Petter Pettersen

petter@lomedia.no

I 2017 permitterte oljeselskapet Saipem Drilling sine ansatte, blant dem Frank Robert Neerland.

Han var den gang sykemeldt, og samtidig med permitteringene stoppet bedriften å betale sin del av sykelønna hans.

Det mente Neerland, forbundet Industri Energi og LO var feil og gikk til sak.

Men 8. februar 2021 ga Arbeidsretten tommel ned til dem og var enige med arbeidsgiveren.

I høst har forbundet og LO bedt om å gjenåpne saken til Neerland, men de fikk ikke gjennomslag. Neerland må se lenge etter sykelønna som de mener han skal ha.

– Her når ikke de små opp mot de store, skriver en skuffa Neerland i en e-post om dommen.

Bakgrunn: Frank Robert tapte i retten – får ikke full sykelønn

Rett til full sykelønn ved permittering?

Uenigheten handler om du som sykemeldt har rett på full sykelønn under permitteringsperioden eller ikke hvis du er sykemeldt når perioden starter.

Når du blir permittert har bedriften plikt til å betale deg lønn i 10 dager.

Dersom du er sykemeldt når permitteringene trer i kraft, gjelder ikke denne lønnsplikten før man er friskmeldt.

Derfor mente LO-forbundet at da ville bestemmelsene om sykelønn i Neerlands tariffavtale gjelde, fram til han ble friskmeldt og bedriftens lønnsplikt startet.

I tariffavtalen hans, Flyteriggavtalen mellom Industri Energi og Norges Rederiforbund, har de ansatte rett på full sykelønn.

Noe han fikk fram til permitteringene kom – Nav dekket 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) og bedriften dekket resterende sum opp til full lønn.

Da permitteringene kom, stoppet Saipem betalingene. Dermed fikk Neerland kun den andelen av sykelønna som Nav betalte. Industri Energi og Neerland mente bedriften skulle fortsette betale differansen mellom 6G og full lønn.

Men i den enstemmige dommen i Arbeidsretten fra 2021 frifant retten arbeidsgiveren og Norsk Rederiforbund.

Første dom i Arbeidsretten de forsøkte gjenåpne

I dommen fra 2021 var det ifølge LOs advokater lagt stor vekt på at «partenes tariffkrav bygget på daværende sjømannslov § 28, som ga mulighet for unntak fra retten til full sykelønn i permitteringssaker».

Høyesterett avsa i fjor en dom om sykelønn under permittering. En resepsjonist på Hurtigruten var sykemeldt da pandemien krevde permitteringer for selskapet.

Da retten til sykepenger fra folketrygda gikk ut, krevde han sykelønn fra bedriften. Men Hurtigruten mente de var fritatt på grunn av permitteringene.

Der ga Høyesterett resepsjonisten medhold. De mente at regelen i skipsarbeiderloven som gir sjøfolk rett på sykelønn i ett år etter sykemeldingen, ikke kan fravikes til arbeidstakernes tap.

Denne dommen og begrunnelsen mener LO og forbundet viser at Arbeidsretten tolket sjømannsloven feil. Derfor valgte de å be om gjenåpning, som første dom fra Arbeidsretten noen gang.

I en Facebook-post skriver LO-advokatene at de naturlig nok ikke er enige i blant annet rettens tolkning av nevnte dom fra Høyesterett.

Arbeidsretten har også partenes praksis med i sin grunn for dommen. Blant annet fremhever de at OFS, som i dag heter SAFE, ikke tidligere har fulgt opp lignende krav.

– Det at Arbeidsretten bruker hva andre konkurrerende forbund foretar seg mot LO synes vi naturligvis lite om, skriver LO-advokatene i posten.

Les hele dommen om gjenåpning fra Arbeidsretten her.

Mener det er i tråd med partenes praksis

Norsk Rederiforbund og Saipem Drilling argumenterte i den første rettssaken med at kravet ikke hadde grunnlag i tariffavtalen, men heller var en interessetvist mellom partene.

De mente det var felles forståelse om at sykemeldte som permitteres, ikke har krav på lønn etter tariffavtalens punkt 17.3.

Rederiforbundet er fornøyde med avgjørelsen til Arbeidsretten om å ikke gjenåpne saken. De viser til at retten ikke finner at det er nye, faktiske opplysninger i saken.

– Etter grundig behandling konkluderte Arbeidsretten med at vilkårene for ny behandling ikke er oppfylt, fordi det ikke er sannsynlig at resultatet i dag ville blitt et annet. På den måten har den langt på vei utelukket en fremtidig sak i samme sakskompleks, skriver Rederiforbundet i en e-post.

Rederiforbundet påpeker at Arbeidsretten er en domstol hvor avgjørelsene skal få en form for normdannende virkning for andre lignende saker.