Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

En gruppe menn og noen kvinner danner en halvsirkel foran minnestedet Lysningen helt nord på Utøya.

Til helgen, lørdag 18. juni, åpner regjeringen et nytt minnested. Det blir det nasjonale minnestedet etter 22. juli 2011, på Utøykaia.

Klubbleder Knut-Richard Slettebø i EL og IT Forbundet ved minnestedet Lysningen nord på Utøya.

Knut Viggen

Hver gang noen av dem som ble drept på øya skulle ha feiret sin bursdag, tar en av de ansatte i Utøya AS en tur til minnestedet på øya. En blomst blir satt i navnet som er stanset ut i ringen. 

I dag er det en i gruppen fra EL og IT Forbundet som plasserer en rød rose ved navnet på han som skulle feiret bursdag.

Flere i halvsirkelen kjente noen som ble drept i massakren, og noen kjente foreldrene til ungdommer som ble drept. Administrasjonssekretæren i EL og IT Forbundet ble drept av bomben i regjeringskvartalet da hun gikk fra kontoret.

Les også: Yevgen dro fra bombeherjinger i Ukraina ut til Utøya: – Å være på sånne steder gjør alltid vondt

En vekker

Ungdomsleder Sandra Åberg Kristiansen i EL og IT Forbundet er en av dem som står ved minnestedet. Hun har vært en pådriver for å få landsstyret til å ha en møtedag med omvisning på Utøya.

– Det ble en enorm vekker for meg da jeg innså at de som er lærlinger nå, var veldig unge 22. juli 2011. Det er ikke lenge til vi har medlemmer og folk i lokale og sentrale ungdomsutvalg som ikke husker 22. juli, sier 25-åringen.

Hun var på hytta i Nord-Norge og så på Tour de France da noen plutselig sa at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Kristiansen, som da var 14 år, satte seg foran pc-en og fikk lastet ned forsiden på VG, som meldte om skyting på Utøya.

Hun visste ikke hva Utøya var. Hun var ikke AUF-medlem den gangen, hun meldte seg inn i 2014. Nå har hun vært på Utøya mange ganger, på sommerleir. Første gang var i 2015 da AUF hadde første sommerleir på Utøya etter 2011.

– Jeg kjenner på et enormt ansvar for at de som er for unge til å huske 22. juli 2011, skal få se og lære. Forstå tankegodset som lå bak handlingene. Men for å få til det, må man være villig til å se 22. juli midt i øynene, det gjør vi ved å være her.

– Det er ubehagelig, men høyst nødvendig. Hvis vi mener på alvor at vi aldri skal glemme, må vi aktivt ta Utøya i bruk, snakke og lære om 22. juli, oppfordrer ungdomslederen.

Ungdomsleder Sandra Åberg Kristiansen og leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet inviterte AUF-nestleder Gaute Børstad Skjervø til å fortelle om hva han selv opplevde på øya 22. juli 2011.

Knut Viggen

Ungdommene i EL og IT Forbundet har hatt Utøya på dagsordenen en stund. I fjor høst samlet det sentrale ungdomsutvalget seg på øya.

Angrepene var tema også på den sentrale, digitale ungdomskonferansen i fjor sommer. Da ble AUFs nestleder invitert.

Det er han også i dag, når hele landsstyret er samlet på øya.

– Viktigste stedet for demokrati

Gaute Børstad Skjervø står foran landsstyret i EL og IT Forbundet og forteller om 22. juli 2011, dagen da han selv var på øya. Han hadde akkurat fylt 16 år.

Året før var han også på Utøya, da hadde han tatt bussen fra Levanger, uten telt, men med en pakke boller fra Kiwi med seg. Han kjente ikke en kjeft, forteller han, men det ordnet seg etter ti sekunder.

– Det spilte ikke noen rolle hvordan du så ut, hvem du elsket og hva du trodde på.

Året etter, i 2011, kom han til Utøya sammen med fem av bestevennene sine.

20. juli avduket daværende AUF-leder Eskil Pedersen plaketten til minne om fire norske AUF-ere som var på kurs på Utøya, de reiste til Spania for å slåss mot fascismen, men kom aldri hjem til Norge.

