Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Sykkelbud Espen Landgraff håper dette blir slutten på løsarbeidersystemet til Wolt og Foodora.

I fjor vant Landgraff og to andre sykkelbud saken mot Wolt. De hadde saksøkt dem for å få fast ansettelse.

Tingretten ga dem nærmere 900.000 kroner i etterbetaling. I dag møter de på nytt budselskapet i lagmannsretten.

Stor forskjell

Saken startet med at budene i 2024 krevde faste ansettelser fordi de mener de er å regne som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.

Som fast ansatt har du blant annet krav på feriepenger, pensjon, overtidsbetaling og sykepenger.

I dag regnes Wolt-budene som selvstendige oppdragstakere. Da må budene dekke disse rettighetene selv.

Med Fellesforbundet i ryggen bestemte de seg for å saksøke Wolt. Landgraff mener at Wolt har all makt og kontroll over budene.

Ved å klassifisere dem som selvstendige oppdragstakere, skyver selskapet all risiko og kostnader over på budene, mener Landgraff.

Sammen med Landgraff, er det Orlin Mitkov Ognyanov og Yechezkel Yehudah Dominitz som saksøker budselskapet.

Landgraff sier han gleder seg til saken kommer i gang i lagmannsretten. Han er optimistisk på vegne av budene og Fellesforbundet.

– Vi håper at vi endelig kan få en rettskraftig dom på at det ikke lenger skal være mulig å omgå alle lover og regler i arbeidslivet med et pennestrøk, sier Landgraff til LO-Aktuelt.

Prinsipiell avklaring

Kristin Alsos, forskningssjef hos Fafo, sier at hvis budene blir definert som arbeidstakere, vil de få rettigheter etter arbeidsmiljøloven.

– Dette kan bli en viktig prinsipiell avklaring innenfor en ny bransje og en ny måte å organisere virksomheter på, og som har vokst fram de siste årene, sier Alsos.

Hvis budene vinner fram i lagmannsretten, tror Alsos at det først og fremst det vil få betydning for de budene som nå saksøker Wolt.

– Men hvis det blir dratt opp noen klare prinsipper, så må også andre selskaper se på egen virksomhet og hvordan de organiserer den, sier hun.

I april i fjor vant de tre sykkelbudene fram mot Wolt i Oslo tingrett.

I dommen står det at alle de tre som saksøkte Wolt, skal ha faste ansettelser med ulik stillingsprosent.

Tingretten konkluderte med at budene skal ha etterbetalt overtidsbetaling, feriepenger og helligdagsgodtgjørelse, i tillegg til 25.000 hver i oppreisningserstatning, ifølge dommen.

Til sammen dreide det seg om nærmere 900.000 kroner i etterbetaling.

Les også: Sykkelbud hadde 12.000 matleveringer i fjor

Ikke enstemmig dom

Oslo tingrett var delt i sin vurdering om budene er å regne som ansatte framfor selvstendige oppdragstakere. Det ble en dissens 2 mot 1.

«Wolt mener dommen bygger på både en feil vurdering av bevisene og feil lovanvendelse», skrev Christian Kamhaug kommunikasjonssjef i Wolt, da selskapet besluttet å anke dommen fra tingretten.

Kamhaug sa den gang at flertallet av budene i Wolt i Norge har gitt uttrykk for at de ønsker å bevare fleksibiliteten og friheten de har som oppdragstakere.

Christian Kamhaug skriver til LO-Aktuelt at Wolt ønsker lagmannsrettens behandling velkommen.

Der vil selskapet fortsette å fremheve at budene verdsetter fleksibiliteten og selvstendigheten som Wolt-plattformen tilbyr, skriver han.

«Wolt er fortsatt forpliktet til å sikre at budene kan velge når, hvor og hvordan de jobber – på sine egne premisser – samtidig som vi styrker fordelene og beskyttelsen som er tilgjengelig for dem», skriver Kamhaug.

Aktuelt: Nå kan du spare mer til pensjon selv

Christian Kamhaug i Wolt Norge fremhever at budene setter pris på fleksibiliteten og selvstendigheten de har med dagens ordning.

Wolt

Kan ende i Høyesterett

I 2024 ble arbeidstakerbegrepet styrket i arbeidsmiljøloven.

Det ble endret til å inneholde en såkalt presumsjonsregel.

Det betyr at det er oppdragsgiveren, som Wolt, som må bevise at budene faktisk er selvstendige oppdragstakere og ikke arbeidstakere.

Fafo-forsker Alsos sier at det ikke er utenkelig at Wolt-saken ender opp i Høyesterett, alt etter hvor klar dommen fra lagmannsretten blir.

– Det at dette er en relativt ny måte å organisere en virksomhet på, og at reglene er endret, kan gjøre at det er behov for en avklaring fra Høyesterett, mener hun.