Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Forhandlerne i frontfagsoppgjøret har nå vært våkne i over 36 timer. Aldri tidligere har meklingen i dette viktige oppgjøret tatt så lang tid.

Det er et enormt ansvar som hviler på forhandlernes skuldre. Tidligere år har opinionen vært forstående til en streik i ny og ne. Streik er en del av forhandlingssystemet.

Les også: Aldri har frontfagsmeklinga tatt lengre tid

I år er det annerledes. Forståelsen for en konflikt er på lavmål. Koronakrisen og den økonomiske krisen gjør at terskelen for å ta 28.000 industriarbeidere ut i streik er mye høyere. Landet er i den største krisa siden krigen. Målet som er å komme fram til et resultat som gjør begge parter fornøyde, og er med på hjelpe nasjonen ut av krisa og ikke dypere ned.

Systemet med tarifforhandlinger er møysommelig tømret sammen, bokstavelig talt gjennom generasjoner. Siden den andre verdenskrig har frontfagsmodellen vokst fram. Selv om det har vært oppturer og nedturer, har tarifforhandlingene fått et rituelt preg som har klart å isolere uenighetene slik at de har blitt håndterbare.

Les også: Vi er inne i en mer krevende fase, innrømmer Riksmekleren

Men i år er også det annerledes. I år er samfunnet i en situasjon som gjør at det norske tariffsystemet blir satt på sin tøffeste prøve siden lockouten i 1986.

I år har partene stått overraskende langt fra hverandre. Arbeidsgivernes null-null-null til noen lønnstillegg har blitt møtt med hoderysting fra fagbevegelsen. Fellesforbundets leder Jørn Eggum har på den andre siden ikke vist noen vilje til å fire på kravene fra tida før koronaen.

Gang på gang har riksmekler Mats Ruland sagt at dette kommer til å bli vanskelig, og pekt på at det er fire år siden sist det var forbundsvise forhandlinger. Nå viser det seg at han har hatt rett. I fire år har kravene om endringer hopet seg opp. Ikke minst gjelder det for dem som jobber med vedlikehold på oljeplattformene.

Les også: Det største trykket er på forbundsleder Jørn Eggum, sier veteran fra forhandlingene

Store deler av Fellesforbundets ansatte jobber med å løse tvister og uenigheter på dette området, og dette er ingen marginal gruppe. Nesten 30 prosent av dem som er omfattet av industrioverenskomsten jobber på det som på fagspråket kalles offshorebilaget.

På Fellesforbundets landsmøte, tariffkonferanser og fagforeningsmøter spesielt på Vestlandet har kravet gjallet. Noe må gjøres med en avtale som gjør at arbeidsfolk må jobbe gratis i fritida. Men reformer på dette området er dyrt. Når vårens oljepris kommer under 30 dollar-streken, går det raskt ut over vedlikeholdsfolkene i Nordsjøen. Bedriftene går dårlig, og vil ikke påta seg flere forpliktelser.

Les også: Fellesforbundet ruller ut alle kanonene i lønnsoppgjøret. Dette står striden om

Kravet fra Fellesforbundet er å sikre medlemmenes kjøpekraft. Forsiktige 0,2 prosent lønnsøkning skal være med å sikre dette kravet. Det tilsvarer 50 øre timen, og kunne sikkert vært gitt, hvis det ikke hadde vært for de andre kravene. De lavtlønte må ha sitt. Det er krav om velferdspermisjoner og forskuttering av sykepenger. Summen kan bli for stor.

Blant arbeidsgiverne er det store forskjeller. Noen bedrifter har aldri hatt så mye å gjøre, mens andre lever på kanten av stupet. Det gjør at det ikke er så lett å få arbeidsgiverne til å være samstemte.

Og som dette ikke skulle være nok, etter frontfaget kommer alle de andre bransjene som skal leve med frontfagets ramme.

Det er ikke rart de må tenke seg om.

Sjekk lista: 28.000 industriarbeidere kan gå ut i streik