LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Digitalisering. Det var det som preget innledningene under IKT/Spekter-landstariffkonferansens første dag. Konferansen går fra mandag og avsluttes en time før politisk streik onsdag, og i de dagene skal slagplanen for årets lønnsoppgjør legges. Men mandag var viet faglig input, der Abelia og SV var invitert som innledere.

Direktør for næringspolitikk i Abelia, Hilde Widerøe Wibe, åpnet ballet. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, og Wibe benyttet anledningen til å se på hvordan historiske begivenheter har blitt møtt opp igjennom årene. For eksempel hvordan storbyer klødde seg i hodet om hvor de skulle gjøre all hestemøkken det kom til å bli, like før bilene fullstendig tok over gatene og i samme slengen utslettet hele problemstillingen.

– Poenget er hvor fort endringer skjer og hvor vanskelig det er å se når man står midt i det, sier hun.

– Dagens unge skal ansettes i jobber som ikke finnes, jobbe med teknologier som ikke er oppfunnet og løse problemer vi ikke vet vil oppstå.

Mangel

Når det gjelder digitalisering, mener Wibe Norge har et kompetanseproblem. Det er kritisk mangel på it-kompetanse, fra faglærte og til spisskompetanse, fremhever hun.

– Behovet er så massivt at alle er på utkikk etter den samme kompetansen. Ikke bare innen IT, men alle i bransjer, og også i det offentlige. Det fremstår i IT som det har vært innen oljen, at folk tas fra studiene før de i det hele tatt er ferdige, sier Wibe.

Hun mener vi må finne ut av hvordan vi kan sikre påfyll av kompetanse i den eksisterende arbeidstokken.

– Det er helt meningsløst at folk skal pensjoneres før det er nødvendig. Det blir viktig i årene fremover hvordan man kontinuerlig kan oppgradere kompetansen sin, sier Wibe.

Les også: – Stort behov for en kompetansereform

(Artikkel fortsetter under bildet)

I PRAT: Hilde Widerøe Wibe snakker med Per Gunnar Salomonsen.

Leif Martin Kirknes

Roboter og 3D-print i bygg

Nå står vi oppe i en ny digitaliseringsbølge der det etableres nye industrier og industrielle bedrift- til bedrift-løsninger. Det kan potensielt bane vei for «Made in Norway» igjen, tror Wibe.

Men utviklingen vil også føre til endringer. Jobber vil ikke nødvendigvis forsvinne, men innhold og arbeidsoppgaver vil endres, ifølge Wibe, som blant annet nevner et stort logistikkselskap i USA der man ser for seg at sjåførene skal sitte i lastebilene med nettbrett og løse andre oppgaver for bedriften mens lastebilene kjører av seg selv.

Hun nevner også at roboter og 3D-printere på byggeplassene er i ferd med å gjøre at australske entreprenører nå er mer interessert i å ansette bilmekanikere enn tradisjonelle bygningsarbeidere.

– De søker en annen kompetanse påpeker hun.

Hun frykter heller ikke at maskiner «tar over» hele arbeidsverden. Mennesker er best på det å være mennesker, med alt det innebærer, påpeker Wibe. Mennesker og maskiner skal jobbe sammen for å skape bedre liv, sier hun.

(Artikkel fortsetter under bildet)

DELEGATER: Delegatene i landstariffkonferansen for IKT/Spekter.

Leif Martin Kirknes

Helt uvitende, egentlig

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) fortalte forsamlingen om Stortingets teknologigruppe, som skal fungere som Stortingets egen teknologiradar slik at Stortinget kan diskutere ting før de plutselig dukker opp til behandling, for ofte er veivalg allerede tatt når det dukker opp diskusjoner om veivalg.

I «robotene kommer – jippi eller hjelp?», velger han å helle litt mer mot «hjelp»-siden, selv om det også vil være litt «jippi».

Et problem er at man egentlig ikke aner hva som vil skje, og hvor fort det vil skje, selv om det finnes noen prognoser, spådommer og antakelser.

– Ta for eksempel filmen «Tilbake til fremtiden». Hvor ble det av flyvebiler? På den tiden var de helt sikre på at biler skulle kunne fly i år 2000. Men det har altså ikke skjedd, påpeker han, og trekker også frem scifi-filmer der man lever intergalaktisk, men likevel har fasttelefon og ikke mobiltelefon.

– Vi er jo ikke forberedt, og derfor vil jeg legge litt mer vekt på «hjelp». Vi har jo ikke peiling på noen ting!, påpeker Fylkesnes.

(Artikkel fortsetter under bildet)

INNLEDER: Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Leif Martin Kirknes

Kontroll

Han frykter verdiskapning vil gå til eiernes lommer, og at teknologibølgen kan fungere som en «forskjellsmotor».

– Verdiskapning – for hvem? Det er jo ikke sånn at effektivisering går til investering, men i eiernes lommer. Hvorfor skal vi være glade når bare de tjene er på det?, spør han.

Han skulle heller gjerne sett at effektivisering med teknologi førte til bedre kvalitet heller enn besparelser og oppsigelser.

– Er vi kommet så langt at det er for sent å påvirke slike ting, at det har blitt en målsetting å se hvor mange mennesker man kan tyne ut av teknologien? Eller kan vi bruke effektiviteten til å skape mer kvalitet, spør Fylkesnes.

Les også: Skjebnedag for 80 ansatte i Telenor Harstad

Han mener mennesker har anledning til å gjøre akkurat det de vil i så henseende.

– Det er ikke sånn at teknologien befaler oss å organisere oss på spesielle måter, selv om konsulentselskaper lanserer rapporter der det fremstår som at det er en formel som og at det ligger i teknologiens natur at det blir som det blir. Vi står fritt til å si hva vi vil bruke teknologien til, mener han.

Fylkesnes mener det er på tide å ta kontroll over den teknologiske utviklingen.

– Vi kan ikke la noen få stikke av med gevinsten, men andre automatisk havner nederst ved bordet. Bring dette inn for partene i arbeidslivet, før det er for sent!, sier Fylkesnes, som frykter at slike temaer i dag diskuteres utenfor forhandlinger og at det dermed mangler stemmer.

– Bring teknologi inn i arbeidsavtalen!, råder han.

Etterlyser debatt

Esben Smistad, konserntillitsvalgt i Telenor, erkjenner at han er litt bekymret over at økende automatisering fører til færre arbeidsplasser. Men han tror ikke løsningen er å gå løs på maskinene med slegge.

– Vi må snakke om hvordan vi skal møte disse utfordringene. Vi må legge en strategi for hvordan dagens arbeidstakere skal få være en del fremtidens verdiskapning, sier han, og mener en løsning kan være en kompetansereform satt sammen av partene i arbeidslivet, der det offentlige bidrar.

(Artikkel fortsetter under bildet)

MÅ SNAKKE: Esben Smistad mener en strategi må på plass.

Leif Martin Kirknes

De store pengesummene som brukes på sluttvederlag, burde heller brukes til at de ansatte kan omstille seg mens de er i arbeid, mener han.

– For at jeg skal kunne ønske utviklingen velkommen med to armer, må politikerne og partene i arbeidslivet ha strategier som gjør at den kommer alle til gode, sier han

Smistad hadde til konferansen laget et hefte ment som grunnlag for debatt, samskrevet med forbundssekretær Reidunn Wahl.

– Vi mener debatten trenger et taktskifte, sier Wahl, som gjennom heftet kommer men en rekke tanker og observasjoner om en rekke utviklingstrekk.

Les også: Livslang læring blir livsviktig for bedrifter, tror Silvija Seres

– Jeg tror vi står foran en skikkelig fight, sier Wahl, som mener fagbevegelsen må på banen mer tydelig i digitaliseringsdebatten, og som må ha ambisjoner for samarbeid også under borgerlig styre.

(Artikkel fortsetter under bildet)

HAR SKREVET HEFTE: Reidunn Wahl og Esben Smistad har forfattet et notat som grunnlag for debatt.

Leif Martin Kirknes

Vel rask på toget?

Tommy Dybdal fra Telenor i Gjøvik tok også ordet etter foredragene fra Abelia og SV. Han pekte på at USA fortsatt praktiserer sjekkhefter, og undret seg hvorfor Norge var nødt til å ligge så langt i forkant.

– Det sies at vi må gå på toget eller stå igjen på perrongen. Men hvorfor skal vi nordmenn alltid være de som hopper først på toget, uansett om det går i riktig eller feil retning?, spør han, og legger til at han har merket seg at børsen smiler pent til Telenor hver gang selskapet nevner nedbemanning.

Han er heller ikke tilhenger av slegge for å angripe datamaskinene, og er også blant dem som mener vi må være med å styre utviklingen.

(Artikkel fortsetter under bildet)

TOTING: Om datamaskiner egenhendig skal begynne å styre ting som forsvar og politi, vil Tommy Dybdal heller gjemme seg unna utviklingen som potetbonde i Toten.

Leif Martin Kirknes

Det er ikke mye initiativ rundt omskolering i selskapene, legger han til.

