Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Kollegaen hadde kjørt med løftekranen i oppreist stilling og kollidert med en gangbru. Gangbrua falt ned over førerhuset. Det ble fatalt, og sjåføren omkom.

– Sjefen min ringte meg og spurte om jeg hadde hørt om ulykken, men jeg hadde verken sjekket telefonen eller hørt på radio. Først fikk jeg høre at det var en alvorlig ulykke der sjåføren satt fastklemt, men kort tid senere ringte sjefen igjen og fortalte at han var død, forteller Hans Michelsen.

Han er tillitsvalgt for Fellesforbundets rundt ti medlemmer hos Steinsenteret Åsane Sand og Singel i Bergen.

Førerhuset ble knust: – Det kunne vært meg

Fikk tidlig beskjed

Totalt er de drøyt 35 sjåfører, men på juli sin siste dag mistet de en god kollega.

– Han var en av dem som hadde vært medlem i Transportarbeiderforbundet lengst. Jeg kaller oss det fremdeles, selv om vi er i Fellesforbundet nå, smiler han.

Beskjeden om dødsulykken kom før saken kom ut i media.

Michelsen innrømmer at han ble satt ut da han fikk vite at kollegaen som hadde hentet ham hjemme bare et par timer tidligere var omkommet.

– Jeg fikk telefonen i ni-halv ti-tiden på morgenen da jeg var ute på Os. Jeg brukte litt tid der ute før jeg kjørte tilbake på verkstedet. Det er jo individuelt hvordan man reagerer, men jeg var ikke veldig produktiv den dagen. Jeg fikk nok en større reaksjon etter et par timer, når jeg hadde fått tenkt mer på ulykken, forteller han.

KNUST: Krana rev ned gangbrua som ramlet ned og knuste førerhytta i lastebilen. Livet til sjåføren stod ikke til å redde.

Eline Lønnå

Roser bedriftens håndtering

Flere av kollegaene dro hjem fra arbeid tidlig den dagen, og det ble også holdt en samling på bedriften samme ettermiddag.

– Jeg må få skryte av bedriften. De har håndtert dette veldig bra. Det var aldri noe press mot oss for at vi måtte stå på som om ingenting hadde hendt, og vi har fått tilbud om oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. Jeg har ikke benyttet meg av det, og vet heller ikke hvor mange som takket ja til det, men tilbudet ligger der, sier han.

Dagen etter ulykken var Michelsen tilbake på jobb igjen.

– Dødsulykken satte meg ut både på tirsdagen og mange dager etterpå. Den preger meg ennå, men det var likevel godt å komme i gang dagen etterpå. Det var terapi i å gå på jobb. Det hadde ikke vært noe bedre å sitte hjemme og tenke, understreker han.

Uken etter ulykken ble det avholdt en minnestund i bedriftens lokaler. Der deltok både enken til sjåføren som omkom, samt brødrene hans.

Har diskutert rutiner

I etterkant har de snakket en del om hvilke rutiner de har på bedriften, for at slike ulykker ikke skal skje igjen.

– Jeg tok meg faktisk i det for et par uker siden. Med krana oppe satt jeg og ventet på at en annen skulle komme. Dersom det plutselig hadde skjedd noe som gjorde at jeg måtte fort av gårde, kunne det vært meg som hadde kjørt med krana oppe. Så slike ting kan nok skje med alle, sier han.

Det, selv om han både har lys- og lydalarm for krana inne i førerhuset.

– Dersom du har rattet i en spesiell stilling, så synes ikke lyset som gir beskjed om at krana er oppe. Kanskje burde vi fått til et bedre system der, for det er alltid en fare for at man glemmer de gode rutinene når det har gått en tid. Derfor er det viktig at vi følger opp nå som den dødsulykken er såpass ferskt i minnet vårt, sier han.

En rutine han selv bruker, er å ta seg en runde rundt bilen før han kjører.

– Da ser jeg jo om noe er galt, og det tar jo ikke et minutt en gang å ta den runden, påpeker Michelsen.

Venter på rapporter

At det er usikkerhet omkring regelverket, slik Fellesforbundet spør om i sitt brev til Samferdselsdepartementet, er han helt enig i.

– Uansett burde jo de som monterer kraner på lastebiler være de første som burde visst at det var påbudt med alarm for krana inne i førerhuset, sier han.

Noen fysiske hindre for å kunne bevege lastebilen dersom kraftuttaket er påskrudd, tror han blir upraktisk.

– Tippbiler har jo også dette, og de er avhengige av å løfte opp planet når de skal tømme. Spesielt biler som strør vil jo få problemer dersom de bare kan tippe planet når bilen står stille, påpeker han.

Hvilke anbefalinger som Arbeidstilsynet og ikke minst Statens Havarikommisjon vil komme med i sine rapporter, er han derfor usikker på. Det eneste han er sikker på er at det vil ta tid før rapportene kommer.

– Vi har fått beskjed om at det kan ta opptil ett år. Jeg synes det er rart når det er så tydelig hva som var skyld i ulykken, sier Hans Michelsen.