Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Rett før sommerferien vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljølovens paragraf 4-3, som handler om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. 

– Dette er en lovendring som virkelig tar arbeidsmiljøet på alvor, sa daværende LO-nestleder Steinar Krogstad.

Men hva er nytt?

Egentlig ingenting, ifølge Bergljot Fuhr Lunde, rådgiver i LO. Likevel mener hun lovendringen er viktig.

Arbeidsmiljøloven stiller et grunnleggende krav om at alle arbeidstakere skal ha «et fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Dette gjelder både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Slik var det med den gamle lovteksten, og slik er det med den nye. Den nye loven innebærer derfor ingen nye rettigheter for arbeidstakere.

Når LO likevel mener lovendringen er viktig, er det fordi den nye lovteksten gjør det enklere for ledere, tillitsvalgte og verneombud å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø egentlig er.

Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Da Sintef for noen år siden kartla hvordan norske virksomheter forstår og jobber med psykososialt arbeidsmiljø, fant forskerne at mange, både ledere og ansatte, syntes det var vanskelig å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø dreier seg om.

– Selv innad i samme virksomhet manglet det ofte en felles forståelse av hva psykososialt arbeidsmiljø er, forteller Lunde.

Mange pekte på trivselstiltak som felleslunsjer, fredagskake og turer. Men selv om dette kan være viktige velferdstiltak, handler psykososialt arbeidsmiljø først og fremst om selve arbeidet og hvordan dette organiseres, påpeker LO-rådgiveren.

– Veldig enkelt forklart handler psykososialt arbeidsmiljø om hvordan du opplever arbeidshverdagen din og samspillet med kollegaer, ledere og andre du møter i jobben. Har du ressursene du trenger til å utføre oppgavene dine? Har du ledere som støtter deg i arbeidet? Får du tydelige og klare beskjeder om hva som forventes av deg?

Organisering og planlegging

Den nye lovteksten presiserer at arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder på det psykososiale området. Videre konkretiserer og utdyper den lovens krav.

– For første gang nevnes det i arbeidsmiljøloven at arbeidet skal «organiseres, planlegges og gjennomføres» på en måte som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, forteller Lunde.

I den gjeldende loven nevnes trakassering, vold og trusler som faktorer arbeidstakere skal beskyttes mot. Dette er selvsagt viktig, men for de fleste av oss er vold og trakassering heldigvis ikke en del av hverdagen.

Den nye lovteksten lister opp flere eksempler på mer hverdagslige arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgivere må jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø, blant annet arbeidsmengde, tidspress og emosjonelle belastninger. Dette er faktorer som har vel så stor betydning for helsa til arbeidstakere flest.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser for eksempel at:

• Fire av ti norske arbeidstakere opplever å ha for mye å gjøre på jobb.

• En av fire har lav jobbkontroll, altså at de i liten grad kan påvirke oppgaver, arbeidstempo eller hvordan jobben skal utføres.

• En av fem opplever høye emosjonelle krav i jobben.

– Dårlig organisert arbeid fører til dårlig psykososialt arbeidsmiljø, sier Bergljot Fuhr Lunde.

– Vårt mål har vært at en skulle kunne slå opp på «krav til det psykososiale arbeidsmiljøet» i arbeidsmiljøloven og forstå hva dette handler om. Det har blitt mye tydeligere og mer pedagogisk med den nye lovteksten.

Kan gi fysiske og psykiske plager

Psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager står for mye av sykefraværet i Norge. Forskning fra Stami viser hvordan en stor del av dette sykefraværet kan knyttes negative psykososiale faktorer som lav jobbkontroll, høyt arbeidspress og høye emosjonelle krav.

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan nemlig også slå ut i fysiske plager.

– Et typisk eksempel er at stress kan gi vondt i nakken. Mange arbeidsplasser tilbyr stressmestringskurs. Men det er egentlig bare å gjøre noe med symptomene, sier Lunde.

Emosjonelle krav handler om å forholde seg til egne og andres følelser på jobb, for eksempel å måtte opptre profesjonelt i møte med mennesker i sorg eller krise. Høye emosjonelle krav kan over tid øke risikoen for psykiske plager og sykefravær.

Samtidig vet vi at positive faktorer som støttende ledelse og selvbestemmelse i hvordan man utfører arbeidet, kan være med på å forebygge sykefravær.

Ingen uttømmende liste

Selv om den nye loven lister opp flere faktorer som har betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet, er dette fortsatt bare eksempler. Også andre forhold kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Som arbeidstaker har en krav på beskyttelse mot alle uheldige fysiske eller psykiske belastninger i arbeidet, understreker Lunde.

Så hva gjør man som tillitsvalgt dersom det psykososiale arbeidsmiljøet er dårlig på arbeidsplassen?

Bergljot Fuhr Lunde råder tillitsvalgte og verneombud til å gå i dialog med ledelsen, vise til lovens krav og sammen diskutere hvordan det konkret kan følges opp i arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å kartlegge og vurdere alle farer og risikoforhold på arbeidsplassen. Det gjelder også psykososiale og organisatoriske forhold. Den nye loven peker på noen faktorer en slik kartlegging bør se nærmere på.