JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Mener bussjåfører henger etter – må få mer lønn

Fellesforbundet mener bussjåførene bør få mer enn industriarbeidere i årets lønnsoppgjør.
I 2017 var lønna til en bussjåfør omtrent 95 prosent av en industriarbeiderlønn. Nå er den under 91 prosent.

I 2017 var lønna til en bussjåfør omtrent 95 prosent av en industriarbeiderlønn. Nå er den under 91 prosent.

Roy Ervin Solstad

Saken oppsummert

roy@lomedia.no

Bussbransjeavtalen sier at bussjåførene skal ha en lønn på nivå med industriarbeidere. Men de siste årene har gapet økt, ifølge Fellesforbundet.

I fjor var gjennomsnittslønna for en industriarbeider 637.400 kroner, ifølge Teknisk beregningsutvalg.

– Etter våre beregninger er tallene nedadgående, og gjennomsnittslønna ligger nå i underkant av 91 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, sier forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen.

Han har de siste snart sju årene vært forbundssekretær i Fellesforbundet etter mange år i toppledelsen i Norsk Transportarbeiderforbund.

Spår tøffe forhandlinger i år

Torsdag 23. april møtes Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og NHO Transport til forhandlinger om ny bussbransjeavtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for ansatte innen bussbransjen.

De to forbundene, samt Norsk Jernbaneforbund og Fagforbundet forhandler samtidig om ny bussbransjeavtale med Spekter for ansatte i Vy Buss og selskapets datterselskaper.

Sivertsen mener det økte lønnsgapet mellom bussjåførene og industriarbeiderne kan føre til tøffe forhandlinger i år.

– I 2017 var vi oppe i nesten 95 prosent, men siden har det gått nedover, hevder Sivertsen.

Det rimer dårlig med bussbransjeavtalens intensjon om at bussarbeiderlønna skal være mer på linje med industriarbeiderlønna.

Forhandlingsleder for Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen, blir ikke overrasket over om partene må be om hjelp fra Riksmekleren for å få årets oppgjør i havn.

Forhandlingsleder for Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen, blir ikke overrasket over om partene må be om hjelp fra Riksmekleren for å få årets oppgjør i havn.

Roy Ervin Solstad

Håper å unngå mekling

Han peker på at spesielt fjorårets lønnsoppgjør viste seg å øke forskjellen mellom bussjåfører og industriarbeidere.

– I 2025 havnet bussjåførene under ramma til frontfaget, mens industrien havnet godt over. Når bussbransjen ikke engang klarer å fylle ramma som vi hele tiden jobber mot, blir det vanskelig når avtalen er uten lokale forhandlinger, poengterer han.

Likevel har han et håp om at partene skal klare å bli enige i forhandlinger slik man ble for to år siden.

– Det er noen elementer i denne forhandlingen som tilsier at det kan bli vanskelig å bli enige i forhandlingene, (men muligheten er der, selv om jeg ikke ser bort fra at vi må be mekler om bistand), sier han. 

– Har ikke råd til 4,4 prosent

Ett av elementene kan være hans motpart i NHO Transport, Jon H. Stordrange, uttalelse etter at Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige om ny avtale for industrien.

– En ramme på 4,4 prosent er høyt og overgår lønnsevnene til NHO Transports medlemsbedrifter, sa han til NHO Transport sin nettside 13. april. 

Bussbransjen har ikke lønnsevne til å gi bussjåførene en lønnsvekst på 4,4 prosent, sa administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange tidligere i april.

Bussbransjen har ikke lønnsevne til å gi bussjåførene en lønnsvekst på 4,4 prosent, sa administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange tidligere i april.

Roy Ervin Solstad

Til Magasinet for fagorganiserte hevder Stordrange at bussbransjeoppgjøret var på nivå med frontfaget, men at hovedproblemet for bransjen er en kostnadsvekst på 50 prosent siden 2019.

– Den har verken de fylkeskommunale oppdragsgiverne eller busselskapene blitt kompensert for fullt ut. Driftsunderskuddet har vært på to milliarder kroner de siste årene, sier Stordrange og viser til en rapport fra Transportøkonomisk Institutt.

Men også han håper at partene unngår mekling.

– Vi har et godt samarbeid og god dialog, men enighet under forhandlingene forutsetter at alle kravene kommer tidlig «på bordet» og at de er mest mulig konkrete, påpeker han.

Fikk forskuttering i 2022

Derimot er ikke forskuttering av sykelønn et like stort hinder som det har vært i lønnsforhandlingene i andre bransjer så langt.

Årsaken er at bussbransjen ble enige om forskuttering i opptil 52 uker allerede for fire år siden.

– Vi har likevel et krav inne på forskuttering av pleie- og foreldrepenger på linje med det som var krevd i frontfaget, så dette vil det nok bli diskusjoner rundt i disse forhandlingene, sier Sivertsen.

Det ligger også krav til å nedsette et utvalg for å se på hvordan delt skift blir organisert og kompensert over hele landet, samt at man må få evaluert deltskiftsbruken i forbindelse med bestillingskjøring.

Truer ikke med streik

Men det viktigste og vanskeligste blir økonomi.

– Medlemmene vet at bussbransjeavtalen sier at de skal ha lønn mer på linje med industriarbeiderne, og da er det der forventningene ligger, sier han.

Men å true med en mulig streik i bussbransjen vil han ikke.

– Streik er ingen trussel. Det er et verktøy, smiler han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss