Arbeiderpartiets stortingsgruppe har blitt enige om kunstig intelligens-filosofi

Godt samarbeid i arbeidslivet kan gjøre at Norge lykkes med KI, mener Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Grunnplanken i samarbeidet er organiserte bedrifter og ansatte, mener de. Også Høyre er ute med blodfersk KI-strategi.

Tuva Moflag og Rune Støstad tror kunstig intelligens kan gjøre et positivt bidrag i samfunnet- hvis det gjøres rett. Det avhenger blant annet at teknologiløsninger ikke innføres blindt og at sjefene samarbeider med sine ansatte.
Tuva Moflag og Rune Støstad tror kunstig intelligens kan gjøre et positivt bidrag i samfunnet- hvis det gjøres rett. Det avhenger blant annet at teknologiløsninger ikke innføres blindt og at sjefene samarbeider med sine ansatte.
Leif Martin Kirknes Leif Martin Kirknes leif.kirknes@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Arbeiderpartiets stortingsgruppes KI-politikk:

Består av seks stopler. Her er stolpene, med Aps egne ord:

• Innovasjon og muligheter i privat og offentlig sektor: Kunstig intelligens åpner opp for nye muligheter og innovasjon i samfunnet, i næringslivet og i offentlig sektor. Bedre produkter, tjenester og prosesser vil utvikles. Norske bedrifter som tar i bruk KI vil få et globalt konkurransefortrinn, og offentlig sektor vil kunne benytte teknologien til å redusere konsulentbruk og administrasjon. Dette gir også muligheter til å flytte menneskelig arbeidskraft til førstelinjen innen helse, omsorg, skole og forsvar, hvor vi vil ha et stort behov for arbeidskraft framover.

• Trygghet for folk og samfunn: Arbeiderpartiets politikk skal alltid bidra til trygghet for folk og samfunn. Vi må raskt gå gjennom de reglene vi har og tilpasse der det er behov for det. Vi må sikre kontroll og reguleringer som skaper trygghet for folk og som sikrer at kunstig intelligens blir brukt på en etisk forsvarlig måte. Barn er spesielt sårbare og krever særlig beskyttelse. Uten politisk kontroll vil markedet og de store internasjonale teknologiselskapene styre alt.

• Rettferdig fordeling og like muligheter for alle: Med KI kan oppgaver som for noen måneder siden tok en uke, plutselig bare ta en dag. Nye jobber vil oppstå, andre vil endres, mange vil forsvinne. Innbyggere må omskoleres og alle må få nytte av teknologien. Ingen skal falle utenfor fordi de ikke behersker digitale verktøy. Uten politisk kontroll og rettferdig fordeling vil føre til økte forskjeller.

• Styrke arbeidsfolks rettigheter og innflytelse: Vi må sikre arbeidsfolk reell innflytelse og kompetanseløft når ny teknologi innføres og prosesser endres. Styrke den norske arbeidslivsmodellen slik at medvirkning og partsarbeidet bli helt sentralt i alt omstillingsarbeid i offentlig sektor når det tas i bruk ny teknologi, inkludert kunstig intelligens

• Styrke forskning og utdanning innen kunstig intelligens: Utdanningsinstitusjonene må dimensjonere og studietilbud innen kunstig intelligens må innrettes i tråd med samfunnets og arbeidsmarkedets behov. Grunnforskning på KI må styrkes og vi må utvikle sterkere forskningsmiljøer for internasjonalt utarbeidet kunnskap.

• Beskytte og forsterke demokratiet og våre felles verdier: KI basert innhold kan i ytterste konsekvens svekke demokratiet og tilliten i samfunnet. Vi skal beskytte vårt demokrati og våre verdier når kunstig intelligens og ny teknologi tas i bruk på stadig flere samfunnsområder. Verne om den norske modellen når kunstig intelligens og ny teknologi tas i bruk. Vi skal legge til rette for at vi som samfunn kan utnytte de store KI mulighetene, samtidig som vi skal beskytte samfunnet mot truslene som den samme teknologien kan representere.

