Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

KYRKSÆTERØRA: – Jeg ante jo ikke hva det var som foregikk innenfor disse veggene, sier Lillian Engvik, der hun står utenfor Allvekst AS på Kyrksæterøra i Heim kommune.

33-åringen ble ufør som 26-åring. Hun var utdannet barne- og ungdomsarbeider, men slet med det sosiale. I 2014 fikk hun fikk hun tilbud om å komme på den lokale vekstbedriften Allvekst, snakke med lederen og høre hva slags tilbud de hadde.

Tilrettelagt jobb med veiledning

Lillian Engvik sier nå, sju år seinere, at hun ikke hadde greid å få den fine utviklingen hun har hatt, uten muligheten til en tilrettelagt jobb, med god, faglig veiledning. Hun kunne blitt sittende hjemme.

Hun begynte etter hvert å jobbe i en varig tilrettelagt jobb, en VTA-stilling på vaskeriet, og attpåtil er hun nå i ferd med å ta fagbrev i vaskerifaget, sammen med to arbeidsledere. Dessuten er hun tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Allvekst AS.

Vekstbedriftene er stort sett kommunalt eide, ikke-kommersielle virksomheter, som gjør vanlige arbeidsoppgaver for kommunene, bedrifter og private rundt om i landet. Blant annet driver de snekkerverksteder, vaskerier, leverer fyringsved, stell av parker og plener.

Fått med deg denne? Alenemamma Linn (32): – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen. Det bare skada meg mer

Skal ut på anbud

Tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) legger til rette for arbeidstrening i et tilrettelagt og skjermet miljø før deltakelse i tiltak i ordinært arbeidsliv. AFT er i dag reservert for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som får direkte tilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Riksrevisjonen har kritisert Nav for ikke å ha gode nok kontroller med det. Arbeids- og sosialdepartementet arbeider med et høringsnotat med ulike alternative forslag til endringer.

Oppfølging som arbeidsmarkedstiltak kan kjøpes fra eksterne leverandører, eller tilbys fra Arbeids- og velferdsetaten selv, heter det i melding 32 (2020/2021) til Stortinget. Ved å sette tiltaket ut på anbud som regjeringen har gjort med flere store arbeidsmarkedstiltak, som avklaring og oppfølging i 2015, ønsker de å få flere ut i såkalt ordinært arbeid.

For de mange kommunale vekstbedriftene som har vært prekvalifisert til å ha disse AFT-tilbudene, så vil det bety at de mister dette området. Noe som vil innebære et dårligere tilbud til de svakeste, mener vekstbedriftenes paraplyorganisasjonen Arbeidssamvirkenes Landsforening, ASVL. De svakeste har alt å tape på det, for de vil få dårligere mulighet for lokalt og individuelt tilpassede opplegg, mener ASVL. Dessuten er det uttalt mål at VTA skal utføres i ordinære virksomheter. Det betyr uten veiledning for den enkelte VTA-er.

Les også: «Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

BEKYMRET: Ingalill Råket (til venstre) og Lillian Engvik er dypt bekymret for dem som står lengst fra arbeidsmarkedet dersom utviklinga med anbudsutsetting fortsetter.

Tormod Ytrehus

De største vinner

Det er de største aktørene som vinner slike anbud. Ikke fordi de har de beste resultatene og beste lokale forankring, men fordi de er flinkest til å skrive søknader, har kommunikasjonssjef Per Christian Langset i bransjeorganisasjonen Arbeids & Inkludering i NHO uttalt til bladet Velferd.

Ingalill Råket er daglig leder av Allvekst AS og styreleder i ASVL, Midt-Norge. Hun mener anbudsutsetting vil gå ut over dem som er lengst fra arbeidsmarkedet. Og at flere vil havne på sosialhjelp og uføretrygd og at regningen for det vil komme i den andre enden.

– Vi i vekstbedriftene gjør det mulig for alle å jobbe. Gjennom å gi dem meningsfylte arbeidsoppgaver, opplæring og kvalifisering, så forebygger vi utenforskap, og gir de ansatte livskvalitet. I tillegg bidrar dette til verdiskaping i distriktene og sparer samfunnet for store kostnader, sier Ingalill Råket.

Hun har sett en utvikling som har gitt bedriftene dårligere rammevilkår. Det er blitt færre tiltaksplasser, med reduksjon i arbeidsforberedende tiltak. Sammen med press for å få arbeidstakerne over fra VTA til VTA-O, altså til ordinære bedrifter uten veiledere, så gjør det at fagmiljøer forvitrer, økonomien blir usikker og muligheter for å drive produksjon begrenses.

Resultatet kan bli at vekstbedriftene må legge ned den produksjonen de har og ikke lenger har status som egen næring med VTA som arbeidstakere. Bedriftene vil da kunne bli stående igjen som rene aktivitetstilbud, mener Råket.

Aktuelt: Langtransportsjåfør Anita (37) jobber 15 timer dagen til under minstelønn: – Jobben går først, alltid

Arbeidstakere – ikke klienter

Der er tillitsvalgte Lillian Engvik klar:

– Vi er ikke klienter. Vi er arbeidstakere og arbeidskolleger og vi gjør en skikkelig, ordentlig jobb. Men vi trenger den stabiliteten og tryggheten vekstbedriftene gir oss, og rutiner i hverdagen og mulighet til å være sosiale som likeverdige arbeidskolleger.

I tillegg til å vaske sengetøy og håndklær og arbeidstøy for flere institusjoner, hoteller og andre bedrifter i området, kan Lillian støtte seg på veilederen i bedriften og til samtalene hun har med en vernepleier hver fjortende dag. Og hun synger i kor, i Hemne Songlag.

– Det er så viktig å bli hørt og sett. Jeg frykter en framtid der vi ikke blir verdsatt som arbeidstakere, som gjør en jobb, men klienter som er til oppbevaring, sier Lillian Engvik.

På is til etter valget

Stortingsmelding 32 (2020/2021) «En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnslivet», er nå til behandling i sosialkomiteen på Stortinget, som har ferie til over valget i september.

Men Fellesforbundet vil på banen og løfte saken foran valgkampen.

– Denne utviklingen kommer til å fortsette i samme spor om vi ikke sørger for et regjeringsskifte til høsten, sier fungerende leder av Fellesforbundet avd. 12 i Trondheim, Ståle Lund, som berømmer Lillian Engvik for å snakke medlemmenes sak. Dette er en gruppe arbeidstakere som går stille i dørene, og som har et mer lidenskapelig forhold til jobben sin enn de alle fleste andre.

– Vi er nødt til å ha rammevilkår som sikrer at disse arbeidstakerne får det tilbudet de trenger. Det er samfunnets plikt å sørge for det, sier Ståle Lund. Han har selv jobbet i en IA-bedrift som åpnet for å inkludere folk med utfordringer på arbeidsplassen. Det er krevende, da ordinære bedrifter ofte ikke har verken kompetanse eller ressurser til å ivareta personer som krever tett oppfølging. Faren er at de blir overlatt til seg selv og faller helt ut av arbeidslivet på nytt. Det kan bli dyrt for samfunnet, mener han.

Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker