Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg er ikke teknolog, det skal jeg være den første til å si. Jeg har studert statsvitenskap. Det sier Norges nye digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Hun har pendlet mellom Oslo og hjembyen Trondheim i fire uker når Nettverk svinger innom kontoret i regjeringskvartalet, men legger til at hun gleder seg til å få dratt andre steder i landet for å møte ulike bedrifter og miljøer i embets medfør.

Tung mener det ikke er noen ulempe for ministerposten at hun er utdannet innenfor statsvitenskap og ikke teknologi.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke er professor innenfor kunstig intelligens. Da tror jeg at jeg hadde havnet altfor langt ned i grøten til at du hadde klart å se samfunnssammenhengene i det her. Det er det som er viktig når man sitter med den politiske oppgaven, at du evner å se politikken, samfunnet og faget i sammenheng. At jeg ikke er teknolog som fagperson, gjør også at jeg tror politikken får den plassen den bør ha på det feltet her, sier Tung.

Hadde politikk-fri

Spørsmålet om hun kunne tenke seg å bli minister kom brått på, må hun erkjenne. Tung har vært aktiv i Arbeiderpartiet i mange år og hatt det meste av posisjoner innen det meste av mulige politiske nivåer, både lokalt og som stortingspolitiker, men har vært ute av politikken siden 2017–18.

Da hadde hun bestemt seg for å gjøre noe annet, og det annet var at Tung tok seg jobb for NTNU-ledelsen.

Der ble hun kjent med fagmiljø, forskere, utdanningsinstitusjonen og næringslivet NTNU samarbeider med og opparbeidet seg innsikt innenfor teknologi og naturvitenskap.

I 2021 fikk hun ny jobb. Da for Trondheim Tech Port, en interesseorganisasjon for næringslivsaktører innenfor teknologi og innovasjon og dertil relaterte investorvirksomheter, medlemstall 60.

Men nå er hun altså blitt minister. Hun medgir at hun har savnet politikken.

– Det er godt å være tilbake.

Akkurat nå jobber hun med å komme seg inn i jobben.

– Det å komme inn i jobben og sørge for at vi har fart. Jeg opplever egentlig ikke at farta er et problem, for her går utviklinga fryktelig fort! Alle er veldig glade for at det nye departementet har kommet på plass og man har fått en statsråd for det her, sier hun.

Karianne Tung har vært med i Arbeiderpartiet siden 2002.

Leif Martin Kirknes

Går fort

Hun er ikke landets første digitaliseringsminister. Før henne har både Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland fra Høyre gått opp løypa.

Og før dem igjen fantes det fornyingsministere, både hos Jens Stoltenberg og Erna Solberg.

Men da Jonas Gahr Støre dannet regjering etter valget i 2021 forsvant digitaliseringsministerposten. Så har den gjenoppstått nå, i en tid der teknologien har begynt å føre oss langt inn i et nytt potensielt paradigmeskifte med kunstig intelligens (KI), en teknologi som både er elsket og fryktet om hverandre.

– Det har vært to år uten digitaliseringsminister. Har det vært en tabbe?

– Jeg tror ikke det har vært en tabbe. Det er ikke sånn at man ikke har jobbet med digitalisering i løpet av de åra, sier Tung.

Hun viser til at mange andre ministre har gjort arbeid innenfor digitalisering, som helse, samferdsel og justis.

– Men så ser man at den utviklinga går så fort og får så stor inngripen i samfunnet vårt, du får ikke til den grønne omstillinga i Norge uten digitalisering, så man så at det var behov for den samordninga, krafta og politiske styringa. Det tror jeg er riktig, sier Tung.

KI- forsker Inga Strümke dro personlig til Stortinget: – Vi må ha politisk lederskap



Splitter nytt departement

Hun tror bakgrunnen fra den politiske pausen de forrige årene kommer godt med i det nye ministerlivet. Hun mener forskere og næringsliv og offentlig sektor er avhengige av hverandre for at samfunnet skal få til teknologiske skifter.

Digitaliseringsministere til side, det er første gang det opprettes et eget departement for digitalisering.

– Denne gangen oppretter man et eget digitaliserings- og forvaltningsdepartement. Det handler mye om at det ligger veldig mange muligheter i å ta i bruk ny teknologi. Så er det noen utfordringer med å ta i bruk ny teknologi også, sier Tung.

På den ene siden gjør teknologien våre liv enklere og bedre. Smarttelefonen lar oss ordne livene våre på en måte som ikke var mulig for fem-ti år siden, poengterer hun.

På den annen siden går utviklingen fort og gir stor inngripen i samfunnet, og derfor har regjeringen sett behov for å få mer politisk samordning og mer politisk styring av digitaliseringspolitikken, legger hun til.

– Det skal jeg jobbe med. Det handler om å være med å realisere potensialet som ligger – egentlig overalt – innenfor offentlig sektor. Det er derfor det er digitaliserings- OG forvaltningsminister. Forvaltning ligger også under mitt ansvar. Det handler om hvordan vi skal brukes fellesskapets ressurser på best mulig måte, hvor digitale løsninger kan være med på at vi får brukt ressursene mest effektivt, sier Tung.

Kunstig intelligens: Eksperter tror ikke kunstig intelligens vil ta jobben din

Pådriver

Hun skal følge med på at statsråder i andre departement fullt ut får utnyttet potensialet som ligger i digitalisering.