Høyres KI-plan

Høyres oppsummering av sine tanker om KI:

• Norge har en velfungerende infrastruktur med bredbåndsnettverk og høy internettdekning. Det gir et solid utgangspunkt for å utvikle og implementere nye KI-løsninger som krever rask dataoverføring og -behandling. Norge har tilgang til store mengder data av høy kvalitet innenfor sektorer som helse, energi, miljø m.m. Tilgang til variert og omfattende data er avgjørende for trening og forbedring av KI-modeller.

• Norge har en befolkning som har tillit til at dataene brukes for deres beste, som er avgjørende for en effektiv adopsjon av digital teknologi. Norge har en høyt utdannet befolkning og mange dyktige fagmiljø innen teknologi, matematikk og dataanalyse. Dette gjør at vi har mange fagpersoner som kan arbeide med KI-utvikling og -forskning. Vi har også sektorer som både vil styrke og ha nytte av KI, fra helse til havvind. Norge legger vekt på forskning og innovasjon gjennom programmer som Forskningsrådet og SFI. Dette gir muligheter for å utforske og utvikle nye KI-teknologier og -applikasjoner.

• Norge har forpliktet seg til å redusere klimautslipp, og det er stor politisk oppslutning om mer bærekraft. Her kan KI som hjelpe med å overvåke og optimalisere energiforbruk, ressursutnyttelse og redusere både klima- og naturinngrep. Norges har høy levestandard og har historisk hatt politisk stabilitet som gjør Norge attraktivt for utenlandske investeringer. Dette gjør det lettere å etablere og drive innovasjonsdrevne KI-selskaper.

• Norge har en kultur for samarbeid mellom næringsliv, akademia og myndigheter. Dette kan føre til en synergistisk tilnærming til KI-utvikling, der kunnskap og ressurser deles for å akselerere innovasjon. Norske myndigheter sikrer teknologisk utvikling gjennom økonomisk støtte og insentiver. Dette gir muligheter for bedrifter og forskningsinstitusjoner til å eksperimentere og utvikle KI-prosjekter. Norge har geografiske og klimatiske forhold som gjør det til et ideelt sted for å teste avanserte teknologier som autonome kjøretøy, droner og autonome skip. Dette gir mulighet for å utvikle og demonstrere KI-løsninger i fysiske miljøer og situasjoner.

– Det vi ønsker å gjøre er på en måte å ta en posisjon og ta kunstig intelligens på alvor, sier Rune Støstad (Ap) fra kommunal og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Denne uken overleverte Arbeiderpartiets stortingsgruppe sine forente tanker om kunstig intelligens (KI) som tidlig førjulsgave til sin egen digitaliseringsminister og partifelle Karianne Tung. De håper hun smetter mest mulig av politikken inn i den kommende digitaliseringsstrategien til regjeringen.

Les også: Møt nyslått digitaliseringsminister Karianne Tung

– Jeg tror på at vi skal gripe dette her. Utnytte mulighetene som ligger der for offentlig sektor, privat sektor. Nye arbeidsplasser, nye muligheter, nye næringer. Men da i en kontrollert form, med politisk kontroll. Der alle blir ivaretatt. Der det er en rettferdig fordeling. Vi må se på økonomien i dette her, hvordan den skal fordele rettferdig, sier Støstad.

– Er KI-politikken deres utformet håndfast og konkret, eller er det mer en ønskeliste og et ambisjonsnivå?

– Det er ganske konkret. Og så er det ting som vi vil få til. Jeg synes det er en god miks.

Frampå i skoa

Digitaliseringsgruppa i partiets stortingsgruppe har jobbet noen måneder med å forme gode innspill, opplyser Støstad. De har hentet inn innspill fra blant annet kompetente folk i LO og KI-ekspert Inga Strümke. Arbeidet har endt i noen hovedpunkter som skal beskrive Aps politikk på området (se faktaboks).

