NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.
Ole Palmstrøm
Minstelønn i Europa:
Nå kommer EU-loven om minstelønn
Et forslag til EU-direktiv om lovfestet minstelønn vil bli lagt fram av EU-kommisjonen 28. oktober. Nordisk fagbevegelse er kritisk.
ragnhild@lomedia.no
Den opprinnelige planen har hele tiden vært at EU-kommisjonen – EUs «regjering» – skulle legge fram et forslag til en ny EU-lov om minstelønn den 28. oktober.
For to uker siden meldte Svenska Dagbladet at lovforslaget var utsatt til desember. I den siste arbeidsplanen fra kommisjonen er forslaget om «rettferdig minstelønn for arbeidere i EU» imidlertid tatt inn igjen på programmet. Det bekreftet også EUs arbeidskommissær Nicolas Schmit da han møtte svensk og dansk fagbevegelse forrige uke, forteller Heidi Rønne, internasjonal konsulent i Fagbevegælsens Hovedorganisation (FHO), til LO-Aktuelt. Lovforslaget er dermed ventet onsdag denne uken.
Kaller lovteksten «vanntett»
De danske og svenske hovedorganisasjonene møtte Nicolas Schmit onsdag og torsdag forrige uke for å diskutere innholdet i forslaget. Det som nå er klart, er at det vil komme i form av et direktiv – altså en EU-lov – og ikke i form av en ikke-bindende anbefaling til EU-landene, slik det har vært spekulert i tidligere.
– Han sier fortsatt det samme, nemlig at den nordiske modellen er den beste modellen og at EU-kommisjonen ikke ønsker å ødelegge den. Derfor skal det finnes et unntak i direktivet som skal være «water proof», slik at de landene som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn, sier nestleder i svensk LO, Therese Guovelin, til LO-Aktuelt.
Problemet, mener Guovelin, er at det ikke er mulig å lage en lovtekst som er helt vanntett.
– Det er alltid domstolen som vil kunne ha siste ord. Vi vet jo hvordan det gikk i Laval-saken, sier hun.
I Laval-saken fra 2007 tapte svensk fagbevegelse i EU-domstolen i en sak som dreide seg om kamp mot sosial dumping (se faktaboks).
Billigfly i Norge: NHO forsvarer Wizz Airs ankomst i Norge
(Saken fortsetter under bildet)
LØFTE: EU-kommissær Nicolas Schmit, har i møter med dansk og svensk fagbevegelse lovet at de nordiske landene ikke vil bli tvunget til å innføre lovfestet minstelønn.
Aurore Martignoni, EU-kommisjonen
Dansk fagbevegelse urolig
Heller ikke Heidi Rønne, internasjonal konsulent i Fagbevegælsens Hovedorganisation (FHO), lar seg berolige av arbeidskommissærens forsikringer.
– Schmit understreker at EU ikke vil tvinge land til å innføre lovfestet minstelønn dersom de ikke har det allerede. Han sier at lovteksten gir en garanti for at domstolen ikke vil kunne gripe inn. Men en slik garanti kan han ikke gi, sier hun og påpeker at domstolen er og skal være uavhengig.
De nordiske landene har vært sterkt kritiske til forslaget om en EU-lov om minstelønn. En lovfestet minstelønn bryter nemlig med et grunnleggende prinsipp i Norden, om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst, og at dette er noe politikerne ikke skal blande seg opp i.
Selv om tanken er god, frykter de nordiske landene at en lovbestemt minstelønn snarere vil føre til lavere lønn for veldig mange arbeidstakere i Norden. Altså at minstelønna i praksis kan bli et «tak», i stedet for et «gulv».
Innsikt: Derfor er nordisk fagbevegelse mot lovpålagt minstelønn
Unntak
I møtet med dansk fagbevegelse opplyste Nicolas Schmit at direktivet vil være todelt, forteller Heidi Rønne i Fagbevegælsens Hovedorganisation (FHO). Formålet med direktivet er at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn. Én del vil derfor handle om lovfestet minstelønn, og én del om tariffavtaler.
– I lønnsdelen vil det stå at land som har rene kollektivavtalemodeller, for eksempel Danmark og Sverige, ikke kan bli tvunget til å innføre lovfestet minstelønn, forklarer Rønne.
Alle land, også de nordiske, er imidlertid forpliktet til å leve opp til direktivets formål, nemlig at alle arbeidstakere i EU skal ha tilgang til en minstelønn – enten gjennom lovfestet minstelønn eller gjennom tariffavtale, påpeker hun videre.
Men hvordan skal man sikre det i sektorer hvor tariffavtaledekningen er lav? spør Heidi Rønne.
– Da vil man kunne gå til domstolen og si at jeg har ikke adgang til en rettferdig minstelønn, og vi kan risikere at domstolen vil tvinge medlemslandet til å innføre supplerende lovgivning, forklarer Rønne.
Lønnsoppgjøret 2020: På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner
70 prosent tariffavtaledekning
Direktivet skal også inneholde et konkret mål om 70 prosent tariffavtaledekning. Medlemsstater med en tariffavtaledekning under dette nivået vil bli pålagt å sette i verk tiltak, lage en handlingsplan for å promotere kollektive forhandlinger og utarbeide et regelverk for kollektive forhandler, forteller Heidi Rønne.
