Tekst: Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Foto: Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

Det er snart 82 år siden Gullbrand Giacobbe-Helleberg ble født rett ved havna i Oslo.

Draget mot saltvann og sjø sendte ham til sjøs som 15-åring i 1957. Da han mønstret av i 1959, fortsatte yrkeskarrieren på havna. Først som hjelpemann på lastebil, deretter truckfører og transport av både biler, stål og fisk til og fra kaia.

I 1971 ble han tilkallingsvikar – eller supplant som bryggesjauerne sier – på Oslo losse- og lastekontor. Et par år etter ble han fullverdig havnearbeider og medlem i Oslo Bryggearbeideres Forening.

– Den gang var det meste av arbeidet manuelt. Vi sjaua stykkgods, sekker med kaffe og sukker. Da jeg sluttet var det langt større grad av automatisering og mekanisering, og havna hadde fått flere containerkraner. Vi måtte etterutdanne oss for å være med på utviklinga, forteller Gullbrand.

– Jeg ble nok sett på som en kranglete tillitsvalgt, men også en som var flink å jobbe. Det holdt meg på havna, forteller Gullbrand.

Tormod Ytrehus

Banket av politiet

Den 6. januar 1977 brøyt det ut en såkalt ulovlig streik på Oslo Havn.

Havnearbeiderne hadde lenge ønsket å kvitte seg med et akkordlønnssystem. En fastlønnsavtale, fremforhandla og signert av Dampskipsekspeditørene og Transportarbeiderforbundet ville bety dårligere arbeidstidsordninger, svekka medbestemmelsesrett og flere tusen kroner mindre i årslønn.

Avtalen skulle tre i kraft umiddelbart, men et medlemsmøte forkasta diktatet og valgte å gå til streik.

– Vi hadde arbeidsgiverne, NTF/LO, rederne og ikke minst pressa mot oss. Streikevaktene våre ble møtt av det største politioppbudet mot arbeidere siden 1930-tallet. Da vi fikk spredd vår informasjon om streiken, og det kom ut at vi fikk bank av politiet, snudde opinionen. Til slutt hadde vi enorm faglig og politisk støtte både i Norge og utlandet, sier han fornøyd.

Den 1. februar 1977 ble streiken avblåst. Det opprinnelige forslaget ble vraket, og i stedet ble det forhandlet fram en ny fastlønnsavtale som var langt bedre for havnearbeiderne.

– Det var en full seier for oss, understreker han.

Bryggesjauerne i Oslo fikk fullt gjennomslag i den ulovlige streiken i januar 1977.

Tormod Ytrehus

Noen år etter streiken ble mange, inkludert Giacobbe-Helleberg, oppsagt. Det resulterte i to tapte rettssaker og en anke til Høyesterett som ble avvist.

– En arbeidsgiver innrømmet at de først sa opp 20, deretter fem til for å få Helleberg ut av Oslo havn, men da en ekspeditør tilbød meg jobb hos ham, fikk jeg bli på havna til jeg ble pensjonist, sier han.

Mye lest: Året etter at Øystein var ferdig med læretida, tjente han mer enn faren

Mot sammenslåing

Han har et glødende engasjement for fagbevegelsen, Palestina og EU- og EØS-kampen.

– Jeg var mot at vi skulle inn i Fellesforbundet. NTF var det eneste forbundet som forsvarte folkets nei i 1972 og i 1994, påpeker han.

Av andre ting han er stolt av, rager internasjonalt faglig arbeid og opplevelsene på LO-skolens trinn 1 og 2, høyt.

– Jeg ble nok sett på som en kranglete tillitsvalgt, men også en som var flink å jobbe. Det holdt meg på havna, smiler Gullbrand.

Han smiler ikke over tilstanden til egen forening.

– Hjertet mitt blør, for Oslo Bryggearbeideres Forening ligger med brukket rygg, avslutter Gullbrand Giacobbe-Helleberg.

– Å være bryggesjauer er en livsstil, sier Gullbrand Giacobbe-Helleberg.

Tormod Ytrehus