– Vi skal være fremme i skoene, være tydelige, offensive, lete etter muligheter, nye arbeidsplasser. Som er det overordnede med det her. Men så må vi sørge for at det er en kontroll, at alle får delta og at arbeidsfolk sine rettigheter og innflytelse er med på laget. Den norske modellen skal være styrende, oppsummerer Støstad.

– Hvordan skal Norge få kontroll over ting som Silicon Valley og den slags leker seg med? Hvordan skal lille Norge hevde seg i kampen om utviklingen av en bra type KI?

– Det er jo et helt sentralt spørsmål. Vi vet jo at EU nå jobber med et regelverk om en regulering som blir viktig fordi teknologien kjenner jo ingen grenser. Så her er vi også helt avhengige av et europeisk samarbeid på dette området. Samtidig må vi selv se på vårt lovverk. Er det robust og godt nok?, sier Støstad.

Reell innflytelse

Et av hovedpunktene handler om å styrke arbeidsfolks rettigheter og innflytelse. «Vi må sikre arbeidsfolk reell innflytelse og kompetanseløft når ny teknologi innføres og prosesser endres,» er hovedpoenget. Lovverket må tilpasses for å ivareta selskapenes, samfunnet og arbeidstakernes rettigheter, mener Ap.

Ap mener nye og mer interessante jobber må skapes der digitale verktøy og ny teknologi erstatter dagens arbeidsoppgaver. Generelt må den teknologiske kompetansen blant norske arbeidstakere heves så flest mulig blir værende i arbeidslivet.

Tuva Moflag (Ap) fra arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget tror vi blir arbeidsledige på grunn av KI. Snarere tvert imot står vi overfor mangel på arbeidskraft i landet, påpeker hun.

– Jeg er jo teknologioptimist, jeg ser at KI kanskje kan bidra, sier hun.

Les også: Eksperter tror ikke kunstig intelligens vil ta jobben din

Tuva Moflag og Rune Støstad påpeker at KI eksempelvis er til god hjelp i medisinsk diagnose.
Tuva Moflag og Rune Støstad påpeker at KI eksempelvis er til god hjelp i medisinsk diagnose.

En brobygger?

Ap ønsker å sikre at nye bedrifter og sektorer blir en del av det organiserte arbeidslivet og gis muligheter for tariffavtaler. Partiet ønsker også å sikre partssamarbeid når det skal tas i bruk ny teknologi som KI i omstillingsarbeid i offentlig sektor.

En må alltid vurdere hva som er formålet med løsninger som innføres, mener Moflag, og legger til at vi kanskje har vært litt ukritiske så langt. Noen løsninger har vist seg å by på plunder og heft heller enn å underlette arbeidsdagen.

– Vi har pøst på med hjelpemidler og digitalisering, men så må vi spørre oss hvilke problemer er det egentlig vi skal løse, og gjør vi arbeidshverdagen for folk lettere, sier hun.

Digitalisering og KI henger tett sammen og må ses i sammenheng, mener Moflag. Det kan hende KI-teknologi kan bidra til å gjøre livet enklere, ser hun for seg. KI har den fordelen at teknologien har gode forutsetninger for å gjøre seg selv brukervennlig. Kanskje kan teknologien også bidra til å ta brodden av stressende produktivitetsjag.

– KI er faktisk en mulighet til at digitaliseringen kan bli mer vellykket. For jeg tror KI kan bidra til å skape den broen over til et bedre grensesnitt, sier hun.

Les også: – Vi må ha politisk lederskap, sier Inga Strümke

Ta frykta på alvor

Det er i overkant av 100.000 i Norge som ikke har digitale verktøy, og i underkant av 500.000 oppå det som har svake digitale ferdigheter. I tillegg finnes det mange som kanskje har digitale ferdigheter, men som sliter med fingerferdighetene. Der tror Moflag KI potensielt kan utgjøre en forskjell.

