Sikkerhet på norske veier
Kollegaen ble drept da kranbilen rev ned en gangbro: – Det kunne vært meg
En lastebilsjåfør omkom i sommer da han kjørte med krana oppe. Nå kreves det klarere regler.
Svein Harald Johnsen startet å kjøre lastebil med kran for 43 år siden.
Roy Ervin Solstad
roy@lomedia.no
65-åringen Svein Harald Johnsen har kjørt kranlastebil i 43 år.
Selv om sikkerheten er blitt stadig bedre, tror han man aldri vil kunne hindre ulykker helt.
– Det vil være vanskelig å lage idiotsikre tekniske systemer, sier Johnsen.
Etter dødsulykken utenfor Bergen i sommer, spør Fellesforbundet regjeringen om hvilke tiltak som finnes, og hva som kan gjøres for å hindre nye, lignende ulykker.
Forbundet etterlyser klarere regler fra regjeringen.
Det liker den erfarne sjåføren.
Hevder det er påbudt
Johnsen er tilknyttet Transportsentralen i Oslo, og tirsdagens arbeid er å frakte armeringsjern til en byggeplass.
Det jernet er såpass tungt at det trengs en kran til å løfte det ned på bakken. Bilen til Svein Harald Johnsen har en kran som klarer det med glans.
Han passer også på at krana er kjørt helt ned når arbeidet er ferdig. Har han last på planet, klappes krana sammen rett bak førerhuset.
Men er planet tomt, må krana legges bakover på lasteplanet når han ikke har last, grunnet godkjent vektfordeling på lastebilen.
Så sikres krana som om den var last og først da kan han begynne på turen hjemover.
Det er imidlertid ingenting som fysisk hindrer Johnsen i å kjøre med krana oppe. Det skjedde med en lastebilsjåfør i 50-årene i Bergen i slutten av juli.
Den løftede krana traff en gangbro som ikke klarte sammenstøtet. I stedet falt broa ned rett over førerplassen på lastebilen og drepte sjåføren.
Bare krana på bilen til Svein Harald Johnsen veier flere tonn. Den må legges bakover på planet når han kjører uten last på grunn av vektfordelingen på bilen.
Roy Ervin Solstad
– Nyere kraner kan leveres med varslingssystem som gir beskjed om krana ikke er nede, men så vidt jeg vet er ikke det påbudt, sier Johnsen.
Det er det for kranbiler som er importert eller ombygd etter 2012, sier seksjonsleder for tilsyn i Arbeidstilsynet, Runar Hauge til NRK.
– Det skal være sensorer som gir en advarsel som skal være synlig og hørbar fra manøverposisjon om krana er riktig plassert, sier Hauge.
Svein Harald Johnsen tror imidlertid at et blinkende lys på dashbordet heller ikke nødvendigvis er nok.
– Plutselig kan du få en telefon som gjør at du må inn i bilen for å notere noe, og før du kjører, hopper du ut og dra inn støttebeina, men glemmer krana. Jeg skal ikke si at jeg er noe bedre enn andre. Det der kunne skjedd meg også i et stressende øyeblikk, sier Johnsen.
Sikkerhet på veien: Billig løsning for motorveien ble fatal – Thor Inges svoger døde på jobb
Ber om svar
Det er nettopp muligheten for slike menneskelige feil som gjør at Fellesforbundet i et brev til Samferdselsdepartementet spør om dagens regler og tiltak er gode nok.
Fellesforbundet peker blant på disse punktene:
• Krav til utstyr og sikringstiltak på kjøretøy
• Regler for skilting og varsling ved broer, tunneler og underganger
• Regler for inspeksjon av broer
Forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen mener uttalelsen fra Arbeidstilsynet til NRK og hvordan regelverket oppfattes ute i bransjen viser at det hersker uklarhet om hvordan regelverket er, og hva som er frivillig å installere og hva som er påbudt.
– Her må myndighetene inn å klargjøre hva som gjelder. Hvis man anbefaler et varslingssystem, så bør et slikt varslingssystem være påbudt, påpeker han.
Fare for andre: Veiene er fulle av trøtte og utslitte yrkessjåfører
Lyd- og lysvarsler
Et forslag som forbundet lanserer, er sensorer foran broer som varsler med lyd og lyssignal dersom kjøretøyet er for høyt.
Det er et forslag Svein Harald Johnsen har stor sans for.
– Det er dessverre en del sjåfører som kjører uten å vite nøyaktig høyden på kjøretøyet inkludert lasten de frakter. Slike lyd- og lyssignal vil kunne hjelpe, selv om vi ser blant annet ved Bygdøylokket i Oslo at for høye lastebiler overser advarslene. Maksimal lovlig fri høyde for et kjøretøy er 4,5 meter, men har du glemt å ta ned krana, er du fort høyere enn det, minner han om.
Det er heller ikke noe forbud om å kjøre med totalhøyde på mer enn 4,5 meter, men da må det ekstra merking til.
– Da må jo også sjåføren planlegge ruta slik at man unngår broer eller underganger som er så lave at man ikke kan passere, påpeker Johnsen.
– Reglene kan bli enda strengere
Han forteller at ulykken utenfor Bergen ble diskutert blant sjåførene på Transportsentralen.
– Da jeg begynte var det nærmest ikke noen sikkerhetsregler i det hele tatt. Nå er det blitt vanskeligere å gjøre menneskelige feil, men den ulykken viser at regelverket kan bli enda strengere og det bør komme enda flere tiltak, for å hindre nye ulykker som den utenfor Bergen, sier Svein Harald Johnsen.
Sivertsen mener de tekniske mulighetene ligger der.
– Sikkerhetssystemene på nyere personbiler gjør at bilen ikke vil gå om du har glemt elementære ting. Det bør det være mulig å få til på lastebiler med kraner også. Hvis krana ikke er på plass, så skal det ikke være mulig å kjøre. Vi må gjøre det som er mulig for å varsle og stoppe sjåføren fra å kjøre dersom ikke alt er på stell, avslutter Dag-Einar Sivertsen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.