Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

For tre år siden kom det nye bestemmelser inn i likestillingsloven.

Den såkalte aktivitets- og redegjørelsesplikten gir arbeidsgiver en plikt til å arbeide aktivt for å «fremme likestilling og å motarbeide diskriminering» ute på arbeidsplassene.

Men en undersøkelse blant LO-tillitsvalgte tyder på at loven ikke følges opp godt nok, ifølge LO.

I loven står det at arbeidet skal skje i samarbeid med tillitsvalgte og de ansattes representanter. Det ser ut til å være mer unntaket enn regelen.

Mye lest: Joar ble diskriminert fordi han var for gammel

– Altfor lave tall

De tillitsvalgte ble blant annet bedt om å ta stilling til utsagnet: «Jeg eller andre tillitsvalgte samarbeider med arbeidsgiver om det lovpålagte likestillingsarbeidet i virksomheten».

Her svarer bare én av tre at de er helt eller delvis enige i denne påstanden.

Videre svarer kun en av fire at det er satt i gang tiltak for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering på arbeidsplassen.

– Dette er altfor lave tall, sier førstesekretær i LO, Julie Lødrup.

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten er et veldig viktig likestillingsverktøy som forhåpentlig vil virke effektivt dersom det blir brukt, kommenterer hun.

Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på vegne av LO. I underkant av 1150 tillitsvalgte har svart.

Bare 15 prosent av de tillitsvalgte i kommunal og fylkeskommunal sektor sier det er gjennomført lovpålagt kartlegging av lønnsforskjeller. – Det er veldig lavt. Vi må jo forutsette at kommunene følger loven, sier Julie Lødrup.

Jan-Erik Østlie

Arbeidsgivers ansvar

Om det lovpålagte arbeidet ikke finner sted overhodet, eller om arbeidsgiverne bare lar være å involvere de tillitsvalgte, gir ikke undersøkelsen noe svar på. Begge deler er alvorlig nok, mener Julie Lødrup.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at tillitsvalgte blir inkludert.

– Det skal ikke være nødvendig at tillitsvalgte tar initiativet. Tillitsvalgte skal være med i likestillingsarbeidet gjennom det ordinære medbestemmelsesapparatet, påpeker hun.

Kommunene kartlegger ikke

Offentlige virksomheter og private bedrifter som har 50 ansatte eller mer, er pålagt å kartlegge eventuelle lønnsforskjeller mellom kjønnene. Kartleggingen skal gjennomføres annethvert år.

Likevel svarer bare 15 prosent av de tillitsvalgte i kommunal og fylkeskommunal sektor at det er foretatt en slik kartlegging på deres arbeidsplass.

– Det er veldig lavt. Vi må jo forutsette at kommunene følger loven. Undersøkelsen kan tyde på at arbeidet ikke har kommet ordentlig i gang ennå, sier Lødrup.

Tilsvarende tall for større private bedrifter og for statlig sektor er henholdsvis 25 og 38 prosent. Også det er for dårlig, mener LOs førstesekretær.

Les mer: Blinde Thomas Tvedt har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb

Ventelister på kurs

I 2018 ble fire forskjellige lover slått sammen til én felles likestillings- og diskrimineringslov.

Etter at den nye loven ble vedtatt, har det skjedd mye på likestillings- og diskrimineringsfeltet i arbeidslivet. Blant annet ble aktivitets- og redegjørelsesplikten forsterket fra 1. januar 2020.

Geir Myklebust i Studieforbundet AOF mener de tillitsvalgte er gode på arbeidsmiljøloven og hovedavtalen, men at de ikke kan like mye om likestillings- og diskrimineringsloven.

– Derfor er det viktig at de tillitsvalgte har nok kunnskap når de skal bistå sine medlemmer. Når en sak skal sendes inn til Diskrimineringsnemnda er nettopp det vesentlig for en god behandling. At all mulig dokumentasjon fins vedlagt og at klagen er ført i pennen på en god måte, sier han.

Geir Myklebust i Studieforbundet AOF mener de tillitsvalgte er gode på arbeidsmiljøloven og hovedavtalen, men at de ikke kan like mye om likestillings- og diskrimineringsloven.

Jan-Erik Østlie

Når Diskrimineringsnemnda behandler en klagesak, vurderes saken kun ut fra det skriftlige materialet. De verken intervjuer eller snakker med vedkommende klager. Derfor er presentasjon og dokumentasjon særdeles viktig.

Det mangler imidlertid ikke på interesse. Til AOFs kurs om diskriminering i arbeidslivet er det lange ventelister, forteller Myklebust.

Fellesforbundet styrker opplæringen

At det er et stort behov for kursing og opplæring, erfarer også Fellesforbundet.

Derfor har forbundet satt i gang med å utvikle sitt eget kursopplegg for de tillitsvalgte i alle ledd av organisasjonen. Onur Safak Johansen er faglig sekretær i organisasjonsavdelingen i Fellesforbundet, og ansvarlig for prosjektet.

– Bakgrunnen for vedtaket om å styrke arbeidet mot diskriminering og for likestilling, er at Fellesforbundets organisasjon er ikke godt nok opplært i likestillingslovverket og hvordan man behandler denne type saker, forteller Johansen.

Fellesforbundet er i gang med å utvikle et eget kursopplegg i diskriminering, forteller Onur Safak Johansen.

Sissel M. Rasmussen

Fellesforbundet vil kjøre opplæring i alle ledd av organisasjonen, med ulike opplegg for klubber, avdelinger og ansatte. Formålet er å sikre medlemmene i forbundet en bedre beskyttelse mot diskriminering, og å sette de tillitsvalgte i stand til å jobbe aktivt med likestillingsarbeid på arbeidsplassene.

– Gjennom dette blir de tillitsvalgte tryggere på sin rolle om de skal bistå et medlem som søker hjelp om de mener seg diskriminert i en sak, sier Johansen.

Les mer: Diskriminering på jobb? Dette kan tillitsvalgte gjøre