Innleieregler
Hvem skal ha rett til å godkjenne innleie? Rødt ber regjeringen rydde opp
Striden om hvem som regnes som tillitsvalgt kan være på vei til Arbeidsretten.
Stortingsrepresentant Mimir Kristjansson mener uenigheten mellom partene i arbeidslivet om hvem som kan avtale innleie, er en sak regjeringen må forholde seg til og rydde opp i.
Jan-Erik Østlie
eline@lomedia.no
– Striden om hvem som har rett til å avtale innleie har jo vært en ekte føljetong. Men nå som det står svart på hvitt i protokollen etter lønnsoppgjøret i frontfaget at arbeidsgivere og arbeidstakere har stikk motsatt syn, trengs det en opprydding.
Det sier stortingsrepresentant Mimir Kristjansson i Rødt.
Bakgrunnen er at uenigheten om hvem som regnes som tillitsvalgt og dermed har rett til å undertegne på avtale om innleie til bedriften, er like uavklart som før – om ikke mer.
For fagbevegelsen er det avgjørende å ha kontroll med innleie, både for å sikre like vilkår og for å unngå at innleie fortrenger fast ansatte.
Usikkert hvem som regnes som tillitsvalgt
Spørsmålet har skapt mye turbulens. For «smutthullet» som gjorde det mulig for arbeidsgiverne å avtale dette med andre enn tillitsvalgte i fagforeningen som har tariffavtale har ikke blitt tettet – verken i lov eller tariffavtale.
Det mest kjente eksempelet på arbeidsgiveres praksis er Kaefer, som inngikk avtale med verneombudene om å leie inn.
Heller ikke i tariffoppgjøret lyktes Fellesforbundet med å få på plass en enighet med Norsk Industri, og nå varsler forbundet at saken kan være på vei til Arbeidsretten.
– Det er skapt en usikkerhet rundt tillitsvalgtbegrepet, og dette kunne vi ha ryddet opp i. Men det viste seg å være vanskelig å få med Norsk Industri på det. På toppen av det hele serverte de en protokoll med en helt ny og svært liberal tolkning av hva en tillitsvalgt er, forklarer forbundets nestleder Kine Asper Vistnes.
På denne bakgrunnen har forbundet nå tatt saken til LO, og det er stor sannsynlighet for at den ender i Arbeidsretten.
Bakgrunn: Steile fronter i innleiestrid – kan ende i Arbeidsretten
Vil ikke uttale seg om tolkningstvist
Statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier i en e-post til Magasinet for fagorganiserte at han har registrert at spørsmålet kom opp i forbindelse med oppgjøret, og at partene har ulike syn på hvordan tariffavtalen skal forstås.
– Jeg er også kjent med at saken er brakt inn i det ordinære sporet for tariffrettslige tolkningstvister. Det er ikke opp til meg verken å ta stilling til eller uttale meg om en pågående tolkningstvist, sier han.
Full uenighet
– Protokollen etter frontfagsoppgjøret viser veldig tydelig at det er full uenighet. Nå har vi vært gjennom mange runder med avklaringer, presiseringer og forsikringer, men er ikke noe nærmere at saken er løst, sier Kristjansson.
Han påpeker at det finnes arbeidsgivere som driver med innleie og som leter etter hver minste lille utydelighet i lovverket som kan utnyttes.
– Derfor er det nå viktig at regjeringen kommer på banen og rydder ettertrykkelig opp. Vårt primære ønske er at vi får på plass en lovendring som begraver all usikkerhet og utydelighet. Alternativet må være å gi arbeidsgiverne klar beskjed om hva som faktisk gjelder.
Rødt-representanten er positiv til de signalene arbeidsministeren har kommet med, der hun har gitt uttrykk for at hun er enig med Fellesforbundet i deres oppfatning av hvem som regnes som tillitsvalgte.
Problemet er bare, etter Kristjanssons mening, at det ikke holder i praksis.
– Det har vært så mye surr, og det framstår som ganske klart at arbeidsgiverne må få en veldig tydelig beskjed, sier han.
Statssekretær Hopsø sier at departementet har hatt et møte med partene tidligere i år for blant annet å diskutere avtaleadgangen, altså hvem som kan avtale innleie.
– Mitt inntrykk er at omgåelse av fagforeningstillitsvalgte er lite utbredt, og at tariffavtalene vil kunne begrense adgangen til å inngå avtale med andre representanter. I samråd med partene er det nå tatt inn en presisering i veilederen som bidrar til å tydeliggjøre samspille mellom lov og avtaleverk på dette punktet, sier han.