NINA HANSSEN (tekst og foto)

nina.hanssen@lomedia.no

Den norske fagforeningsmannen Atle Høie (52) er en av tre visegeneralsekretærer i IndustriAll Global Union som har 50 millioner medlemmer i mer enn 625 forbund i 140 land.

Det er ikke mange nordmenn som har eller har hatt lederverv på så høyt nivå i internasjonal fagbevegelse. Høie kjenner bare til Haldis Margrete Holst som er visegeneralsekretær i Education International.

• Må møte i retten etter å ha gjort jobben sin som tillitsvalgt

Få norske fagforeningsfolk som jobber globalt

– Hvorfor tror du så få norske faglige tillitsvalgte jobber i de store internasjonale paraplyorganisasjonene?

– Folk vil ikke flytte utenlands. Mange har familie og vil helst bo i Norge. Egentlig tror jeg dette gjelder for hele Norden. Det er ikke mange som ønsker å bo ute, kommer det kontant.

Også for Atle Høie var det litt tungt å forlate sine nærmeste for å flytte til Geneve, men samtidig ser han også at det gir masse god erfaringer og muligheter til å påvirke globalt.

– Jeg har heldigvis fått både meningsfylte og viktige arbeidsoppgaver som blant annet handler om å forbedre vilkårene til noen av de verste arbeidsplassene innenfor skipsbyggings og skipsopphuggingsbransjen og i andre bransjer, forteller han ivrig.

Lang erfaring

Høie er ingen førstereisgutt. Han har lang fartstid fra norsk fagbevegelse og har blant annet jobbet i LOs arbeidslivsavdeling med blant annet Miljø og EU-spørsmål på 90-tallet. De siste 20 årene var han internasjonal sekretær for Fellesforbundet. Gjennom jobben i Fellesforbundet har han jobbet mye med internasjonale spørsmål og holdt jevnlig kontakt med sine kolleger i Norden, Europa men også globalt, så overgangen ble ikke så stor da han ble visegeneralsekretær.

Solen skinner og det er mange fortausrestauranter å velge mellom i bydelen Carouge i Geneve der Atle Høie jobber. Men med en heftig agenda med mange møter og reisevirksomhet blir det ikke så mye tid til å nyte den sveitsiske byen ved foten av alpene.

– Geneve er en spennende by der både FN, WHO og ILO ligger og jeg synes det er fantastisk å få denne muligheten til å være her for IndustriALL for en periode, forteller han muntert mens han guider oss rundt i etasjen der paraplyorganisasjonens hovedkontor ligger.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Forhandler med ILO

En trikketur på 22 minutter unna hans kontor ligger FN-bygningen og ILO-bygget der Høie ofte er til forhandlinger og møtevirksomhet. Høie har akkurat lagt bak seg en uke med forhandlinger i ILO der de har laget helt nye retningslinjer innenfor skipsbyggings- og reparasjonsindustrien, som vil få betydning for mange land.

– Forslaget er spennende men må først behandles i ILO-styret før det kan sendes ut til alle ILOs medlemsland. Det vil nok ikke ha så stor betydning for Norge, men i andre land vil dette bety mye, sier han. IndustriALL ble dannet i 2012, ved en sammenslåing av tre tidligere hovedsammenslutninger, og representerer arbeidere innen blant annet industri, gruver, kjemi, energi og tekstilbransjen.

Bil, båt og fly

Da arbeidsoppgavene i ledelsen ble fordelt fikk Atle Høie et spesielt ansvar for bil-, båt- og flybransjen. Blant annet har han jobbet mye med å få bedret forholdene i skipsopphuggingsindustrien i India, Pakistan og Bangladesh. Her trekkes 70 prosent av verdens skip opp på tre lange strender for å demonteres og hugges opp av arbeidere uten noe som helst HMS-rammeverk.

– Her har vi kommet et stykke, men det er fortsatt mange utfordringer for arbeidere som jobber under svært dårlige og også farlige omstendigheter, sier han.

