Tri Willy Nguyen Dinh

 tri@lomedia.no

Fire ukrainske flyktninger og en litauisk sjømann har blitt utsatt for grovt lønnstyveri av rederiet Aas Kystservice. Til sammen er tyveriet på 830.000 kroner.

Med hjelp av Norsk Sjømannsforbund anmeldte sjøfolkene rederiet, som nå må tilbakebetale hele summen.

 – Vi fikk problemer med lønnsutbetalinger allerede fra begynnelsen. Jeg fikk noe lønn, men ikke så mye som jeg skulle, sier maskinist Jevgenijus Lopatcenkovas.

 – Rederen virket både vennlig og tillitsfull, så det var ingen grunn til at vi ikke skulle stole på han, sier Kyrylo Bich.

Ville raskt ut i jobb

Bich kom som flyktning til Norge 6. januar i fjor. Maskinisten Lopatcenkovas kom noen måneder tidligere. Bich og de tre andre ukrainske flyktningene engasjerte seg tidlig for å komme i arbeid. Det var via en Facebookgruppe at rederiet rekrutterte Bich, som er utdannet matros.

– Kontrakten jeg fikk så grei ut. Men da jeg sa ifra om manglende lønn i henhold til kontrakten, fikk jeg til svar at den ville komme senere, så jeg jobbet bare på, sier Bich.

Manglet mat

I august i fjor stoppet alle lønnsutbetalinger, selv om sjøfolkene fortsatt var under kontrakt og hadde lønn til gode.

I tillegg til manglende lønn, mener sjøfolkene også at det var manglende utstyr og proviant om bord, og at dette utgjorde en sikkerhetsrisiko for mannskapet.

Aas Kystservice har heller ikke innberettet hele lønna til skattemyndighetene og heller ikke betalt pensjon til noen av sjøfolkene. I tillegg har det blitt trukket for fagforeningskontingent uten at dette har kommet inn til Norsk Sjømannsforbund, noe som også er en del av anmeldelsen til politiet.

– Fartøyet vi jobbet på var opprinnelig et avlusningsfartøy, men den skulle brukes offshore som et vaktskip for seismikkskip. Avlusningsfartøy er ment til å drifte innaskjærs. Vi påpekte dette for rederiet, sier Bich.

Ifølge Bich og Lopatcenkovas var det mangel på internett, satellittelefon og mye annet nødvendig utstyr på skipet.

Sjøfolkene forteller også at rederiet ikke skaffet nok mat for sine ansatte, slik de er pålagt å gjøre. Sjøfolkene savnet både grønnsaker, olje og poteter.

– Vi fikk noen ganger litt kjøtt og litt fisk, og en sjelden gang frosne grønnsaker. Jeg bestilte proviant 23. april, men fikk den først 6. mai. Vi måtte gå til kapteinen og si ifra at vi trengte mat. Han måtte bruke sitt private bankkort slik at vi fikk proviant. Vi kan takke ham for at vi overlevde ute på havet, sier Bich.

Lovpålagt med riktig kosthold

Norsk Sjømannsforbunds advokat, Terje Hernes Pettersen, er oppgitt over behandlingen de utenlandske sjøfolkene fikk. 

– I Maritime Labour Convention (MLC) er mat et av de viktigste punktene. Det er veldig viktig at man har riktig næring, og det er lovpålagt at rederiet påser at dette er på plass, understreker advokat Hernes Pettersen.

Etter at rederiet ble stevnet for retten i fjor, falt dommen i januar i år. Der dømmes rederiet å tilbakebetale sjøfolkene hele kravet på 830.00, pluss saksomkostninger. I tillegg fikk sjøfolkene kjennelse om arrest i fartøyet.

Rekordstort tyveri

I tillegg til den sivile prosessen har Norsk Sjømannsforbund anmeldt rederen for grovt lønnstyveri på vegne av sjøfolkene.

– Denne saken er det groveste lønnstyveriet vi er kjent med siden lønnstyveri ble straffbart i 2022, sier Hernes Pettersen.

– Hvorfor gikk dere til det skrittet å anmelde rederen?

– Det er ikke første gang våre medlemmer opplever at arbeidsgiver stjeler lønna deres for så å komme med dårlige unnskyldninger om hvorfor sjøfolkene ikke skal få betalt for jobben de har utført. Dette har Sjømannsforbundet fått nok av. Det er ingen forskjell på å stjele lønna fra å stjele en bil. Jeg tror alle ville anmeldt forholdet om bilen deres ble stjålet. Vi kommer derfor til å anmelde denne type lovbrudd også i fremtiden og vi håper ledelsen i rederiene forstår hvilke konsekvenser det kan få for dem personlig om de begår lønnstyveri, sier Pettersen.

Den som begår lønnstyveri risikerer bøter eller opptil 2 års fengsel. Ved grovt lønnstyveri er strafferammen opp til 6 års fengsel.

– I denne saken, hvor det stjålne beløpet er over 800.000, har vi anmeldt daglig leder for grovt lønnstyveri, sier Hernes Pettersen.

Han begrunner det med at i denne saken er beløpet betydelig. I tillegg er utlendinger blitt utnyttet på en kynisk måte. Advokaten mener det er ekstra grovt at det her er snakk om ukrainske flyktninger som har rømt fra krig i sitt hjemland, og så blir utnyttet i landet de søker tilflukt i.

– Da Stortinget vedtok straffebestemmelsene om lønnstyveri, så ble det understreket at utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft var noe man særlig ville til livs.

 Reder vil gjøre opp

 Rederen i Aas Kystservice benekter ikke for at de utenlandske sjøfolkene fikk for lite lønn.

 – Jeg fikk likviditetsproblemer og hadde rett og slett ikke midler til å betale lønn. Kundene mine betalte ikke meg, så det gikk utover sjøfolkene, sier rederen som ønsker å være anonym.

Han bedyrer at intensjonen aldri har vært å lure utlendingene og er innstilt på å gjøre opp for seg nå som dommen har falt.

– Men jeg vil ikke kalle det lønnstyveri, når jeg ikke har tatt midlene fra sjøfolkene til egen vinning. Problemet var at det ikke var noen midler i det hele tatt.

– Sjøfolkene var heller ikke fornøyd med provianten og utstyret i fartøyet?

– Der er jeg uenig. Jeg skaffet det de trengte. Om de ikke hadde nok mat var det fordi de ikke bestilte nok, sier rederen.

Sikret lønna

– Hvis rederiet ikke har penger, hvordan skal sjøfolkene få tilbake de 830.000 kronene?

– Nå har vi fått tingrettens beslutning om arrest i fartøyet. Det betyr at pengekravet deres er sikret. Neste fase nå blir at vi begjærer fartøyet tvangssolgt. Da må vi gå via namsmannen. Fartøyet har lenge ligget ute til salg for 18 millioner så sjøfolkenes utestående krav burde gå greit å få tilbake ved et salg, sier Hernes Pettersen.  

Leder av Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, mener at denne saken er nok et bevis på at kampen for et anstendig arbeidsliv også gjelder på sjøen.

– Det er helt uakseptabelt at enkelte aktører skal undergrave arbeidslivets regler, når de fleste er seriøse og forholder seg til lover vi har. At Norsk Sjømannsforbund stopper de useriøse aktørene er viktig fordi vi hjelper sjøfolk, men også fordi det er viktig at ikke de seriøse aktørene må konkurrere mot de useriøse, sier Angell.