Samtidig skyter Støstad inn at det også må legges til rette for alternative løsninger for dem som faller fra.

– Vi må passe på at vi ivaretar de som ikke klarer å henge med på reisen. Vi har eksempler på at vi har dura på for fort uten å ta hensyn til at folk har en del begrensninger. Enten som forbrukere eller som arbeidstakere, sier han.

Moflag mener det er viktig å ta innover seg at det finnes folk som frykter teknologien med tanke på egen arbeidsplass. Det er store overganger og de kan komme ganske brått.

– Jeg tror vi må være litt bevisste på at folk kan føle seg litt trua, fordi arbeidslivet veldig raskt kan endre seg for veldig mange. Der tenker jeg vi har en jobb å gjøre, sier Moflag.

KI-ekspert Inga Strümke delte ut KI-bøker på Stortinget før sommeren. Rune Støstad var blant mottakerne. (Arkivfoto)
KI-ekspert Inga Strümke delte ut KI-bøker på Stortinget før sommeren. Rune Støstad var blant mottakerne. (Arkivfoto)

Må sikre organisert arbeidsliv

Moflag mener Norge har en fordel der foran mange andre land, fordi vi har et etablert samarbeid mellom tillitsvalgte på jobben, bedrifter og myndighetene. Det har gjort at vi har lykkes med omstilling tidligere. Med tanke på automatisering i industrien, for eksempel.

– Jeg tenker det blir utrolig viktig også inn her at arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene har en veldig god dialog om hva KI skal brukes til, hvilke problemer det skal løse og hvordan det skal avlaste oss i vår arbeidsdag, sier hun.

Det er derfor det er veldig viktig med høy organisasjonsgrad også inn i framtida. Ikke minst også på bedriftssider og ikke minst i helt nye typer sektorer, mener Moflag.

– Den norske modellen med et organisert arbeidsliv, med tariffavtaler, det må også gjelde innenfor det nye som oppstår, som KI.

Denne artikkelen er for øvrig basert på et transkribert lydopptak der KI-teknologi er benyttet.

Les også: Stalltips fra roboter; slik er arbeidslivet i 2030

Både Rune Støstad og Linda Hofstad Helleland har begge benyttet KI-ekspert Inga Strümke (t.h.) til rådføring. I bildet er også venstres Sveinung Rotevatn. (Arkivfoto)
Både Rune Støstad og Linda Hofstad Helleland har begge benyttet KI-ekspert Inga Strümke (t.h.) til rådføring. I bildet er også venstres Sveinung Rotevatn. (Arkivfoto)

Konkurrenten på banen

Også politisk konkurrent Høyre har lansert en KI-strategi. Den er såpass fersk at den ble lansert i dag, fredag. (Se faktaboks)

– Norge kan lykkes med kunstig intelligens, men da holder det ikke å kun sette rammer, vi må også gripe muligheter, sier tidligere digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland.

Partiet har hentet inn innspill fra et utvalg bestående av 13 teknologer, næringslivsledere og akademikere, samt fire stortingspolitikere fra eget parti

Høyre ønsker, i likhet med Ap, å gå gjennom loven. Høyre mener en digital lovvask bør baseres på åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter.

Helleland mener krevende etiske spørsmål og veiledning om ansvarlig bruk bør på plass allerede nå.

– Høyre ønsker å etablere et uavhengig organ, inspirert av Bioteknologirådet, for å gi råd om prinsipielle spørsmål knyttet til KI. Rådet skal løfte etiske debatter, veilede om ansvarlig bruk og på sikt kunne fungere som et algoritmetilsyn, sier Helleland i en pressemelding.

Tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup lanserte Norges første KI-strategi i 2020.

nettverk nyheter

Flere saker

Dette er en sak fra
Nettverk

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss

Powered by Labrador CMS