Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Flere hundre oljearbeidere satt i ubetalt karantene under koronapandemien. Det krever de penger for.

Det kom en dom om dette i Arbeidsretten onsdag 11. desember.

– Jus er ikke alltid rettferdig, sier en skuffet tillitsvalgt Per Holstein i ESS Support Services AS, som var part i saken.

Den enstemmige dommen støtter arbeidsgivers tolkning av tariff-reglene.

Tillitsvalgt Per Holstein i ESS er skuffet over en dom i Arbeidsretten. Den enstemmige dommen støtter arbeidsgiverens tolkning av tariffreglene.

Kasper Holgersen

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vant fram på alle punkter mot LO i den samme saken, som er en overordnet prinsipiell sak i Arbeidsretten.

Det betyr ikke at striden om ubetalt karantene er over. Oljearbeidere kan håpe på at de vinner fram i de ordinære domstolene.

Flere saker er planlagt å komme opp der.

Men nå blir det enda vanskeligere for oljearbeiderne å nå fram med kravene de har mot arbeidsgiverne hver for seg.

Det er NHO fornøyd med.

– Vi er glade for resultatet Arbeidsretten er kommet til, men vi er ikke overrasket, sier Jon F. Claudi til FriFagbevegelse. Han er NHOs forhandlingsdirektør.

180 dager ubetalt karantene

LO mener at to renholdere illustrerer saken godt. En av dem vitnet i Arbeidsretten.

På ett år var jobblivet til de to oljearbeiderne slik:

• Rundt 112 dager på jobb.

• Hver av dem satt rundt 90 dager i hotell-karantene før utreise til jobb.

• De satt også rundt 90 dager i hjemmekarantene når de kom hjem fra jobb.

Begge var bosatt i utlandet.

De satt totalt rundt 180 dager hver i ubetalt karantene i løpet av et år.

I tillegg kunne de ha fritids-karantene når de var på jobb i Nordsjøen. Det betydde at de for det meste måtte sitte isolert på sin egen lugar.

De to renholderne krever å få utbetalt rundt 250.000 kroner hver i kompensasjon for dette.

LO: Endring av arbeidsplan

LOs viktigste argument er at den pålagte karantenen betydde at arbeidernes arbeidsplan ble endret, og at arbeidsgiveren må betale kompensasjon for det ut fra tariffavtalen.

Men belastningen med å gjennomføre karantenen var en følge av at den ansatte var bosatt i utlandet, og ikke som følge av forhold på virksomhetens side, mener Arbeidsretten.

Renholderne skulle ikke vært i karantene i det hele tatt, de var kritisk personell som skulle opprettholde produksjon, mener LO.

Også dette er Arbeidsretten uenig i. De hadde ikke et generelt unntak fra karantenereglene som gjaldt i den perioden, ifølge dommen.

Forhandlingsdirektør Claudi i NHO sier at han forstår at oljearbeidernes karantene ble en belastning under koronapandemien.

– Men pandemien var belastende for mange, understreker han.

I potten: 500 millioner kroner

Saken i Arbeidsretten kan få følger for 678 arbeidstakere i LO-forbundet Styrke. De har krav mot 46 virksomheter.

I potten ligger det rundt 500 millioner kroner.

Det er flere LO-forbund som har lignende saker.

– Vi håper spørsmålet er løst også for de andre sakene der LO-forbund har tatt ut søksmål, sier Claudi.

Korrekt tolkning av tariff

LO-forbundet IE & FLT (nå Styrke) tapte den første saken i det ordinære rettssystemet om kompensasjon for ulønna karantene. Saken var mot Norges Rederiforbund for et år siden.

NHO har hele tiden ment at tariffavtalen ikke gir rett til kompensasjon for den ubetalte karantenen arbeiderne ble pålagt.

NHO vant fram mot LO på alle punkt i Arbeidsretten. Eirik Hognestad var advokat for NHO i saken. Til venstre sitter advokat og partshjelper Margrethe Meder fra Offshore Norge.

Kasper Holgersen

Helt konkret handlet striden i Arbeidsretten nå om den generelle forståelsen av den såkalte forpleiningsavtalen, som er en del av sokkelavtalene.

I tillegg handler det om tariffrettslig krav om kompensasjon til to ansatte i ESS Support Services AS.

ESS er glad for avklaringen retten gir i de sentrale spørsmålene, forteller managing director Ingvil Fongod.

– Avgjørelsen viser at ESS sin tolkning av tariffen har vært korrekt, skriver hun i en e-post.

– Risiko og byrde på arbeidstakerne

Styrke er svært skuffet over avgjørelsen, skriver Karianne Rettedal i en e-post til FriFagbevegelse. Hun er juridisk rådgiver i LO-forbundet.

Hun framhever at det utelukkende var for å utføre arbeidet arbeidstakerne kom til Norge og gjennomførte karantene.

– Det var virksomhetene som besluttet når og hvordan karantene skulle gjennomføres og den ble lagt til friperiodene.

Arbeidstakerne fikk ikke avviklet sin opparbeidede fritid som forutsatt i overenskomstene og arbeidsavtalene, legger hun til.

– Arbeidsretten legger ved denne avgjørelsen både risikoen og byrden ved det, på arbeidstakerne, skriver Rettedal.

Karianne Rettedal er juridisk leder i LO-forbundet Styrke. Her fra Arbeidsretten i Oslo sentrum da saken mellom NHO og LO gikk der nylig.

Kasper Holgersen