Skjervø selv svømte fra Utøya 22. juli 2011 og ble plukket opp av en fritidsbåt. En av de seks vennene ble drept på øya.

– Seks timer etter at AUF la ut nettsaken om avdukingen, var fascismen her igjen. Den var ikke død. Den norske fascisten Anders Behring Breivik drepte 69 mennesker på rundt en time. Noen år etterpå het fascisten Philip Manshaus.

AUF-nestlederen ser ut over forsamlingen av tillitsvalgte i EL og IT Forbundet.

– Utøya er det viktigste stedet for norsk demokrati, og det viktigste stedet i kampen mot fascisme i norsk historie.

Da han snakket til ungdommene i LO-forbundet, var det dette han var opptatt av, forteller ungdomsleder Sandra Åberg Kristiansen: Hvordan skal vi få bukt med hverdagsrasismen som er med å nøre opp under hatet som kan få fatale konsekvenser?

– Det finnes rundt middagsbordet, i kommentarfeltene eller rundt brakkebordet på jobb. Det skal noe til for at det går fra ord til handling. Problemet er at vi ikke vet når det går fra ord til handling. Det har vi sett med både Manshaus og ABB. Det er derfor vi må slå hardt ned på ordene, understreker Kristiansen.

Ti år etter terroren: Andreas og Vegard saknar framleis eit oppgjer med tankegodset bak

Ansvar

Knut-Richard Slettebø er en av deltakerne på dagens landsstyremøte i EL og IT Forbundet som står i halvsirkelen ved øyas minnested. Han var 13 år i 2011.

– Jeg forsto ikke så mye av det som skjedde og av hva som lå bak, bortsett fra at det var noe grusomt som hadde blitt gjort.

Han var i en minnestund etter en begravelse i Bærum, de satt og spiste, husker han. En av dem fikk et varsel på telefonen. Folk trodde ikke på nyheten om drapene i begynnelsen.

24-åringen er i dag klubbleder for drøyt 200 medlemmer i Bravida montørklubb i Oslo. Det er første gang han er på Utøya.

– Jeg har både sett frem til det og gruet meg. Jeg visste ikke hvordan jeg ville reagere, hvilke følelser jeg kom til å kjenne på. 

Drapsmannens tankegods lever videre, mener klubbleder Knut-Richard Slettebø i EL og IT Forbundet. – Vi må snakke om det, for å hindre at det skjer igjen, sier han.

Knut Viggen

Det som gjorde mest inntrykk på ham, var turen inn i Kafébygget. Deler av dette gamle forsamlingslokalet er bevart.

Det ligger inni det nye Hegnhuset, som består av 69 søyler, en søyle for hver av dem som mistet livet. Omkring disse står 495 utvendige søyler, de symboliserer hver og en av de overlevende.

– Da omviseren fortalte om tradisjonen de har med å følge med på bursdagene til de som ble drept, og sette en rose ved navnet deres på minnestedet, da ble det veldig ekte.

– Det var helt vanlige engasjerte mennesker som ligner på meg, som ble drept av en ekstremist bare fordi de trodde på noe, og prøvde å gjøre verden til et bedre sted, sier Slettebø.

Gjenreisningen av Utøya etter massakren, har vært omstridt.

– Hvorfor bør EL og IT Forbundet og landsstyret være her?

– Det er viktig for å huske det som er skjedd. Selv om jeg husker det godt, skjønte jeg lite av det som var tankegodset bak handlingene. Lærlingene som begynner i år, voksne mennesker vi skal forholde oss til i arbeidslivet fremover, var sju år i 2011, de har absolutt ikke det samme forholdet til 22. juli som vi som tar imot dem.

Drapsmannens tankegods lever videre, understreker Slettebø.

– Vi må snakke om det, for å hindre at det skjer igjen. Vi som bevegelse med innflytelse, vi har ansvar for å gjøre noe med det.