– Skal du dytte ned fra toppen, skyve det opp nedenfra eller knuffe i siden på dine statsrådskollegaer?

– Det blir i midten, tenker jeg, det blir på tvers. Å være en pådriver og sikre at her har vi nok trøkk og nok fokus. Det har jeg tro på, at det kommer noen med dette dedikerte ansvaret og utfordrer andre statsråder. Det har en effekt. Jeg merker etter fire uker i jobben at det har kommet høyere opp på agendaen for andre statsråder. Det virker. Å jobbe på tvers. Løfte. Og å dra andre opp.

Tung sier hun kommer rett inn i arbeidet med ny digitaliseringsstrategi fra regjeringen. Den skal ta for seg perspektivene til regjeringen, næringslivet og innbyggerne. Sikkerhet og sårbarhet. Hvordan Norge skal samarbeide internasjonalt. Det er et bredt arbeid, forteller Tung. Det har vært veldig mange besøk rundt om. Strategien vil baseres på forrige digitaliseringsstrategi og skal lanseres neste år.

– Men det heteste om dagen er vel KI? Grei ut og gjør rede for!

– Det er det! Det er veldig mye spørsmål om KI. Som jeg mener er bra. Det betyr at vi er bevisst på det. Og det er kanskje største fallgruven, hvis vi ikke forholder oss til det eller ikke er litt skeptiske, sier Tung.

KI: Muligheter, men ikke uten problemstillinger

Hun mener KI byr på kjempemuligheter. KI er det hun kaller «disruptiv teknologi», som kan endre samfunnet på helt grunnleggende måter hvis det tas i bruk på en god måte.

Slik som i helsevesenet, der hun påpeker KI med suksess bruker i diagnostikk av kreftsvulster.

– Det er et område hvor teknologien faktisk er bedre enn menneskene i å finne svulstene. Det er kjempebra. Men så trenger man radiologer til å vurdere noen av tilfellene for å legge et kvalitetsstempel oppå teknologien. Så det er et godt eksempel på hvor KI og fagpersoner spiler godt sammen, sier Tung.

Hun ser også at KI fører med seg problemstillinger.

– Hva skjer med personvernet mitt, hva skjer med dataene jeg gir fra meg, hva skjer med demokratiet når man kanskje tror mer på det som står på Facebook enn det folkevalgte politikere snakker om. Det dukker opp noen helt nye spørsmål vi ikke har diskutert så mye før, sier Tung, og legger til:

– Men NÅ diskuterer vi dem, og det er kjempebra. Det betyr at vi kan sette oss i stand til ramme inn bruken av KI på en måte som gjør at det blir bra for samfunnet.

KI er topp, men Karianne Tung ser at det også ligger en del problemstillinger i kjølvannet.

Leif Martin Kirknes

Grenseløst

En annen diskusjon er hvor Norge skal legge seg i det politiske arbeidet. Skal Norge følge med, skal vi være i front, skal vi protestere? Tung mener det er lurt å gjøre lit av alt.

– KI er en grenseløs teknologi. Den går på tvers av landegrenser, og det er viktig at man jobber internasjonalt for å finne gode løsninger og ramme inn den bruken slik at vi ikke blir en øy alene her oppe i Norge. Det tror jeg ikke vi som land eller næringslivet vil tjene på. Men så tror jeg vi har noen verdier i Norge som vi kan gå litt i front på, også internasjonalt, sier Tung.

Blant annet nevner hun tillit til offentlig sektor, tillit til næringslivet og tillit mellom hverandre.

– Det å sørge for at innbyggerne og brukeren har tillit til teknologien, er kjempeviktig for at vi skal klare å ta det i bruk. Det du ikke stoler på, det har du heller ikke så lyst til å slippe inn i livet ditt. Å bygge tillit er kjempeviktig, og der har vi i Norge egentlig en konkurransefordel, sier Tung.

IT-sikkerhetsekspert: – Jeg tar unge på 13-14 år som selger nakenbilder av klassevenninner

Smartlys - dog ikke uten innsigelser

– Hvor digital er du selv, på en skala fra 1 til 10?

– Hehe, eh, ganske! Jeg har smartlyssystem hjemme, bruker telefonen til å styre lysene. Det samme med ytterdøra. Jeg liker godt å jobbe digitalt, sier Tung, som til tider må trekke på skuldrene av hvor papirbasert ministerjobben er – selv om det er gode grunner til at det er slik.

– Jeg liker best å forholde meg til Mac, PC og Ipad når jeg skal jobbe.

Samtidig erkjenner hun at lange dokumenter som statsbudsjettet er enklere å forholde seg til om hun kan klistre inn fysiske postit-bokmerker med notater i den svære trykte blekka.

Hun innrømmer også at det satt ganske langt inne å si ja da samboeren foreslo smartlyssystem, men at hun etter å ha latt seg overtale ble overrasket over hvor brukervennlig systemet viste seg å være.

– Jeg tror jeg er ganske gjennomsnittlig der. At det er en dørstokk å gå over for å få det til. Jeg tror det er greit at jeg ikke er en superbruker. Det er ikke nordmenn generelt. Men at man har noen eksempler på at det faktisk funker, det tror jeg er okay, sier Tung.