Få tillitsvalgte jobber aktivt med likestilling, viser ny undersøkelse. Tallene er altfor lave, mener LOs førstesekretær Julie Lødrup.
Jan-Erik Østlie
Ny undersøkelse:
Tre av fire arbeidsplasser følger ikke loven om å jobbe for likestilling
Bare én av fire tillitsvalgte oppgir at det er satt i gang tiltak for å hindre diskriminering på arbeidsplassen. – Altfor lave tall, mener LO.
ragnhild@lomedia.no
sissel@lomedia.no
For tre år siden kom det nye bestemmelser inn i likestillingsloven.
Den såkalte aktivitets- og redegjørelsesplikten gir arbeidsgiver en plikt til å arbeide aktivt for å «fremme likestilling og å motarbeide diskriminering» ute på arbeidsplassene.
Men en undersøkelse blant LO-tillitsvalgte tyder på at loven ikke følges opp godt nok, ifølge LO.
I loven står det at arbeidet skal skje i samarbeid med tillitsvalgte og de ansattes representanter. Det ser ut til å være mer unntaket enn regelen.
Mye lest: Joar ble diskriminert fordi han var for gammel
– Altfor lave tall
De tillitsvalgte ble blant annet bedt om å ta stilling til utsagnet: «Jeg eller andre tillitsvalgte samarbeider med arbeidsgiver om det lovpålagte likestillingsarbeidet i virksomheten».
Her svarer bare én av tre at de er helt eller delvis enige i denne påstanden.
Videre svarer kun en av fire at det er satt i gang tiltak for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering på arbeidsplassen.
– Dette er altfor lave tall, sier førstesekretær i LO, Julie Lødrup.
– Aktivitets- og redegjørelsesplikten er et veldig viktig likestillingsverktøy som forhåpentlig vil virke effektivt dersom det blir brukt, kommenterer hun.
Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på vegne av LO. I underkant av 1150 tillitsvalgte har svart.
Bare 15 prosent av de tillitsvalgte i kommunal og fylkeskommunal sektor sier det er gjennomført lovpålagt kartlegging av lønnsforskjeller. – Det er veldig lavt. Vi må jo forutsette at kommunene følger loven, sier Julie Lødrup.
Jan-Erik Østlie
Arbeidsgivers ansvar
Om det lovpålagte arbeidet ikke finner sted overhodet, eller om arbeidsgiverne bare lar være å involvere de tillitsvalgte, gir ikke undersøkelsen noe svar på. Begge deler er alvorlig nok, mener Julie Lødrup.
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at tillitsvalgte blir inkludert.
– Det skal ikke være nødvendig at tillitsvalgte tar initiativet. Tillitsvalgte skal være med i likestillingsarbeidet gjennom det ordinære medbestemmelsesapparatet, påpeker hun.
Kommunene kartlegger ikke
Offentlige virksomheter og private bedrifter som har 50 ansatte eller mer, er pålagt å kartlegge eventuelle lønnsforskjeller mellom kjønnene. Kartleggingen skal gjennomføres annethvert år.
Likevel svarer bare 15 prosent av de tillitsvalgte i kommunal og fylkeskommunal sektor at det er foretatt en slik kartlegging på deres arbeidsplass.
– Det er veldig lavt. Vi må jo forutsette at kommunene følger loven. Undersøkelsen kan tyde på at arbeidet ikke har kommet ordentlig i gang ennå, sier Lødrup.
Tilsvarende tall for større private bedrifter og for statlig sektor er henholdsvis 25 og 38 prosent. Også det er for dårlig, mener LOs førstesekretær.
Les mer: Blinde Thomas Tvedt har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb
Ventelister på kurs
I 2018 ble fire forskjellige lover slått sammen til én felles likestillings- og diskrimineringslov.
Etter at den nye loven ble vedtatt, har det skjedd mye på likestillings- og diskrimineringsfeltet i arbeidslivet. Blant annet ble aktivitets- og redegjørelsesplikten forsterket fra 1. januar 2020.
Geir Myklebust i Studieforbundet AOF mener de tillitsvalgte er gode på arbeidsmiljøloven og hovedavtalen, men at de ikke kan like mye om likestillings- og diskrimineringsloven.
– Derfor er det viktig at de tillitsvalgte har nok kunnskap når de skal bistå sine medlemmer. Når en sak skal sendes inn til Diskrimineringsnemnda er nettopp det vesentlig for en god behandling. At all mulig dokumentasjon fins vedlagt og at klagen er ført i pennen på en god måte, sier han.