Les om sommerleir på Utøya: Nå skal de drømme, diskutere politikk og planlegge framtida igjen på Utøya

Psykiatri

Spørsmålet om terrordømte Anders Behring Breiviks psykiske helse har vært omstridt helt siden før rettssaken mot ham i 2012. Etter den rettslige behandlingen av Breiviks søknad om prøveløslatelse, elleve år etter, har diskusjonen har blusset opp igjen.

FriFagbevegelse spurte ungdomsleder Sandra Åberg Kristiansen om dette temaet eller noen av disse diskusjonene kunne vært innlemmet i det man lærer om 22. juli på Utøya.

Etter å ha tenkt seg om en stund, ønsker hun ikke å svare på det.

Temaet er sensitivt.

Klubbleder Knut-Richard Slettebø har tenkt på utenforskap, i forlengelsen av temaet psykisk uhelse.

– Tenk at noen som vokser opp i Norge, i et samfunn som legger vekt på fellesskap, mangfold og åpenhet, kan havne i stikk motsatt retning. En del unge klarer ikke å finne sin plass, de føler seg utstøtt. Noen kan føle seg mer hjemme i miljøer med utrolig farlig tankegods.

Han mener alle må ta et bevisst valg om å inkludere dem som står utenfor.

– Vi har et ansvar på alle nivåer, enten det er i forbundet, i klubben, men også på byggeplassen, ved lunsjbordet. Vi må snakke sammen og vise omsorg. Og inkludere alle.

Sorg

På Utøykaia like ved det nasjonale minnesmerket som åpner 18. juni, står ungdomsleder Sandra Åberg Kristiansen.

– Det har vært en viktig og riktig dag. Jeg er takknemlig for at overlevende, etterlatte og berørte etter 22. juli lot sånne som meg og oss få komme og ta plass. Ha meninger og dele tanker.

Utøykaia. Det nasjonale minnestedet etter 22. juli 2011 åpner her lørdag 18. juni.

Øystein Helmikstøl

Kristiansen framhever at det har blitt lagt ned en formidabel jobb for å forsøke å fjerne berøringsangsten som hun tror veldig mange av dem som ikke var berørte av 22. juli, kjenner på.

– Det er jo det Gaute gjør i praksis når han kommer til landsstyret, forteller om sin erfaring og oppfordrer oss til å ta del i debatten og ta stilling.

22. juli 2011 er beviset på at avstanden fra ord til handling er farlig kort, påpeker hun.

Deltakerne på landsstyremøtet er kommet over til Utøykaia, der det nasjonale minnestedet åpner neste uke. De kan se over til hovedhuset på Utøya.

– Utøya er verdens fineste sted, med Norges mørkeste bakteppe, sier Kristiansen.

Hun understreker at det er mye sorg forbundet med stedet.

– Men når man ser utallige ungdomsskoleklasser som er der ute, som blir utfordret på hva som er demokrati og hva de selv kan gjøre for demokratiet, blir framtida lysere enn den kunne ha vært.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem: – Nå er jeg håpefull. Men vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli

– Aktivt senter for politikk

Leder Jan Olav Andersen har sendt landsstyret sitt hjem etter todagersmøtet.

– Mange har ønsket å komme til Utøya. Det er viktig for oss å bruke øya når AUF har valgt å sette den i stand igjen, blant annet som et konferansesenter. Arbeiderbevegelsen er de nærmeste til å bruke den, så det er litt for at det skal gå rundt der ute.

Men det er for egen del også, understreker han.

– Det er viktig å holde minnene i live om det som skjedde, og om dem som mistet livet der ute.

Han er imponert over hva AUF har gjort på Utøya i etterkant av det som skjedde i 2011. Både måten de hedrer dem som ble drept, og at de har gjort det til det han omtaler som et aktivt senter for politikk.

– Du skal ha steinhjerte hvis du ikke blir berørt av å være der ute, for du kommer tett på en forferdelig tragedie, de verste terrorhandlingene i fredstid. 

63 menn og ti kvinner var samlet til landsstyremøte i EL og IT Forbundet torsdag 9. juni på Utøya.

Knut Viggen