Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Samme dag som presidentvalget i USA, skal befolkningen i California stemme over et forslag om å frata ansatte mange sosiale goder og faglige rettigheter.

Uber og andre selskaper i det som kalles gig-økonomien har fremmet forslaget som kalles prop 22.

Utdatert organisering

Uber blir sett på som den internasjonale motoren i gig-økonomien. Med gig-økonomi menes en økonomi basert på at arbeidstakerne får betalt per oppdrag (gig er amerikansk slang for oppdrag).

Uber har etablert seg i 700 byer over hele verden. I 2014 forsøkte det å etablere seg i Norden.

Over 200 millioner dollar, nesten to milliarder kroner bruker selskapene på kampanjen før folkeavstemningen i California. Dette skal være historias dyreste kampanje i forbindelse med en folkeavstemning i hele USA.

I fjor vedtok California det som kalles AB5-loven. En dom i delstatens høyesterett i august slo fast at begrepet «uavhengige entreprenører» bare gjelder arbeidere som «er frie fra ledelse og kontroll». Prop 22 var fremmet før tapet i høyesterett, men etter tapet har Uber og et tilsvarende taxiselskap, Lyft intensivert kampanjen.

«Sjåførene vil ikke være ansatt. Dette er en utdatert måte å organisere arbeidslivet på som er bygd opp gjennom 200 til 300 år. Våre sjåfører er sine egne administrerende direktører, sjefer. De bestemmer selv når de skal jobbe, når de skal ta ferie og når de ikke skal ha ferie. De vil ikke være ansatte som blir styrt av klokka på den tradisjonelle måten», sa administrerende direktør i Uber, Dara Khosrowshahi, da han ble intervjuet av den amerikanske TV-stasjonen CNN om forslaget.

• Han er engelskmannen som sette Uber i knestående. No har han ei åtvaring til Norge

Oljefondet er eier

Det norske oljefondet har investert 2,3 milliarder kroner i Uber og 1,45 milliarder kroner i Lyft.

Robert Reich, tidligere arbeidsminister under Bill Clinton, er en av de skarpeste kritikerne av Prop 22. Han har i en video oppsummert hvilke rettigheter arbeidstakere i California vil miste hvis forslaget går gjennom. De vil miste retten til arbeidsledighets trygd, overtidsbetaling, sykepenger, beskyttelse mot diskriminering og seksuell trakassering og retten til kollektive lønnsforhandlinger.

Reich viser til en undersøkelse fra Berkeley universitet som viser at den garanterte minstelønna vil bli 5,64 dollar (55 NOK) i timen. For ansatte i dag er minstelønna 13 dollar (125 NOK) i timen.

Forskerne bak rapporten sier at man må tilbake til Harry Trumans presidentperiode for å finne en så lav minstelønn. Truman var president i USA fra 1945 til 1953.

Uber og Lyft hevder at minstelønna for deres sjåfører er 15,60 dollar som er 120 prosent av lovbestemt minstelønn.

• Ny arbeidslivslov for delingsøkonomien møter motstand i California

Aldri tjent penger

Ifølge Berkley-forskerne regner ikke Uber og Lyft blant annet ventetid mellom oppdrag som arbeidstid og de tar ikke med utgiftene med å kjøre rundt for å skaffe nye oppdrag med i regnestykket sitt.

«Fakta er at Uber, Lyft (…) og andre selskap betaler hundrevis av millioner dollar på denne avstemningen for å slippe å betale kostnaden for arbeideres rettigheter og beskyttelse.», sier Reich i en video. Han viser til Uber og Lyft har spart til sammen 413 millioner dollar siden 2014 ved ikke å betale arbeidsløshetsforsikring for sine ansatte.

Selskapet ble børsnotert våren 2019. I august 2018 ble det verdsatt til 120 milliarder dollar. Etter at selskapet ble børsnotert har aksjene falt med 30 prosent. En av årsakene til dette er at Uber aldri har tjent penger.

• Uber starter ny bemannings-app som skal skaffe arbeidskraft til alle bransjer

Uforutsigbar betaling

Uber og Lyft er et taxiselskap basert på en app. Via appen kan kundene bestille transport og sjåførene som kjører sine egne biler, får oppdragene. Sjåførene får provisjonsbetalt. Det skiller seg ikke fra andre drosjesjåfører. Men sjåførene får ikke fast betaling per minutt og kilometer de har passasjerer i bilen. I appen ligger det inne en «surge»-funksjon eller dynamiske priser.

Hvis etterspørselen er større en det de aktuelle sjåførene på jobb kan klare å dekke på et visst tidspunkt, øker prisen. Prisen kan tredobles hvis det er stor etterspørsel etter turer. Dette systemet gjør at betalingen bli uforutsigbar. Det fører også til at lengden på arbeidsdagen blir uforutsigbar.

Etter hver tur blir kunden oppfordret til å legge igjen en vurdering av turen. Hvis vurderingen faller, vil det dukke opp færre kjøreoppdrag i appen. «Hvis Uber-sjåførenes gjennomsnittsvurdering faller under en bestemt, men ikke-oppgitt grense, vil de bli advart og potensielt «deaktivert», det vil si sparket (Uber u.å.). Muligheten for «deaktivering» fører ifølge sjåførene jeg intervjuet til at de må tolerere passasjerenes oppførsel, nesten uansett hva de gjør, for å unngå en dårlig vurdering.»

Taxi-liberalisering

Uber er fortsatt etablert i Norge gjennom limousin-servicen Uber Black, men de måtte stanse virksomheten i Uber Pop da den brøt mot reglene for drosjekjøring i Norge. Fra 1. november blir taxinæringen liberalisert. Det er mange som forventer at Uber da forsøker seg på det norske markedet igjen.