Hvert femte år lanserer Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) en rapport som viser hvordan norske arbeidstakere har det på jobb sammenlignet med Europa for øvrig. Nylig kom den siste rapporten, «Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning», der norske data sammenstilles med den store europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen EWCS. Dette er en kjempeundersøkelse der mer enn 43.000 sysselsatte fra 35 land er med, og tegner et bredt bilde av hvordan vi europeere har det på jobben.

Her er ti ting som skiller norske arbeidstakere fra andre europeere:

1. Yrkesdeltakelsen i Norge er høy

79 prosent av befolkningen i Norge var yrkesaktive i 2015. Dette plasserer oss helt i toppsjiktet i Europa. Av 32 europeiske land, er det bare Sveits som har flere i jobb. Snittet i EU er på 70 prosent yrkesaktive.

2. Ni av ti er fornøyde på jobben

Norske arbeidstakere er mer fornøyde med arbeidsforholdene på jobben enn den jevne europeer. I Norge svarer 94 prosent, altså mer enn ni av ti, at de alt i alt er fornøyde med arbeidsforholdene sine. Det gjør oss til Europas mest fornøyde arbeidstakere. Alle de nordiske landene skårer høyt på tilfredshet, mens de sør- og østeuropeiske landene har mindre fornøyde arbeidstakere.

3. Vi har få selvstendig næringsdrivende og få midlertidig ansatte

Kampen mot midlertidige ansettelser vært viktig for fagbevegelsen i Norge. Men sammenligner vi med EU-snittet, er det ingen høy andel midlertidig ansatte i Norge. I Norge er åtte prosent av de sysselsatte i midlertidige jobber. Gjennomsnittet for EU-landene er på 14 prosent. Norge har også en lavere andel enn flere av landene vi vanligvis sammenlikner oss med, som Finland, Sverige og Nederland der henholdsvis 15, 17 og 20 prosent er på midlertidige kontrakter.

De skandinaviske landene skiller seg ut med relativt få selvstendig næringsdrivende. I Norge utgjør denne gruppen 8 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi Hellas – der mer enn hver tredje yrkesaktive driver egen virksomhet - og Albania der det gjelder fire av ti.

Hver femte ansatte i høyere utdanning er midlertidig

4. Vi har færre lange arbeidsuker

Lange arbeidsuker på 48 timer eller mer er langt mindre vanlig i Norge enn i andre europeiske land. Kun 8 prosent av norske yrkesaktive oppgir å ha så lange arbeidsuker. Sammen med Danmark har Norge dermed den laveste andelen arbeidstakere med lange arbeidsuker av alle landene som er med i undersøkelsen. I nesten alle landene er det flere menn enn kvinner som jobber mer enn 48 timer i uken.

Lengre arbeidsdag gir økt fare for sykdom, ulykker og død

5. Norske arbeidstakere er mer fleksible

Selv om det er en liten andel nordmenn som jobber mer enn 48 timer i uken, er nordmenn ikke ukjent med å jobbe lange dager. Norge er blant de landene hvor det å jobbe mer enn 10 timer i inntil 10 dager i måneden, er mest vanlig. Når vi likevel ikke har spesielt lange arbeidsuker i snitt, forklarer forskerne det med at nordmenn har en stor grad av fleksibilitet i arbeidet. Mange har mulighet til å jobbe intensivt i noen dager for så å ta en fredag fri for eksempel.

I Norge er det færre arbeidstakere som oppgir at virksomheten bestemmer arbeidstiden uten at de har mulighet for å endre på den, sammenlignet med de fleste andre EU-land. Her er det færre enn fire av ti som oppgir dette, mens det i snitt gjelder seks av ti arbeidstakere i EU.

Ni av ti nordmenn sier at de opplever god balanse mellom arbeid og familie- eller privatliv.

6. Vi omorganiserer oftere

I Norge er vi godt vant til omorganiseringer på jobben. Sammen med de andre nordiske landene er vi blant dem som oftest opplever organisatoriske endringer. Hver tredje nordmann har vært gjennom slike endringer på jobb i løpet av de siste tre årene.

7. Tempoet er høyere, men vi har også større kontroll over arbeidet

Det er en litt høyere andel av arbeidstakerne i Norge som oppgir at de har et veldig høyt arbeidstempo på jobben, sammenlignet med gjennomsnittet av EU-landene. Nesten fire av ti nordmenn sier de har et høyt arbeidstempo tre firedeler av tiden eller mer. Til gjengjeld er Norge blant de fem landene i Europa med størst selvbestemmelse på jobben. Det betyr at nordmenn i større grad enn arbeidstakere i de fleste andre europeiske land selv kan endre rekkefølgen på oppgavene, bestemme arbeidsmetoder og regulere arbeidstempoet.

– Lærerne må få mer kontroll over sine arbeidsoppgaver

8. Vi har mer innflytelse på jobb

Norske yrkesaktive har klart større medbestemmelse på jobb enn EU-snittet. Seks av ti nordmenn svarer at de blir konsultert før det settes mål for arbeidet deres, og 55 prosent svarer at de kan påvirke avgjørelser som er viktige for jobben de gjør. Sammenligner vi med snittet av EU-landene er andelen henholdsvis 46 prosent og 47 prosent.

9. Norske arbeidstakere er mer utsatt for vold og trusler

Sammenlignet med resten av Europa har nordmenn det generelt sett bra på jobben. Men på ett område skiller vi oss særlig negativt ut. Norske arbeidstakere oppgir i større grad at de utsettes for vold og seksuell trakassering på jobben. Særlig gjelder dette norske kvinner. Hver tiende norske kvinne oppgir at hun har vært utsatt for ydmykende oppførsel, og rundt 5 prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb i løpet av den siste måneden.

Flere opplever vold og trusler på jobben

10. Vi har det høyeste sykefraværet

I oversikten over landene med flest sykefraværsdager troner Norge aller øverst. I løpet av siste 12 måneder har norske arbeidstakere i snitt rundt 10 dager sykefravær. Det er om lag fire dager mer enn snittet for EU-landene. Samtidig som vi har det høyeste sykefraværet, sier norske yrkesaktive i mindre grad enn i mange andre land at arbeidet påvirker helsen negativt. Åtte av ti nordmenn oppgir å ha god eller veldig god helse, noe som plasserer oss omtrent midt på treet i europeisk sammenheng. Forskerne påpeker at sykefravær er komplekst, og at forskjeller i sykefravær kan skyldes flere faktorer enn bare helse – som sykelønnsordninger og toleranse for fravær.