Hurtigruta opplevde to verdenskriger uten å stanse trafikken. Men da koronapandemien kom, ble båtene lagt til kai

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

1.600 norske sjøfolk er permittert.

550 landbaserte arbeidere det samme.

2.900 tilsammen med utenlandske sjøfolk er permittert i konsernet.

Ni av Hurtigrutens elleve kystskip har lagt til kai. All skipsfart sør for Bodø står.

Jørn Lorentzen er svært bekymret og urolig for framtida. Hvor lenge skal dette vare? Hvor raskt er skipene oppe og går med fullt belegg igjen?

– Hele verden er berørt. Vi ser ikke engang toppen av isfjellet ennå. Det hele oppleves helt uvirkelig, sier Jørn Lorentzen til FriFagbevegelse.

Jørn Lorentzen er hovedtillitsvalgt i Hurtigruten, og sitter i forbundsstyre til Norsk Sjømannsforbund. Han gjør seg mange tanker rundt det som skjer,

Helge Rønning Birkelund

Som tillitsvalgt er han selv mildt sagt i drift døgnet rundt. Han jobber både med å få lister over permitterte og oversikt over situasjonen. Og ikke minst er han til stede for sine kolleger. Halvparten av de permitterte sjøfolkene er medlem av Norsk Sjømannsforbund.

Lang historie

Lorentzen innrømmer at det er en svært krevende situasjon.

– Det er mange tanker i hodet mitt når dette skjer samtidig som du må håndtere den. Mange er bekymret for hus og hjem. Mange lurer på hvor lenge dette vil vare. De er sikret lønn i 20 dager, men etter det går lønna dramatisk ned. Dette får store konsekvenser for økonomien til folk, sier han.

p

– Blir det ferie i år? Blir det oppstart igjen, og eventuelt når blir det eventuelt. Så kommer det tanker om vi vil få passasjerer igjen. Nå er folk permittert i en måned. Det er ikke sikkert det er grunnlag nok til å ta inn alle som er permittert vår vi starter opp igjen, sier Jørn Lorentzen.

Hurtigrutas historie strekker seg fra 1893. Siden har skipene seilt hele ruta helt uten opphold. Ikke engang første og andre verdenskrig satte en stopper for rutene.

– Hele kystruta ble operert under begge de to verdenskrigene. Det setter dette litt i perspektiv. Det vi opplever nå har aldri skjedd siden oppstarten i 1893, sier Jørn.

Selv har han sett skipene komme og gå på nært hold etter at faren mønstret på for første gang tilbake i 1979. Siden har det også vært hans egen arbeidsplass.

Uten inntekter

– Jeg har Hurtigruta nært mitt hjerte. Jeg kan ikke finne ord for å beskrive hvordan det føles å se båtene ligge til kai.

Det er også dyrt for Hurtigruta å ligge til kai, selv uten besetning.

– Dette er en tragedie for rederiet, og en utrolig krevende situasjon. Inntektene har stoppet opp, men utgiftene er der. Skipene ligger med minimal bemanning for å kjøre hovedmotorene og vedlikehold. Det er viktig, for det gjør det enkelt å komme i gang igjen. Men blir dette langvarig, må skipene gå i opplag. Da vil det ta lengre tid å komme i gang igjen, sier Jørn Lorentzen.

– Nå må regjeringen komme med økonomiske tiltak. Vi vet ikke hva som venter i den andre enden, sier han.

Ironisk nok innstiller næringskomiteen på Stortinget et representantforslag fra Arbeiderpartiet som kan sikre norske lønns- og arbeidsforhold til havs.

Forslaget får ikke flertall. Fremskrittspartiet fremmer sitt eget forslag heller enn å støtte de rødgrønne partiene.

– Jeg ser at det er krevende å behandle dette i den situasjon vi har kommet opp i nå. Det har ingen sammenheng med det som skjer nå. Men vi kan ikke legge vekk kravene på grunn av denne krisa. Det er ikke på grunn av lønnsvilkårene bransjen permitterer nå, sier Jørn Lorentzen.

p

Han har tett kontakt med ledelsen hver dag. Han innrømmer imidlertid at kontakten med ledelsen er krevende.

– Vi har vårt syn og våre innvendinger, de har sine. Arbeidstakernes interesser er ikke alltid det samme som eiernes interesser, mener Lorentzen.

– Vi må finne løsninger sammen til slutt, mener han.