Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Nylig gikk Hurtigruten, LO og Norsk Sjømannsforbund ut og ba om økonomisk hjelp for å få skipene i drift igjen. I et svar kommer Samferdselsdepartementet med et blankt avslag.

– Jeg får daglige henvendelser fra ansatte som lurer på om selskapet vil overleve, om det er noe jobb å komme tilbake til. Folk er oppriktig bekymret for hus, hjem og framtida, forteller Jørn Henning Lorentzen.

Han er hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundets medlemmer som i disse dager går en usikker framtid i møte.

14 av 16 Hurtigrutens skip er ute av drift på grunn av koronakrisen.

– Det er uforståelig at ikke departementet ser behovet for å sikre en nulldrift. Det er ikke slik at vi ber om penger for spare penger. Vi ber bare om en statlig garanti for å unngå ytterligere økonomiske tap, sier Lorentzen.

Stor risiko for Hurtigruten

Han påpeker at uten den etterspurte garantien vil det være en stor risiko for selskapet å starte opp igjen. Konsekvensen kan være konkurs, nedbemanning og tapte arbeidsplasser, ikke bare for Hurtigruten men også langs hele kysten da selskapet skaper ringvirkninger for hele samfunnet.

Til nå har selskapet permittert over 3000 ansatte, deriblant 1300 norske sjøfolk. Selskapet har selv beregnet tapet til mer enn to milliarder kroner. Det er grunnen til at de har bedt om en ytterligere garantiordning som ville gitt 12,5 millioner per skip i drift per måned fra 15. juni til 15. september.

– Hurtigruten er dessuten viktig i forhold til landets beredskap og godstransport, ikke bare for persontransport. Å Gamble med selskapets skjebne er et spill regjeringen ikke burde ta, sier Lorentzen.

Opprettholder avtalen

I statsbudsjettet for 2020 er det vedtatt å bevilge 856.100.000 kroner til Hurtigruten gjennom Kystruteavtalen. Med andre ord betalingen de får for å seile mellom Bergen og Kirkenes.

– Hurtigruten ber ikke om penger. Vi ber om garantier og kriselån som blant annet tog- og flyselskapene allerede har fått. Dette skal vi betale tilbake, krone for krone – med renter, sier Anne Marit Bjørnflaten, direktør for myndighetskontakt i Hurtigruten.

Regjeringen mener på sin side at de allerede har hjulpet Hurtigruten nok ved at de opprettholder betalingen i Kystruteavtalen, selv om selskapet ikke seiler som avtalt under krisen.

«Det er regjeringens vurdering at det i denne ekstraordinære situasjonen allerede er vist stor fleksibilitet overfor Hurtigruten Cruise AS ved å godkjenne en reserverute med kun to skip på strekningen Bodø-Kirkenes, og samtidig stå ved vederlaget på 856,1 mill. kr for 2020», skriver departementet i sitt svar til selskapet.

– Videre har selskapet tilgang til de generelle støtteordningene som følge av Koronakrisen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Skuffet nestleder

1. nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik reagerer på departementets avslag til Hurtigruten.

– Jeg er skikkelig skuffet over at regjeringen har kommet med blankt avslag på tiltak som kan hjelpe Hurtigruten. Her ber Samferdselsdepartementet alle de som jobber på Hurtigruten og de berørte kystsamfunnene bokstavelig talt om å seile sin egen sjø. Dette kan vi ikke akseptere, Hessen Følsvik som ber regjeringen se på saken på nytt.

Hun minner om at Kystruten er selve livsnerven langs kysten, og den betyr mye for mange arbeidsplasser langt ut over selve rederiet. Hessen Følsvik er også meget kritisk til treffsikkerheten i støtteordningene som til nå har kommet på plass for å takle korona-krisen.

– På oversikten over rederier som har fått mest støtte finner vi foreløpig rederier som utelukkende seiler med utenlandsk flagg og mannskap. Vi må ha støtteordninger som sikrer verdiskapning og sysselsetting her i landet, og trygger sysselsettingen av norske sjøfolk, sier Hessen Følsvik.

PS: Hurtigruten har planer om å ha fire av 16 skip i drift fra 16. juni. Da vil rundt 400 av 1300 sjøfolk få komme tilbake i arbeid