– Det er i strid med vår nordiske modell og prinsippet om organisasjonsfrihet dersom staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være. I Danmark, men også i Sverige og Norge, er det partene som løser utfordringer med hensyn til å øke tariffavtaledekningen. Hvis en virksomhet ikke vil inngå tariffavtale, kan vi varsle konflikt mot dem. Men det er ikke noe regjeringen skal blande seg i, sier hun.
Full splittelse om minstelønn: Frykter alvorlig skade på den nordiske modellen
Konsekvenser for Norge
Selv om Norge ikke er medlem i EU, vil et EU-direktiv om minstelønn også få betydning for oss gjennom EØS-avtalen. På hvilken måte er ikke klart før vi kjenner forslaget til lovtekst, understreker Robert Renè Hansen ved LOs Brussel-kontor. Skulle lovteksten sette en grense som binder landene ved 70 prosent tariffavtaledekning, er det bekymringsfullt, mener han. For Norges del er det uklart hvilke praktiske og juridiske konsekvenser en slik grense kan få.
– EU-kommisjonen sier på den ene siden at de ikke skal gripe inn i partenes autonomi. Men å definere en slik grense er per definisjon en inngripen i partenes autonomi. Det er en selvmotsigelse, kommenterer han.
Ifølge Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo finnes det ingen eksakte tall på tariffavtaledekning i Norge. Basert på hva arbeidstakerne selv oppgir, viser de siste tallene fra 2017 en tariffavtaledekning på 69 prosent for offentlig og privat sektor sammenlagt, forteller hun til LO-Aktuelt.
Bemanning: Ny modell for rekruttering av ansatte får fagbevegelsen til å se rødt
Prosessen fortsetter
Svensk LOs Therese Gouvelin understreker overfor LO-Aktuelt at siste ord ikke er sagt med forslaget fra EU-kommisjonen. Lovforslaget skal gjennom Ministerrådet og Europaparlamentet, og dersom et tilstrekkelig antall land bruker såkalte «gule kort», kan Kommisjonen bli nødt til å se på det på nytt, påpeker hun.
– Nå må vi bare se hva som kommer på onsdag, og får må vi fortsette vår kamp, sier hun.
Ordforklaringer
Tariffavtaledekning: Hvor stor andel av arbeidstakerne som er dekket av en tariffavtale.
EU-direktiv: Et EU-direktiv er en EU-lov. Direktivet definerer rammene, og så må medlemslandene selv utforme den spesifikke lovteksten i henhold til disse. Gjennom EØS-avtalen er Norge i utgangspunktet forpliktet til å innføre EU-direktiver som gjelder det indre markedet.
Laval-saken: Saken gikk for EU-domstolen i 2007. Svensk fagbevegelse hadde gjennomført blokadeaksjoner mot det latviske selskapet Laval da de nektet å betale sine latviske arbeidere svensk tarifflønn. Laval trakk saken for retten, og fagbevegelsen tapte da domstolen fant at aksjonene var ulovlige. Dommen ble sett på som et stort nederlag i kampen mot sosial dumping.
Minstelønn i Norge og Europa
• 21 av EUs 27 medlemsland har en lovfestet minstelønn.
• Østerrike, Italia og Kypros, samt de nordiske landene er unntakene.
• I Norge har vi ikke én nasjonal sats for minstelønn, her fastsettes minstelønningene i tariffavtalene.
• For fagbevegelsen i de nordiske landene et viktig prinsipp at det er partene i arbeidslivet, og ikke myndighetene, som styrer lønnsdannelsen.
Ordforklaringer
Tariffavtaledekning: Hvor stor andel av arbeidstakerne som er dekket av en tariffavtale.
EU-direktiv: Et EU-direktiv er en EU-lov. Direktivet definerer rammene, og så må medlemslandene selv utforme den spesifikke lovteksten i henhold til disse. Gjennom EØS-avtalen er Norge i utgangspunktet forpliktet til å innføre EU-direktiver som gjelder det indre markedet.
Laval-saken: Saken gikk for EU-domstolen i 2007. Svensk fagbevegelse hadde gjennomført blokadeaksjoner mot det latviske selskapet Laval da de nektet å betale sine latviske arbeidere svensk tarifflønn. Laval trakk saken for retten, og fagbevegelsen tapte da domstolen fant at aksjonene var ulovlige. Dommen ble sett på som et stort nederlag i kampen mot sosial dumping.
Minstelønn i Norge og Europa
• 21 av EUs 27 medlemsland har en lovfestet minstelønn.
• Østerrike, Italia og Kypros, samt de nordiske landene er unntakene.
• I Norge har vi ikke én nasjonal sats for minstelønn, her fastsettes minstelønningene i tariffavtalene.
• For fagbevegelsen i de nordiske landene et viktig prinsipp at det er partene i arbeidslivet, og ikke myndighetene, som styrer lønnsdannelsen.
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Peggy Hessen Følsvik tar selvkritikk for hele LO-familien for valgkampen.
Jan-Erik Østlie
LO innrømmer: Vi bommet på sakene
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin