ANNE SIRI RENÅ

anne.siri@lomedia.no

Sahar Vardi er en av minst 280 israelere som er dømt til fengselsstraff fordi de har nektet å delta i Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.

Tallet kommer fra Mot til å nekte, en bevegelse for israelske soldater og offiserer som nekter å tjenestegjøre i de okkuperte områdene.

Vardi jobber for en amerikansk organisasjon som motvirker militarisering og setter søkelyset på israelsk våpenhandel. Hun hun glad for boikott-støtten fra norsk fagbevegelse.

Vi møter henne først i Norge, på foredragsturné i forbindelse med Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.

Et par uker senere treffer vi henne i Tel Aviv i Israel.

Reiste til palestinsk område

Vardi har vært involvert i det meste av fredsorganisasjoner siden hun ble klar over den folkerettsstridige okkupasjonen av palestinerne på begynnelsen av 2000-tallet.

Det andre blodige palestinske opprøret – intifadaen – var godt igang. Israelske busser ble sprengt i lufta, rakettangrepene fra Gaza var hyppige.

Vardi vokste opp i en familie som var mot okkupasjonen, og begynte snart å besøke palestinske landsbyer. Hun så muren som de israelske myndighetene bygde i rekordfart, for å sikre Israel mot palestinsk angrep.

Vardi ble raskt med i en felles israelsk og palestinsk motstandsgruppe mot muren.

Traseen for muren følger ikke den internasjonalt aksepterte grensen mellom Israel og Palestina, men går langt inn på palestinsk område. Muren ble erklært ulovlig i 2004 av Den internasjonale domstolen i Haag, FNs øverste rettslige myndighet.

VARER: Å boikotte produkter fra israelske bosettinger er ikke vanskelig i Israel. Det burde vært like enkelt i Norge, mener Sahar Vardi. Her i Jaffa i Tel Aviv.

Anne Siri Renå

Støtte i norsk fagbevegelse

Landsmøtet i Fagforbundet vedtok nylig, mot én stemme, å støtte den palestinske bevegelsen for boikott, de-investeringer og sanksjoner mot Israel (BDS).

I mai vedtok LO-kongressen at LO skal jobbe for internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. Begge vedtakene for å presse fram en slutt på okkupasjonen.

– Det ligger mye håp i dette, sier Vardi.

Selv er hun med i Boycott from Within, en gruppe israelere som støtter palestinere for boikott.

Vardi legger likevel ikke skjul på at det hadde vært et større steg, om det norske pensjonsfondet trakk investeringer fra okkupert område.

NTB skrev nylig at pensjonsfondet i Danmark svartelister fire selskaper som gjør gode penger på israelske bosetninger.

Det norske oljefondet er medeier i alle fire.

• LO skal jobbe for full boikott av Israel
• Fagforbundet støtter palestinsk boikott av Israel
• Over 120 har meldt seg ut av LO i protest mot Israel-boikott

Realistisk?

Det er umulig å boikotte Israel fra innsiden, men en god del israelere boikotter varer produsert i israelske bosettinger, ifølge Vardi.

– Produktene har et eget stempel som lett kan gjenkjennes. En sånn stempling bør dere også kreve å få i Norge, fortsetter hun.

– Er boikott realistisk?

– Boikott-bevegelsen er ennå ung, men den vokste seg stor etter Gaza-angrepet i 2008. Store selskaper endrer holdninger, sier Vardi.

Hun viser også til FNs svarteliste over internasjonale selskaper som er virksomme i bosettingene. De bruker av ressursene som skulle vært økonomien til en annen stat, hevder Vardi. Listen er ennå ikke offentliggjort.

– Det tok noen tiår å endre maktbalansen i Sør-Afrika. Den kan endre seg her også, fortsetter Vardi.

Vardi er også med i den svenske dokumentaren Et annet Jerusalem, som nå ligger ute på NRK.

Husker ikke freden

Venstresiden i Israel får langt mindre plass i offentligheten i dag, enn for bare få år siden, sier Sahar Vardi.

Myndighetene har en interesse av at de skal forsvinne, og dette gjør også noe med folks tro på fred, hevder hun.

