fordi russisk fagbevegelse selv trakk seg ut av ITUC, International Trade Union Confederation.

Bakgrunn: Derfor er nordisk fagbevegelse imot lovpålagt minstelønn

– Er en misforståelse

Selv avfeier Luca Visentini at det er grunn til å være noen konflikt mellom nordisk fagbevegelse og ham selv.

– Jeg er kjent med holdningen til den nordiske fagbevegelsen. Men det bygger på en stor misforståelse. Vi har aldri ment at det skal innføres minstelønn i de landene som har en kollektiv lønnsdannelse. Vi støttet EU-direktivet for å få opp lønningene i de landene som ikke har kollektiv lønnsdannelse. Det vil bidra til høyere lønninger i hvert enkelt av landene i EU. Spesielt i Øst-Europa, sier Luca Visentini til FriFagbevegelse.

– Direktivet toucher ikke det nordiske lønnssystemet i det hele tatt. Innføring av minstelønn er den eneste muligheten til å få opp lønningene i land uten en kollektiv lønnsdannelse. Vi har aldri ført noen kampanje for minstelønn i alle land i Europa, hevder han.

– Kollektiv lønnsdannelse står så sterkt i de landene som har det at dette ikke truer det. Dessuten er lønningene så høye i de landene at det ikke vil falle under grensen for minstelønnen, poengterer han.

Krisetall for verdens arbeidere: Åtte av ti land nekter etablering av fagforeninger

Startet sin kampanje

Visentini har nå startet sin kampanje for å bli leder for fagbevegelsen i hele verden på kongressen i Melbourne i november.

Hans motkandidat er tyrkiske Kemal Özkan, assisterende generalsekretær i IndustriALL.

IndustriAll er representert i over 100 land, deriblant Norge, hvor Fellesforbundet, Industri Energi, Handel og Kontor og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er med.

Atle Høie (Fellesforbundet) er generalsekretær i organisasjonen.

Visentini mener selv han har gode sjanser for å bli valgt. Men om han får støtte fra Norden, vet han ikke.

– De har ikke tatt noen stilling til dette ennå. Jeg håper de ser at jeg har resultater å vise til og at min bakgrunn gjør at de støtter meg. Selv om vi er uenige i spørsmålet om minstelønn, sier han.

Lederen for svensk LO, Susanna Gideonsson, er imidlertid ikke enig med Visentini om at den svenske modellen med kollektivavtale vil være juridisk beskyttet i det nye EU-direktivet om minstelønn.

– EU har tatt seg friheter gjennom traktaten. Fra svensk LO sin side, etter erfaringene fra «Lavaldommen», kan ikke stole på at EU-domstolen havner med samme juridiske konklusjon som politikerne i Brussel, sier hun til FriFagbevegelse.

Laval-dommen, som hun viser til, kom i desember 2008 og dreide seg om vilkårene til utenlandske arbeidstakere under arbeid i Sverige. Dommen var knusende nederlag for europeisk fagbevegelse: Arbeidstakere hadde kun krav på minstelønn, ikke svensk tarifflønn.

På denne bakgrunn kan ikke Gideonsson stole på generalsekretærens ord.

– For oss blir det tomme ord når han sier at innføring av minstelønn i EU ikke får konsekvenser for de som har kollektiv lønnsdannelse. Direktivet om minstelønn er ikke rettslig prøvet i EU-domstolen. Men jeg er glad for holdningen til både den forrige og den kommende regjeringen i Sverige, som ikke har noen intensjon om å endre på den svenske lønnsdannelsen, sier Susanna Gideonsson.