Arbeidstid
Terje og Odd Rune advarer mot omstridt stilling
Det kan virke forlokkende å bli tilbudt en ledende eller særskilt uavhengig stilling. Skal du takke ja, må du vite hva du går til.
Du får dårlig betalt når du fordeler lønna ut over antall timer, mener Terje Sagstad og Odd Rune Simonsen.
Kai Hovden
kai@lomedia.no
Odd Rune Simonsen er rådgiver i forbundets avdeling fire, som omfatter Oslo og Akershus. Sammen med kollega Terje Sagstad opplever han at stadig flere medlemmer får ledende eller særskilt uavhengige stillinger.
Det betyr at de blant annet er unntatt bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, noe som kan føre til lange arbeidsdager, og at du kan få et svakere stillingsvern, ifølge de to rådgiverne.
Gjelder veldig få
Arbeidstilsynets versjon av ledende og særskilt uavhengige stillinger passer dårlig med virkeligheten folkene i avdeling fire opplever.
Ifølge Arbeidstilsynet skal jobben vær preget av uavhengighet, selvstendighet og fleksibilitet, og de lister opp administrerende direktører, økonomidirektører og andre med større ansvar, som for eksempel avdelings- og kontorsjefer, som eksempler.
– Og du må kunne krysse av for samtlige kriterier for å falle inn under definisjonen, minner Simonsen om.
I Oslo og Akershus ser Sagstad og Simonsen at mange inne hotell- og restaurantbransjen, og i bygg- og anleggsbransjen, tilbys kontrakter der det hevdes at de har ledede og særskilt uavhengige stillinger.
– Ja – de har en arbeidsbelastning som går i bølgedaler, men er på ingen måte verken særskilt ledende eller frie og uavhengige, slår Sagstad og Simonsen fast.
De viser til at dette er folk som stempler inn og ut av jobb som andre ansatte, og at de står på vaktlister på arbeidsstedet.
Arbeidsmiljøloven § 10–12. Unntak
(1) Bestemmelsene i dette kapittel kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker i ledende stilling, med unntak av § 10–2 første, andre og fjerde ledd.
(2) Bestemmelsene i dette kapittelet kommer ikke til anvendelse for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, med unntak av § 10–2 første, andre og fjerde ledd.
Kilde: Arbeidstilsynet.no
Omgår arbeidstidsbestemmelsene
Sagstad og Simonsen er klare på at bruken av slike stillingsbeskrivelser er et bevisst grep fra arbeidsgiversiden for å komme rundt bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven.
– Overtiden er bakt inn i fastlønnen, men problemet er at det ikke finnes noen begrensning for hvor mye arbeid du blir pålagt. Du har selv ansvar for at jobben blir gjort, sier Simonsen.
Ut fra hva de har sett, fylles det på med så mye arbeid at det blir vanskelig, om ikke umulig, å nå over.
– Du får dårlig betalt når du fordeler lønna ut over antall timer. I tillegg står arbeidsgiver der med et ris bak speilet, forteller Sagstad og Simonsen.
Problemene oppstår gjerne når folk klager over at lønna ikke står i stil til belastningen.
– Rekker du ikke å fullføre arbeidsoppgavene, leverer du ikke – som det så fint heter. Da kan du bli bedt om å finne det noe annet å gjøre, utdyper Simonsen.
Det samme skjer ifølge Simonsen og Sagstad når arbeidstakere velger å organisere seg.
Strid om overtidsbetaling: – De timene folk har jobbet ekstra, var ren dugnad
Flere og dypere tilsyn
Sagstad og Simonsen skulle gjerne sett mer til Arbeidstilsynet.
– Vi opplever at en stor del av tilsynene er varslede. Da blir det febrilsk aktivitet i bedriften for å gå igjennom alle papirer og dokumenter. Så kommer Arbeidstilsynet og alt er i orden, sier Simonsen.
Dette erfarte de nylig på et hotell, hvor medlemmer også fortalte at verneombud måtte velges i all hast før Arbeidstilsynet kom.
– Arbeidstilsynet tar heller ikke alltid kontakt med tillitsvalgte eller verneombud når de er på tilsyn. Ofte snakker de bare med ledelsen og ser på den dokumentasjonen som de har gjort klar og legger fram, sier Simonsen.
Han og Sagstad mener Arbeidstilsynet alltid bør snakke med tillitsvalgte og verneombud i forbindelse med tilsyn – uten at arbeidsgiver er til stede, og at det må graves dypt i timelister og arbeidskontrakter for å se hva som faktisk foregår.
– Flere tilsyn bør være uanmeldte, avslutter de.
Ordknapt fra NHO
Vi har forelagt NHO utviklingen Forbundet Styrke opplever i Oslo og Akershus knyttet til ledende og særlig uavhengig stilling.
Senior kommunikasjonsrådgiver Jan Atle Stang i NHO svarer følgende i en e-post:
– Ingen av landsforeningene, NHO Reiseliv eller NHO Byggenæringen, er kjent med at dette er en aktuell problemstilling. De har heller ikke erfart at det foreligger dokumentasjon på at «stadig flere tilbys ledende og særlig uavhengige stillinger innen bygg- og anleggsbransjen og i hotell og restaurant».
– Inntil slik dokumentasjon foreligger, er det heller ikke grunnlag for å mene noe om dette. Da blir det å kommentere på hypoteser, skriver kommunikasjonsrådgiveren.
Bekreftes av LO
Atle Sønsteli Johansen er avdelingsleder i LOs juridiske avdeling. For ham er bruken av denne stillingstypen velkjent, og han advarer folk mot konsekvensene.
– Ved å definere noen i «ledende-» eller «særlig uavhengig» stilling, blir arbeidstaker ikke omfattet av arbeidstidsreglene, og de har ikke krav på overtid etter loven med mer, minner Johansen om.
Ifølge avdelingslederen er dette en måte å omgå lovens bestemmelser på.
– Det kan ha store økonomiske og personlige konsekvenser for den enkelte. Arbeidstakere som er organiserte bør kontakte tillitsvalgte eller forbundet sitt og be om bistand. Dels for å avklare lovligheten av avtalene, og dels for å se om det kan være etterbetalingskrav, sier Johansen.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.