Tekst: Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø

has@lomedia.no

LILLETORGET/OSLO: Også i år blir lønnsoppgjøret kjørt forbundsvist, og da er det Fellesforbundet som legger lista for hva som blir resultatet. Det såkalte frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er startskuddet på årets tariffoppgjør. Forbundsleder Jørn Eggum er mer enn klar, og gleder seg til startskuddet går 9. mars.

– Vi påtar oss et stort ansvar, og vi må lykkes, sier Eggum.

Han er særdeles klar over at forventningene ute blant medlemmene er høye, særlig etter at prisene i fjor steg mer enn lønningene.

– Årets oppgjør har et brokete bakteppe. Noen bransjer og bedrifter gjør det svært godt, mens andre sliter. Noe av det viktigste vi gjør når vi forbereder oss, er å skaffe et godt overblikk over bedriftenes tåleevne.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Vanskelige år

Et annet viktig poeng før forhandlingsstart er at pandemien har bidratt til å øke forskjellene, også innad i forbundet. Mens noen har hatt trygge jobber og har spart penger, har permitterte måttet selge eiendeler for å klare seg fra dag til dag. Også strømpriskrisa har satt mange i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Dette er noe av det tøffeste, og det gjør det vanskelig.

Selv om forventningene til Fellesforbundets forhandlere er høye, mener Eggum det var helt nødvendig at LO gikk for et forbundsvist oppgjør denne gangen – og ikke et samordnet.

– Vi har vært gjennom tøffe år der det har vært vanskelig å få gjort helt nødvendige endringer på de enkelte tariffavtalene. Nå har vi et stort behov for å forbedre en rekke avtaler, sier Eggum.

Les også: Derfor har arbeidsgiverne mindre å gå på før årets lønnsoppgjør

Penger viktigst

Prisene er foreløpig beregnet til å stige med 2,6 prosent i år. Det aller viktigste for Eggum blir å sørge for at verdien av lønnsoppgjøret for arbeidstakerne blir høyere enn prisveksten, slik at de får mer å rutte med. Det er dette som altså er «forbedring av kjøpekraften» som Fellesforbundet har vedtatt at er årets mål.

Debatten rundt frontfaget og den såkalte ramma, har vært høylytt i forkant av årets oppgjør. Særlig de såkalte utdanningsgruppene i offentlig sektor mener de har sakket akterut og at de må få mer enn resultatet i frontfaget for å sikre blant annet rekruttering. Men Eggum slår kraftfullt fast at frontfaget funker for alle, og peker på tallene for lønnsutvikling de siste fem åra.

– Privat sektor har økt 13,1 prosent, kommunene 13,7 og staten 13,9. Det viser både at vi fortsatt har en sammenpresset lønnsutvikling og at det er en myte at ansatte i offentlig sektor er lønnstapere.

Eggum sier at all støyen rundt frontfaget kommer fra utenfor LO, og at han er stolt av samholdet innad i LO-familien.

– Vi i LO er de eneste som tar vare på dem nederst ved bordet, sier Eggum.

Ordkrig mellom LO og Unio: «Splittelse i fagbevegelsen fører til en alles kamp mot alle»

Lavtlønte og etterutdanning

Nettopp det å løfte de lavtlønte er en skikkelig utfordring. I oppgjør etter oppgjør har det vært en utfordring at de lavlønnstilleggene som forhandles fram, ofte ikke treffer. Det skyldes i stor grad at dersom lønnsgjennomsnittet på en tariffavtale er for høyt, får heller ikke de lavtlønte på denne avtalen tillegg.

– De skal heves. Vi skal utarbeide måter å få det til på som er mer treffsikre, slik at de som faktisk er lavtlønte får mer, sier Eggum, uten å ville røpe helt konkret hvordan det skal skje.

Et hjertebarn for Eggum er de ansatte innenfor tekstil, den såkalte tekobransjen. Teko er inngår i frontfaget, men er likevel en lavlønnsbransje.

– Vi ser at de aller fleste bedriftene her har funnet sin nisje og gjør gode penger. Det blir helt feil at ansatte i teko som er en del av industrioverenskomsten som vi forhandler om i frontfaget, skal være lavtlønte.

Det siste store felleskravet er en reform innen etter- og videreutdanning. Her kommer Eggum til å utfordre arbeidsgiverne for å få til mer rettferdige ordninger. Stikkordet er tid.

– Ansatte som vil utdanne seg må ha tilgang på tid og livsopphold, sier han.

For å få gjennom dette vil det også komme krav til myndighetene for å få økonomien til å gå opp.

FOB og buss

Det er alltid spenning knyttet til om lønnsoppgjøret ender med streik. Forbundsleder Eggum håper å unngå det, men peker på særlig to tariffavtaler som blir ekstra vanskelige å få i havn i år.

Lønnsoppgjøret nærmer seg: Når må jeg melde meg inn i et forbund for å få streikestøtte?

– På Fellesoverenskomsten for bygg blir det krevende å lande et resultat, særlig på grunn av uenigheter rundt utviklingen av akkordtariffen og måling. Og så er det buss, der har vi alltid vanskelige forhandlinger, sier Eggum.

En liten joker i oppgjøret er også den såkalte Riksavtalen, som gjelder ansatte i reiseliv og serveringsbransjen – den trolig aller hardest pandemirammede bransjen.

– Det blir tøft. Folk i bransjen har hatt det ekstremt vanskelig. Samtidig tror jeg eierne ser at reiselivet er endret og at kvalitet må bli viktigere. Da trenger de kvalifisert arbeidskraft som trives og har ei lønn å leve av.