– Vi får hele tiden beskjed om at vi er utdatert. Det er ingen som sier «Tommy, du kan ta en etterutdanning». Det må jeg finne på selv, etter 8-10 timers arbeidsdag med jobb og tillitsvalgtarbeid, sier Dybdal.

Sitne franskmenn

Leder i forhandlingsavdelingen til EL og IT Bjørn Fornes mener dingsene kommer enten vi vil det eller ei.

– Det handler om hvordan vi skal bruke dem, og hvordan vi skal omstille oss så vi ikke endre som arbeidsledige naut og dingsene tar over og erstatter en faglært befolkning med ufaglærte knappetrykkere.

Han har troen på at omstilling fra olje til IT skal gå greit. Det gikk greit også å gå bort fra både sild og tekstil, påpeker Fornes. Man risikerer å bli fullstendig akterutseilt om man stritter hardt imot fremfor å følge med, mener han.

(Artikkel fortsetter under bildet)

DINGSENE KOMMER: Det handler om hvordan vi bruker dem, sier Bjørn Fornes.

Leif Martin Kirknes

Fornes trekker frem en fortelling fra da han var på energikonferanse i Brussel som forbundssekretær på energiområdet.

– Konferansen handlet om det som har blitt AMS og smartgrid, men ble ødelagt av en rasende fransk fagbevegelse som hele tiden reiste seg opp og mente vi måtte forsvare de 6.500 ansatte de hadde som reiste rundt og noterte seg strømmåling, sier Fornes.

– Skjebnen til de 6.500 måleravleserne var ikke spesielt hyggelig. Utviklingen skjedde, og da hadde det kommet så langt at for dem var det vinn eller forsvinn. Det skal ikke skje oss, mener han.

Detaljstyring

Forbundssekretær Torbjørn Sundal sa i sitt innlegg at det satser for lite på IKT-utdanning i Norge, og understreket også betydningen av at ansatte i selskaper får tilført ny kompetanse. Nordmenn er teknologihungrige, påpeker han.

Les også: EL og IT vil ha mer IT-sikkerhetsutdanning

Det var også innlegg fra opplysningstjenestesektoren, der det ble meldt fra om ellevill detaljstyring og overvåkning av arbeidsdagen fra ledelsen. Alt dette oppsummert gjennom terningkast 1-6 fra kundene etter samtalene, uten at måleparameteret tar høyde for om den etterspurte informasjonen var praktisk mulig å finne eller ikke.

Det ble også meld inn en bekymring om at den kommende personvernforordningen (GDPR) kan komme til å velte hele opplysningstjenestebransjen.

(Artikkel fortsetter under bildet)

IT-UTDANNING: Det satser for lite på IT-utdanning mener Torbjørn Sundal.

Leif Martin Kirknes

Detaljstyring kanskje ikke optimalt

Fylkesnes i SV oppsummer om sistnevnte at han ser på smiley-tilbakemeldingssamfunnet som en styggedom, og at SV har tatt til orde for en tillitsreform i offentlig sektor, der det kan spares milliarder av kroner på å slippe byråkratiet som følger med mål- og detaljstyring.

I robot-debatten gjentar han at vi må ligge forut.

– Vi må styre samfunnsdebatten før teknologien styrer oss. Vi må ta kontroll over robotene og få dem i vår tjeneste, før vi blir robotisert selv. Vi må finne gode løsninger på tvers arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og kanskje på tvers av politiske akser, sier han.

(Artikkel fortsetter under bildet)

DIRIGENTER: Ordstyrere i landstariffkonferansen for IKT/Spekter.

Leif Martin Kirknes

Wibe fra Abelia ser at det i fremtiden kan være middelklassen som blir utfordret.

– Den utfordringen løser ikke seg selv, og det begynner å haste litt, sier Wibe, som maner til samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på feltet.

Når det gjelder overvåkning tror heller ikke Wibe en slik metode nødvendigvis vil frembringe det beste i mennesket. GDPR-saken håper Wibe løser seg i Brussel.

Med tanke på videreutdanning mener Wibe at studieinstitusjonene også må tenke litt annerledes. Kanskje er det ikke lenger lange studieprogrammer med studiepoeng, men håndfast kompetanse som kan fungere i arbeidsdagen, som er måten å gjøre det på, og kanskje gjennom helt nye læringsmåter.

FRYKTER GDPR: Venke Heimdal tror den nye personvernsforordningen som trer i kraft mai neste år kan skape trøbbel for opplysningstjenestebransjen.

Leif Martin Kirknes