– Israelere erindrer knapt tiden da fred virket oppnåelig. Unge i dag husker ikke optimismen som rådet rundt Oslo-prosessen på begynnelsen av 1990-tallet. Folk blir mer høyreorienterte, mener Vardi.

Hun har selv opplevd å få husveggen sin tagget med påskriften «traitor» – «forræder».

I SVART: Hver fredag ettermiddag demonstrerer israelere fra nettverket Women in Black mot okkupasjonen av palestinsk land. Seansen foregår i Vest-Jerusalem.

Anne Siri Renå

Mot militarisering

– I Israel vokser du opp med ideen om at militæret skal beskytte folk, mens palestinerne er fienden som vil drepe deg. Så er du med i demonstrasjoner mot muren og opplever at israelske soldater bruker tåregass mot deg. Holdningene dine utfordres når det er palestinerne som drar deg inn i husene sine og vil beskytte deg, sier Vardi.

Hun mener dette viser at det ikke handler om «good guys» og «bad guys», fortsetter hun.

Mange årsaker

Obligatorisk militærtjeneste er to år for kvinner og tre år for menn i Israel.

Å protestere mot okkupasjonen den ene dagen, og så ha på seg soldatklær den neste, var uaktuelt for Vardi.

Å nekte ble et aktivistisk verktøy.

Som en av svært få, begynte hun tidlig å snakke om at okkupasjonen var årsaken til at hun nektet. De seks prosentene av de vernepliktige som ikke går inn i militæret, påberoper seg såkalt psykologiske årsaker, og slipper unna fengselsstraff.

Under sekkebetegnelsen «psykologiske årsaker» finnes mange ulike grunner; økonomiske, politiske, ideologiske, religiøse og medisinske, ifølge den israelske organisasjonen New Profile, som jobber mot militarisering.

FRED: Spillerommet til israelsk fredsbevegelse blir stadig mindre. Det sier også B'tselem, en stor menneskerettighetsorganisasjon i Israel. Bildet er fra en demonstrasjon i Jerusalem.

Free Jerusalem

19 år gamle unger

– De fleste politikerne våre tilbyr ingen løsning. De trenger at folk lever greit med tingenes tilstand, sånn at de får fortsette i posisjonene sine. Befolkningen betaler prisen, hevder Vardi.

Hun gir soldatene det fulle ansvaret for egne handlinger i tjeneste.

– Men de er også 19 år gamle unger som er utdannet til å tro at dette er noe de må gjøre, fortsetter Vardi.

Hun satt inne i to måneder, tre måneder i varetekt. Til slutt slapp også Vardi ut på grunn av «psykologiske årsaker», forteller hun.

Å fraråde noen å gå inn i militæret, er straffbart. Vardi sier at hun heller skaper forum hvor hun forteller om eget valg.

– For hvert medieoppslag om noen som nekter, desto flere kontakter oss, sier Vardi.

Skaper feil bilde

At rommet for et kritisk sivilsamfunn blir mindre, bekreftes fra den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'tselem.

– Ledende politikere henger ut aktivister og organisasjoner som kritiserer okkupasjonen. Vi sees på som forrædere og blir forsøkt usyngliggjort, hevder Roy Yellin.

Når politikerne skaper feil bilde av hvem sivilsamfunnet er, blir også interessen mindre rundt arbeidet disse organisasjonene gjør. Både fra samarbeidspartnere og fra media, mener Yellin.

The Israeli Information Center for Human Rights in the Occupied Territories (B'tselem) ble etablert i 1989, av akademikere, advokater, journalister og Knesset-medlemmer, ifølge hjemmesidene deres.

De dokumenterer menneskerettighetsbrudd som begås på okkupert palestinsk territorium.

Sahar Vardi hevder det foregår en delegitimering og usynliggjøring av landets venstreside og fredsaktivister i dag. Hun hevder videre at organisasjoner som tidligere var «mainstream» har langt mindre spillerom og nærmest blir stemplet som fiender av staten. Vi har spurt Israels ambassade om dette, men ikke fått svar.