Harald Henmo

harald@lomedia.no

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Magasinet for fagorganiserte var i Finland i fjor sommer for å høre om hva som var blitt oppnådd etter en hel vinter med politiske streiker mot den nye regjeringen.

Sommeren 2023 tok Petteri Orpo over, i en koalisjonsregjering der de konservative blant annet hadde med seg ytre høyre-partiet Sannfinnene.

Den satte umiddelbart i gang med et «reform»-arbeid Finland ikke hadde sett maken til i moderne tid. I tillegg til vanlige høyretiltak som kutt i trygdesatsene og den slags, var det også en hel strøm av angrep på tilkjempede rettigheter i arbeidslivet.

Blant de mest radikale var innskrenkning av streikeretten, i tillegg til svekkelsen av stillingsvernet.

Svaret vi fikk den gangen var enkelt og nedslående. Det som var oppnådd med politiske streikene var – ingenting. Null og niks. Regjeringen firte ikke en tomme.

Så da var det over til plan B: Å forsøke å få disse rettighetene inn i tariffavtalene, der de ikke var fra før. Og å beholde dem der de var det.

Og da måtte det nye streiker til.

Uavgjort og tap

Et av de mest kontroversielle punktene i regjeringens politikk er oppsigelsesvernet.

Der det tidligere skulle «tungtveiende» grunner til for å si opp noen, skal det nå bare «relevante» grunner til. Ifølge loven.

– Men vi hadde punktet om «tungtveiende grunner» i tariffavtalen, og det beholdt vi, i tillegg til noen andre rettigheter, sier Mika Häkkinen, leder for organisasjonsenheten i industriforbundet Teollisuusliitto.

Serviceforbundet PAM hadde ikke dette i sine tariffavtaler, og fikk heller ikke forhandlet det inn.

– Og hva som er konsekvensene av det, vet vi ikke før neste år, sier forhandlingssjef Sirpa Leppäkangas.

Sirpa Leppäkangas i PAM – forbundet for blant annet hotell og restaurant – tror konsekvensen av lovendringene først vil bli klare etter noen runder i retten.

ERLEND ANGELO

Næringsmiddelforbundet SEL, derimot, hadde det – og beholdt det. Det meste av oppgjøret ble heller brukt på å beholde et særegent nattillegg.  

– Vi beholdt det viktigste, selv om vi måtte gi fra oss noe på enkelte avtaler, sier infosjef Karoliina Öystilä.

– Og det er klart: Det ville vært bedre om vi kunne forhandle om nye goder i stedet for å kjempe for å beholde de vi allerede har. Men det er lenge siden vi har kunnet det.

Streik, streik og misnøye

– Vi streiket to ganger sammen med alle i SEL. Og en gang lokalt, forteller Hannu Siira.

– Og det var flere her som sa at de gjerne skulle streiket både mer og lenger.

Siira er klubbleder på Vaasanbakeri i Vantta utenfor Helsinki. Der lager de blant annet rugbrødet Ruispalat – Finlands mest solgte brød, får vi vite når vi får både en grundig innføring og omvisning i bedriften av bedriftsledelsen.

Vi venter i det lengste før vi spør ledelsen hva den egentlig syns om disse streikene, og hvordan stemningen er nå.

– Vel, vi snakket jo om at det er viktig å huske på at vi skulle jobbe sammen etterpå, sier produksjonssjef Kari Nylander.

– Da er det jo dumt å brenne alle broer.

Bakerne på Vaasan lager Ruispalat – et meget populært brød i Finland.

Erlend Angelo

Det unngikk man, men stemningen i bransjen har vært temmelig het, forteller klubbleder Siira når omvisningen er ferdig og vi har lukket oss inne på klubbkontoret.

– Forhandlingene foregikk mellom SEL og arbeidsgiverorganisasjonen ETL, og både Vaasan og det andre store industribakeriet Fazer sa at de egentlig ikke støttet kravene til ETL. Men det tror vi jo hva vi vil om …

Nattillegg

I det gamle lovverket hadde bakeriansatte 100 prosent overtidstillegg for nattarbeid.

Dette ble fjernet av Orpo-regjeringen, med begrunnelsen at bakerne heller kunne få overtidsbestemmelsene inn i tariffavtalen som alle andre.

Vinterens forhandlinger – og streiker – handlet mye om dette. For vel klarte man å få tillegget inn i tariffen, men da skulle jo arbeidsgiverne ha noe annet «til gjengjeld».

– Nattillegget er veldig viktig for oss. Det er jo grunnen til at folk i bransjen tjener ok, selv om grunnlønna er lav, sier verneombud Marko Pitkänen, som har blitt med på klubbkontoret.

Bakeri-tillitsvalgte Hannu Siira og Marko Pitkänen er ikke fornøyd med utviklingen i Finland.

Erlend Angelo

– Og folk hadde jo en slags plan basert på hva de antok de ville tjene resten av livet. Så det kunne ikke bare endres sånn uten videre.

Det ble det ikke. Men til gjengjeld måtte bakerne blant annet gi fra seg noe av lørdagstillegget, samt et eldretillegg, og godta en «liberalisering» av normalarbeidsdagen.

Det endelige forslaget fra mekleren gikk gjennom med 20 mot 13 stemmer i SELs representantskap. Der sitter både Pitkänen og Siira (som er med i forbundsstyret) og begge var blant dem som stemte nei.

