Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Kranføreren fikk ikke godkjent erstatning for yrkesskade av forsikringsselskapet Protector Forsikring.

En dom fra Agder lagmannsrett fra 27. desember i fjor gir forsikringsselskapet medhold.

– Det er ikke tvil om at arbeidstaker er påført varige skader ved bruk av verneutstyr, og han var pålagt å bruke dette verneutstyret, sier LO-advokat Rune Lium, som representerer kranføreren.

Dommen fra lagmannsretten blir anket. Forbundet Industri Energi, hvor mannen er medlem, går nå inn som partshjelper i saken.

Fikk ny type vernesko

Mannen var ansatt i Rowan Norway, som nå heter Valaris, og har lang erfaring med arbeid offshore på norsk sokkel.

Skaden skjedde da han i 2018 ble han bedt om å reise ut på jobb på britisk sokkel for å jobbe arbeidsdager på 12 timer i to uker. Han jobbet den gang som kranfører, men sa ja til å jobbe som dekksarbeider på denne turen.

På plattformen på britisk side fikk han utdelt verneutstyr, blant annet verneskoene som ga ham gnagsår. Dette er partene enige om, ifølge dommen. Han fikk vernesko i sin størrelse, men de var for trange.

Dette var ikke en type vernesko oljearbeideren hadde brukt før.

Mannen fikk gnagsår på lilletærne og kontaktet medisinsk personell, såkalt medic, på plattformen etter sitt første 12-timersskift. Han fikk hjelp til å behandle sårene.

Etter tre dager byttet mannen fra vernesko til brannstøvler for å lindre smertene. Brannstøvler er ikke beregnet som arbeidssko, men har vernetå og er dermed godkjent som arbeidstøy på plattformen, ifølge dommen.

Les mer: Lise ble skadet på jobb og forventet godkjent yrkesskade. Så enkelt var det ikke

Gnagsår ga alvorlige helseplager

Da oljearbeideren kom hjem fra oppdraget oppsøkte han lege for behandling på grunn av infeksjon i sårene og smerter.

Lagmannsretten har konkludert med at gnagsår etter bruk av «svært trange vernesko» er årsaken til nerveskaden mannen fikk.

Oljearbeideren har vært sykemeldt i flere perioder, og i starten av 2020 amputerte mannen deler av den ene lilletå som han fikk gnagsår på i oktober 2018. Dette uten stor suksess.

I sykemelding datert 30. september 2021 har legen skrevet; «Store smerter i beina», «Ingen klarer å hjelpe pasienten» og «Jeg tror ikke han har restarbeidsevne på nåværende tidspunkt».

Det fremgår at det er søkt om lost of license. Det er en forsikringstype som gir erstatning når en arbeidstaker mister helseattesten som trengs for å jobbe offshore, fordi vedkommende ikke fyller helsekravene i den konkrete stillingen.

Ifølge LO-advokat Lium fikk ikke oljearbeideren innvilget lost of license-erstatning fordi han var for gammel da han ble ufør. Mannen var da 62 år, men hadde planlagt å jobbe til han var 67.

– Det er ikke tvil om at arbeidstaker er påført varige skader ved bruk av verneutstyr, og han var pålagt å bruke dette verneutstyret, sier LO-advokat Rune Lium, som representerer kranføreren.

Trond Isaksen/LO

Flere klager på verneskoene

Lagmannsretten mener det er holdepunkter for at de aktuelle verneskoene kan medføre helseplager for en arbeidstaker.

Det har kommet en rekke klager på de aktuelle verneskoene fra ansatte på norsk sokkel.

Et referat fra et møte i selskapets PPE-komité viser til at «Alle tilbakemeldingene vi får fra våre ansatte angående disse skoene har vært ensidig negative. Noe av grunnen til dette kan komme av at føttene til folk ifra Skandinavia er kjent for å være bredere og med høyere vrist».

– Når en arbeidstaker påføres en varig skade ved bruk av verneutstyr er det urimelig at arbeidstaker skal bære tapet selv. Da er det arbeidstaker som tar risiko for skader påført på arbeidsplassen, mener LO-advokat Lium.

Kranføreren oppgir å ha fått dårligere søvn og konsentrasjon og begrensninger på hvor mye han kan å gå som følge av smerter fra skaden.

Les mer: Oljepionerene må få erstatning for helseskader, mener kommisjon

Mener loven ikke dekker disse skadene

Rowan Norway, som nå heter Valaris, er medlem i arbeidsgiverforeningen Norges Rederiforbund og har gjennom dem tegnet forsikring hos Protector Forsikring.

Det er forsikringsselskapet som er motpart i erstatningssaken.

I Lov om yrkesskadeforsikring § 11 står det at yrkesskadeforsikringen skal dekke;

a. skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)

b. Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13–4 er likestilt med yrkesskade.

c. annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

I kranførerens tilfelle argumenterer partene for hvorfor/hvorfor ikke gnagsårene skal falle inn under punkt c om skadelige arbeidsprosesser. Protector Forsikring argumenterer med at dette er en bestemmelse som «knapt er tatt i bruk».

– Dersom en skulle komme fram til at tilfellet faller innenfor lovens ordlyd, vil det kunne åpne for svært mange erstatningssøksmål med vanskelige bevisvurderinger. Det vil for eksempel være vanskelig å avklare hva som er belastning knyttet til arbeidet, og hva som skyldes plager knyttet til det man har foretatt seg på fritiden, argumenterer de, som gjengitt i dommen.

Lagmannsretten bemerker i dommen at bokstav c ikke må tolkes så strengt at den ikke får noen selvstendig betydning ved siden av de to andre alternativene.

Det er kjent at flere skader på arbeid ikke gir yrkesskadeerstatning, deriblant belastningsskader.

Les også: Skulderen til Olav Hjalmar røyk på jobb. Nav vil ikke godkjenne det som yrkesskade

Tapte i retten igjen

Oljearbeideren tapte saken i Agder tingrett, men dommen ble anket til lagmannsretten.

Erstatningskravet er fastsatt til 401 317 kroner basert på standardberegninger, men oljearbeideren fikk altså ikke gjennomslag for dette kravet.

Tingretten var enig med forsikringsselskapet om at dette ikke var en yrkesskade og la vekt på at arbeidstaker ikke var i en tvangssituasjon.

«Retten betviler ikke at det skal en del til før en arbeidstaker som jobber offshore gir uttrykk for at han er syk eller skadet slik at han ikke kan fortsette arbeidet. På den annen side har enhver arbeidstaker, også i offshore og turnusarbeid plikt til å si ifra dersom man blir skadet på en slik måte at arbeidet ikke kan utføres innenfor de retningslinjer som foreligger, i dette tilfellet med obligatoriske vernesko,» ifølge tingrettens dom.

Lagmannsretten var enige i domsslutningen i tingrettens dom av 19. april 2022.

Tapende part idømmes saksomkostninger for lagmannsretten med 79 950 kroner. Fordi dommen blir anket er den ikke rettskraftig.