Arbeidere dør jevnlig i det som kanskje er den farligste industrien i verden. I India har de klart å organisere 16.000 arbeidstakere, mens det fortsatt er store utfordringer å få til dette i de to andre landene.

Men Høie er optimist og mener det går i riktig retning. I bilbransjen har IndustriALL fått på plass globale faglige nettverk som til en viss grad fungerer og i en del tilfeller er finansiert av bilkonsernene.

I flybransjen har de avtaler med Safran og Airbus men det er ikke alle steder at dette blir fulgt og der folk får muligheten til å organisere seg i flybransjen.

Ifølge Høie er det vanskeligst å få til fagforeningsorganisering i sørstatene i USA.

– Her inviterer og oppfordrer politikerne store selskaper å investere men har samtidig vært helt tydelig på at de ikke ønsker fagforeninger. Jeg tror organisasjonsgraden er på rundt 1,7 prosent eller noe sånt i sørstatene, sier han.

Høie har i tillegg fått ansvar for alle de 45 store hovedprosjekter som skal styrke medlemsorganisasjonene men også rekruttere flere medlemmer.

– Jeg er glad for at mange norske forbund er med i vårt felleskap men har en drøm om at også FLT ble med. Det tror jeg de har alt å tjene på, sier han.

Høie mener at alle nasjonale forbund bør ha det han kaller «et internasjonalt hjem».

Positiv utvikling i tekstilindustrien

Høie har ILOs kjernekonvensjoner under huden og synes det er viktig å jobbe for at disse følges. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter som forbud mot barnearbeid, organisasjons- og forhandlingsfrihet, forbud mot diskriminering og forbud mot tvangsarbeid.

Bedrifters retningslinjer for etisk handel bygger på bestemmelsene i FNs Menneskerettighetserklæring, ILOs kjernekonvensjoner, samt utvalgte ILO-konvensjoner som omhandler forhold som HMS, lønn og arbeidstid.

Selv om han selv ikke var så involvert i arbeidet så er han stolt av det IndustriALL har fått til med tekstilundustrien i i Sør- og Sørøst-Asia og særlig Bangladesh.

– Mange har sikkert hørt om Rana Plaza i Bangladesh, en fabrikk som kollapset. Kollapsen i tekstilfabrikken i Bangladesh, som han omtaler som et industrielt massemord, skjedde 24. april i 2013 da en 8-etasjes bygning utenfor Dhaka raste sammen og 1138 mennesker døde og flere tusen ble skadet.

Rana Plaza tålte ikke tyngden av tunge industrielle maskiner, tonnevis av tekstiler og flere tusen arbeidere. Arbeiderne i tekstilfabrikken jobbet med produksjon av klær for verdens største kleskjeder.

Utfallet av dette var at IndustriALL skrev under en juridisk bindende «Bangladesh-avtale» med mer enn 200 klesmerker. Den forplikter selskapene til å følge med på, og følge opp, HMS på disse fabrikkene i Bangladesh.

– Vi i Industri ALL har i dag rundt 120 ingenører som reiser rundt på inspeksjoner og følger med at dette blir overholdt. Heldigvis har vi ikke hatt noen flere store ulykker i Bangladesh siden Rana Plaza, sier han.

Høie mener utviklingen går i riktig retning. Inspektørene har rapportert over 120 000 mangler som må rettes for at fabrikkene skal kunne fortsette som leverandører.

– Det var spesielt ille den gangen. Vi fikk rapport om flere arbeidstakere som påpekte sprekker i veggen på morgenen før kollapsen, men ble tvunget av sine arbeidsgivere å gå inn i bygget, forteller han.

Nå har IndustriALL laget en helt ny avtale som de håper at alle 200 klesgigantene undertegner.

– Foreløpig har kun 30-40 selskaper signert den nye 4-års avtalen. Den har sterkere fokus på retten til å organisere seg enn den forrige, forteller han.

• Følg oss på Facebook