Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Hva mener partiene på Stortinget om Nav?

Om litt over en måned holdes stortingsvalg, mandag 13. september. Du kan forhåndsstemme allerede fra 10. august.

FriFagbevegelse har intervjuet de rødgrønne partiene på Stortinget, samt Venstre og Fremskritsspartiet, om hva de vil med Nav og forskjellige Nav-stønader.

Kristelig Folkeparti og Høyre har ikke svart på forespørselen fra FriFagbevegelse om intervju.

– Nav må åpne døra

Punkt én, mener Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, er at Navs dør må være åpen for folk for folk som virkelig sliter.

– Da mener jeg ikke bare en veileder som viser deg en PC for selvbetjening, men du skal bli møtt av et menneske. Intensjonen i Nav-reformen var ei dør inn, og der inne skulle du få hjelp av et menneske. Men det mennesket må ha myndighet til å hjelpe. Sånn er det ikke nå. Nå bestemmer folk som aldri har møtt den som trenger hjelp, sier Lundteigen.

I 2006 ble sosialkontor, arbeidskontor og trygdekontor slått sammen til ett kontor: Nav. Dette ble kalt Nav-reformen.

– Vanskeligere for dem med en krevende situasjon

– Hele poenget med Nav-reformen var at man skulle unngå situasjoner med mistillit, man skulle se hele mennesket og gjøre en bedre en jobb for dem med sammensatte lidelser. Det viser seg at det ikke er blitt bedre, men vanskeligere for dem med en krevende situasjon, sier Lundteigen til FriFagbevegelse.

Han mener en viktig grunn til at det ikke er blitt bedre er:

– Nav-ansatte lokalt, de i førstelinja, har ikke myndighet til å sørge for framdrift i saken. Vi må legge større myndighet og ansvar til folka i førstelinja. Da må bemanningen på Navs lokalkontorer økes. Det må være en kultur i førstelinja som er preget av respekt og tillit.

– Det er få arbeidsoppgaver i det offentlige som er vanskeligere enn å gjøre en god jobb for disse menneskene. Det er så mange sørgelige fortellinger om folk som ikke har fått grundig nok bistand på et tidlig tidspunkt, og da har det gått fra vondt til vanskeligere for dem.

Dette svarer Lundteigen om Nav:

1. Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år. De innførte også strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Les fakta om hva arbeidsavklaringspenger er nederst i saken.

– Vil du sørge for at mennesker som får arbeidsavklaringspenger skal være sikret denne inntekten helt til de er ferdig avklart for arbeid eller trygd eller en kombinasjon av arbeid og trygd?

– Ja, svarer han.

– De aller fleste skal kunne greie å bli avklart innenfor tre år, men de som trenger det, må få lengre tid, sier han.

2. De borgerlige partiene innførte også en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.

– Vil du fjerne det såkalte karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger?

– Ja, svarer Senterpartiets Lundteigen.

3. – Hvor mange AAP-mottakere mener du en Nav-veileder på et lokalt Nav-kontor skal pålegges å følge opp? 50? 100? 150?

– Mellom 20 og 50. Da har du ikke flere enn du klarer å hjelpe.

Han viser til sin egen erfaring som fylkesagronom i økonomi i tidligere Buskerud fylke. Mange av dem som søkte hjelp, var i krise på ulike måter, ikke bare økonomisk, og trengte omfattende hjelp.

– Jeg måtte derfor sette meg inn i hele deres og gjerne familiens livssituasjon for å gjøre en alminnelig god jobb.

4. – Hvor mye vil du øke Navs budsjett slik at Nav kan ansette flere fast til å hjelpe folk som trenger det?

– Det trengs større budsjett. Men jeg har ikke grunnlag for å si hvor mange hundre millioner som trengs.

– Det er altfor få som sitter i førstelinja, understreker Lundteigen. Han vil starte med dette:

– Vi må redusere bemanningen i Navs spesialenheter, og øke bemanningen lokalt, mener han.

Nav har over 100 spesialenheter.

5. – Vil du lempe på reglene for hvem som kan slippe arbeidsutprøving, som er en del av arbeidsavklaringen?

– Ja. Legenes vurdering må veie langt tyngre i vurderinga av hva som er fornuftig arbeidsutprøving.

– At folk for eksempel må gjennom en arbeidsutprøving som fører til at de blir enda dårligere, er bare et symptom på et system der den som skal bistå den syke ikke har myndighet. Nav-ansatte skjønner jo at dette ikke er fornuftig. De må få tenke selv, så det som er surr, ikke blir drevet videre.

6. – Vil du la folks lokale Nav-kontor gjøre vedtak om arbeidsavklaringspenger?

– Ja.

7. – Mener du det er rimelig at Nav kontaktsenter har en telefonsvarer av typen: «tast firkant, legg igjen nummeret ditt, så ringer vi deg opp igjen. Du mister ikke din plass i køen»?

– Det må bare være et av flere alternativer. Den som ringer må møte et menneske med fullt navn som kan bruke tid til å gi nødvendige og gode råd.

8. – Vil du øke åpningstidene til Nav-kontorene?

– Ja.

Senterpartiet foreslo i Stortinget i mars at alle Nav-kontor skal ha minst samme åpningstider som kommunens rådhus.

– Vil du sørge for at folk får hjelp fra Nav-ansatte når de er på Nav-kontoret?

– Ja. Få opp døra til Nav. Det skal være kvalifiserte fagfolk som er på det kontoret, og de skal ha ansvar og myndighet.

9. – Vil du øke minstesatsene for AAP og uføretrygd slik at de stemmer overens med folks faktiske behov, og følger SIFOs forbrukskalkulator?

– Senterpartiet er generelt for å heve minsteytelsene for dem som ikke har hatt lønna arbeid. Vi har ikke et konkret forslag.

10. – Vil du øke de veiledende satsene for sosialhjelp, slik at de følger SIFOs forbrukskalkulator?

– Satsene må økes for å styrke fordelingspolitikken. Senterpartiet har ikke vedtatt hvilket nivå vi skal øke dem til.

11. – Vil du gå inn for å lovfeste at alle skal få beholde hele den statlige barnetrygden, slik at kommunene ikke kan regne barnetrygden som inntekt når foreldre får sosialhjelp?

– Ja. Alle skal beholde hele barnetrygden.

FriFagbevegelse sendte spørsmål om Nav til alle partiene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, samt til Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som ikke har representanter i denne komiteen. Høyre og Kristelig Folkeparti svarte ikke på forespørselen om intervju i denne saken.

Komiteens arbeidsområder er blant annet arbeidsmarked, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.