Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Dermed blir det ingen streik i bussbransjen denne gangen, etter at bussjåførene streiket i ti dager i 2020. Tallene fra de drøyt 12.000 medlemmene i Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund, Fagforbundet og Yrkestrafikkforbundet som er omfattet av bussbransjeavtalen, viser nemlig et klart ja-flertall.

Totalt har 71,64 prosent av de som har avgitt stemme i uravstemningen stemt ja. Antall stemmer totalt var imidlertid ikke høyere enn 7908, det vil si 61,44 prosent av antall medlemmer.

38,5 prosent stemte ikke

Det siste gjør at forhandlingsleder for Bussbransjeavtalen på arbeidstakersiden, Dag-Einar Sivertsen fra Fellesforbundet, ikke bare er fornøyd.

– Jeg er tilfreds med at et så stort flertall har stemt ja, men registrerer at nesten 40 prosent av medlemmene ikke har deltatt i uravstemningen, sier han.

– Kan det tolkes som at mange av medlemmene har latt være å stemme fordi man har vært fornøyd med resultatet?

– Det kan man nok tolke som man vil, men det viser uansett et klart signal når 71 prosent sier ja. Da har flere vært fornøyd enn misfornøyd, men jeg skulle ønske deltakelsen var høyere, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

EN JOBB Å GJØRE: - Vi har et markant antall som sier nei i Fellesforbundet. Det viser at vi har en jobb å gjøre for å utvikle avtalen videre, sier forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Ja-flertall i alle forbund

Sivertsen forteller at blant de fire forbundene var det et betydelig ja-flertall blant medlemmene i både Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Yrkestrafikkforbundet, mens det var et knapt ja-flertall i Fagforbundet.

Han advarer likevel mot å se bort fra de mange nei-stemmene som kom inn. I Fellesforbundet var det drøyt 38 prosent som sa nei.

– Vi har et markant antall som sier at dette ikke er godt nok. Det må vi ta på alvor, og det sier meg at vi har en vei å gå, og en jobb å gjøre for å utvikle avtalen i riktig retning. Det har også betydning for rekrutteringen i bransjen, påpeker han.

 bussjåførenes gebyrhverdag:

Mye lest: Hvis bussjåføren bommer med 14 sekunder på ruta, betyr det 7.000 kroner i gebyr

Resultatet

Resultatet som nå blir stående for årets oppgjør er fire kroner i generelt tillegg fra 1. april, ytterligere kr 4,50 fra 1. juli, samt kr 4,50 fra 1. april 2023. Minstelønna i turbilbransjen går opp med 20 kroner timen, renholdere får økt minstelønn med femten kroner timen, mens mekanikere og hjelpearbeideres minstelønn gjør et hopp på sju kroner timen. I tillegg får alle med fagbrev heretter 14 kroner timen fra 1. april i år, mot 11 kroner timen tidligere.

Heretter vil man også få forskuddsbetalt sykepenger fra bedriften og overtidsbetalt ved uforutsette forsinkelser på minimum fire minutter. Partene ble også enige om hva en sikkerhetssjekk av bussene skal inneholde, og at hele den sikkerhetssjekken skal regnes som en del av arbeidstiden.

Debatt: «Bussjåførene får ikke beskyttelse av arbeidsmiljøloven. Nå må politikerne endre loven»

Ikke bare penger

Særlig de såkalte tekniske endringene som ikke går rett på minstelønn eller timelønnsbetaling, var det mange som var fornøyd med i år. Sivertsen tror også det har spilt en rolle når folk har stemt.

– Jeg vil anta at folk har sett på helheten når de har stemt, men det ingen tvil om at vi har fått noen resultater på tekniske bestemmelser som muligens har gjort at flere har vært positive. Det er mange år siden vi har hatt noen endringer på tekniske bestemmelser. Ellers har nok forskuttering av sykepenger vært avgjørende for en del som har stemt, sier han.

Dersom det hadde blitt nei i uravstemningen, bekrefter Sivertsen at man ville gått rett i konflikt.

– Vi har allerede hatt mekling, så et nei her, ville betydd streik, sier Dag-Einar Sivertsen.

(Saken fortsetter under bildet)

FORNØYD: Audun Sør-Reime, forbundssekretær i Norsk Jernbaneforbund

Roy Ervin Solstad

NJF fornøyd

– Vi er glad for at et så stort flertall av de som har stemt sier ja til resultatet fra meklingen, sier Audun Sør-Reime, forbundssekretær i NJF.

Han tror forskuttering av sykepenger, og løsningene på spørsmål om overtid og sikkerhetssjekk, har fått mange til å stemme ja.

– Spesielt en løsning på utbetalingen av sykepenger har vært viktig å få på plass for våre medlemmer, sier Sør-Reime.

Han trekker også fram økningen i fagbrevtillegget, som en faktor som har trukket i ja-retningen. Han mener det nå må legges en innsats i å få flere til å ta fagbrev.

– Det er et betydelig tillegg, som vi må få flere til å ta del i, fastslår Sør-Reime.