Så hva tror dere: Er medlemmene fornøyd med oppgjøret?

– Nei, svarer Pitkänen kontant.

Koordinering og frontfag

I fjor ble vi fortalt at forbundene denne gangen skulle koordinere tariffoppgjøret seg imellom i mye større grad enn før.

Det ville være helt nødvendig for å forhandle mot det som oppfattes som et angrep fra regjeringen på en samlet fagbevegelse.

Første forbund ut var industriforbundet Teollisuusliitto, som gikk ut med et krav om ti prosent lønnsøkning på alle tariffavtaler over to år – samt blant annet at oppsigelsesvernet skulle tariffestes.

– Vi begynte i november, og forhandlet i uker og måneder, forteller Mika Häkkinen.

Mika Häkkinen, industritillitsvalgt i Finland.

Erlend Angelo

– Vi tok ut 40.000 i éndagsstreiker i desember, og 1.000 stykker i streik hver uke i seks uker i januar og februar.

– Egentlig hadde vi planer om å fortsette dette fram til sommeren, men etter 24 møter hos Riksmekleren kom vi til enighet i slutten av februar. Det aller siste vi ble enige om, var lønn.

Resultatet ble et generelt tillegg på 7,8 prosent over tre år, noe som har fungert som frontfag og mal for de andre forbundene. Mindre enn kravet, men Häkkinen sier seg likevel sånn noenlunde fornøyd.

– Det er uansett reallønnsvekst, så siden vi fikk gjennom andre ting, er det en seier. Hadde det bare vært lønnstillegget, ville det ikke vært det.

Sann tilbakegang

I vårens lokalvalg gikk Sannfinnene kraftig tilbake.

Det ytterliggående høyrepartiet har vært jokeren i den finske kontrarevolusjonen i arbeidslivet, noe det hadde bedyret på forhånd at det ikke skulle være.

Det skulle ikke ta fra finske arbeidsfolk noen rettigheter, sa det.

Så finsk politikk er i spill, og mens vi sitter på møte med Sirpa Leppäkangas og de andre i forhandlingsledelsen i PAM, kommer lobbyist Elin Blomqvist-Valtonen inn fra et møte i Riksdagen og forteller at dette med det svekkede oppsigelsesvernet og den slags kanskje ikke er helt avgjort likevel.

Sannfinnene har fått kalde føtter etter tilbakegangen, og Orpo-regjeringens forslag om karensdag ved sykdom, for eksempel, er trukket tilbake.

– Når det gjelder de andre tingene, som begrensningene på retten til sympatistreik, og der det enkelte medlemmet kan få bot for ulovlig streik, så er vi fortsatt usikre på hva det vil bety helt konkret. Der må vi vente på rettspraksis, sier Leppäkangas.

Flaut forbilde

Grunnen til at vi har fulgt så nøye med på Finland de siste par årene, er selvsagt at situasjonen der fort kan bli situasjonen her hjemme etter høstens valg.

Før det norske stortingsvalget i 2013 – da det gikk mot, og ble borgerlig seier – snakket flere forbund om hvordan de kunne bli nødt til å snu historien på hodet:

Der fagbevegelsen ofte skryter av at alles rettigheter i arbeidsmiljøloven først er kjempet gjennom av fagorganiserte i tariffavtalene, måtte man nå kanskje forhandle dem tilbake – eller egentlig på nytt.

Bortsett fra en forhatt (fra fagbevegelsens side) åpning for mer midlertidige ansettelser, ble det ikke den store lovraseringen den gangen.

Men ting kan fort bli annerledes om Høyre og Frp og Venstre får makten igjen, ikke minst hvis de lar seg inspirere av Finland.

Jami Lehto i samtale med Mira Koskinen.

ERLEND ANGELO

Noe alle vi møter der (som riktignok alle er en del av fagbevegelsen) insisterer på at Norge ikke bør gjøre.

«Ikke gjør som oss», og «pass dere, så det ikke går som hos oss» er gjennomgangsmelodien.

Eller som Jami Lehto sier det:

– Det har blitt flaut å bo i Finland.

Kutt, ledighet, depresjon

Lehto møter oss på PAM-kontoret sammen med Mira Koskinen for å fortelle hvordan dette er blitt mottatt ute i hverdagen.

Hun er tillitsvalgt for Scandic-hotellene i Helsinki, han for mellomlederne i Strawberry.

Og fortvilelsen er ikke like stor i hotellbransjen som blant bakerne, mener de.

– Medlemmene snakker ikke så mye om dette med oppsigelsesvernet og sånne ting. De er mest opptatt av penger og fritid, sier Koskinen.

– Og lønnstillegget ble bedre enn fryktet. Dessuten fikk vi noe utvidede fritidsordninger.

– Og vi fikk flere dager til opplæring av tillitsvalgte, sier Lehto – som altså likevel er oppgitt over retningen hjemlandet går i. For det er ikke alt som kan reddes i tariffoppgjør.

– Arbeidsledigheten øker, og folk er deprimerte, sier han.

– Samtidig kuttes det i psykiske helsetjenester.

Om to år er det nytt riksdagsvalg i Finland.

– Da tror jeg vi får en ny regjering, sier Koskinen.

– Men det vil ta mange år å snu dette.

Mira Koskinen, resepsjonist i Helsinki.

Erlend Angelo