Geir Myklebust i Studieforbundet AOF mener de tillitsvalgte er gode på arbeidsmiljøloven og hovedavtalen, men at de ikke kan like mye om likestillings- og diskrimineringsloven.
Jan-Erik Østlie
Når Diskrimineringsnemnda behandler en klagesak, vurderes saken kun ut fra det skriftlige materialet. De verken intervjuer eller snakker med vedkommende klager. Derfor er presentasjon og dokumentasjon særdeles viktig.
Det mangler imidlertid ikke på interesse. Til AOFs kurs om diskriminering i arbeidslivet er det lange ventelister, forteller Myklebust.
Fellesforbundet styrker opplæringen
At det er et stort behov for kursing og opplæring, erfarer også Fellesforbundet.
Derfor har forbundet satt i gang med å utvikle sitt eget kursopplegg for de tillitsvalgte i alle ledd av organisasjonen. Onur Safak Johansen er faglig sekretær i organisasjonsavdelingen i Fellesforbundet, og ansvarlig for prosjektet.
– Bakgrunnen for vedtaket om å styrke arbeidet mot diskriminering og for likestilling, er at Fellesforbundets organisasjon er ikke godt nok opplært i likestillingslovverket og hvordan man behandler denne type saker, forteller Johansen.
Fellesforbundet er i gang med å utvikle et eget kursopplegg i diskriminering, forteller Onur Safak Johansen.
Sissel M. Rasmussen
Fellesforbundet vil kjøre opplæring i alle ledd av organisasjonen, med ulike opplegg for klubber, avdelinger og ansatte. Formålet er å sikre medlemmene i forbundet en bedre beskyttelse mot diskriminering, og å sette de tillitsvalgte i stand til å jobbe aktivt med likestillingsarbeid på arbeidsplassene.
– Gjennom dette blir de tillitsvalgte tryggere på sin rolle om de skal bistå et medlem som søker hjelp om de mener seg diskriminert i en sak, sier Johansen.
Les mer: Diskriminering på jobb? Dette kan tillitsvalgte gjøre
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
• Alle norske virksomheter har en plikt til å jobbe aktivt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette står i likestillingslovens §26.
• Denne plikten gjelder alle diskrimineringsgrunnlagene som er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven, ikke bare likestilling mellom kjønnene.
• Det er først og fremst arbeidsgiver som er ansvarlig for å gjennomføre dette arbeidet, men i lovteksten står det presisert at arbeidet skal skje i samarbeid med tillitsvalgte og de ansattes representanter.
• Hvor omfattende denne plikten er, avhenger av om det er en offentlig eller privat virksomhet, og av virksomhetens størrelse.
• Alle offentlige virksomheter og alle private virksomheter med 50 ansatte eller flere skal jobbe med likestilling og diskriminering etter en bestemt metode som loven fastsetter.
Aktivitetsplikten innebærer blant annet at arbeidsgiver annethvert år skal kartlegge lønnsforskjeller mellom kjønnene og ufrivillig deltid. Arbeidsgiver er også pålagt å undersøke om det finnes risiko for diskriminering i virksomheten.
Redegjørelsesplikten sier at arbeidsgiver skal redegjøre for likestillingen i virksomhetens årsberetning eller årsrapport.
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
• Alle norske virksomheter har en plikt til å jobbe aktivt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette står i likestillingslovens §26.
• Denne plikten gjelder alle diskrimineringsgrunnlagene som er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven, ikke bare likestilling mellom kjønnene.
• Det er først og fremst arbeidsgiver som er ansvarlig for å gjennomføre dette arbeidet, men i lovteksten står det presisert at arbeidet skal skje i samarbeid med tillitsvalgte og de ansattes representanter.
• Hvor omfattende denne plikten er, avhenger av om det er en offentlig eller privat virksomhet, og av virksomhetens størrelse.
• Alle offentlige virksomheter og alle private virksomheter med 50 ansatte eller flere skal jobbe med likestilling og diskriminering etter en bestemt metode som loven fastsetter.
Aktivitetsplikten innebærer blant annet at arbeidsgiver annethvert år skal kartlegge lønnsforskjeller mellom kjønnene og ufrivillig deltid. Arbeidsgiver er også pålagt å undersøke om det finnes risiko for diskriminering i virksomheten.
Redegjørelsesplikten sier at arbeidsgiver skal redegjøre for likestillingen i virksomhetens årsberetning eller årsrapport.
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Colourbox.com
Sommerferie: Dette har du krav på – og dette bestemmer sjefen
Morten Holm / NTB