Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Vindkraft har møtt en vegg på land. Store protester har gjort det politisk komplisert å gjennomføre vindkraftprosjekter på land.

Så har man sett mot havet. I starten har dette medført noen protester fra fiskere og ellers relativt lite oppstuss, men etter hvert har landvindkraftmotstandere hevet seg på og protestert også mot vindkraft til havs.

I januar arrangerte Industrikasjonen en markering mot høye strømpriser. Mange vindkraftmotstandere dukket opp. Det viste seg å være markant fraksjonering blant vindkraftmotstanderne under talene til de av politikerne som nevnte behovet for å produsere mer strøm i form av vindkraft.

I det politikerne sa «vindkraft på land» var det massiv buing. I det politikerne nevnte havvind viste det seg å være vesentlig mer splid i gruppa, og det var helt tydelig at ikke like mange buet.

– Sameksistens er nøkkelen

Onsdag lanserte regjeringen sine planer for havvind.

Tidligere denne uka ropte en biolog varsku i VG om en planlagt vindpark rett i utløpet av ytre Oslofjord. «Som en miksmaster med vinger» kaller Per Espen Fjeld prosjektet som han sier vil ligge rett i ruta til millioner av trekkfugler.

Etter regjeringens lansering onsdag er også Fiskeribladet rett på sak og mener alarmen må gå i norske fiskebåter.

«Holdningen til de rådende stemmene i regjeringen er ikke til det beste for sjømatnæringen. Vi vet fra tidligere konflikter rundt oljeutvinning i Nordsjøen at det er fiskerne som har tapt arealkonfliktene,» skriver Fiskeribladet.

Så, hvordan skal regjeringen unngå konflikter med fisk, fiskere og fugl og på den måten få realisert havvind-drømmen uten å pådra seg for mye harme?

Næringsminister Jan Christian Vestre sier til Nettverk at han har klokkertro på at dét kommer til å gå i orden.

– Sameksistens er nøkkelen. Og sameksistens er vi gode på i Norge. Det er fugl, fisk, sikker skipstransport, farledene våre, olje- og gassindustrien og andre hensyn. Klimahensyn, naturhensyn. Alt dette skal vurderes samlet. At vi får det til er jeg helt sikker på.

Aktuelt: Greenpeace om havvindsatsing: – Museskritt i forhold til andre europeiske land

FISKERE: Mens regjeringen la fram sine havvindkraft-planer, gled det en fiskebåt forbi Vippetangen. Fiskere er blant de kritiske røstene når det gjelder havvind.

Leif Martin Kirknes

Enorm sokkel

– Det har vært motstand på land, og så har man sett litt mot havet. Så har det virket ok i starten, men så har det blitt litt motstand mot det også?

– Ja, og det er områder som ikke vil være like egnet til havvind fordi det er områder for fiskenæringen eller andre soner som gjør at det er naturmessige argumenter for å ikke legge det der. Og dét skal vurderes. Men husk at vi har enormt stor sokkel. Det skal være mulig å finne områder der det blåser mye og stabilt, og hvor det er forenlig med andre hensyn. Sameksistens er jeg helt sikker på at vi får til, sier Vestre, med trykk på ordet «helt».

Han påpeker at vi trenger energi, og at det kommer til å bli noen inngrep. Regjeringen har vurdert det dit hen at det er vesentlig mindre miljøkonsekvenser ved å bygge vindkraftverk på havet enn på land.

– Fiskerne er jo litt skeptiske, de er jo også en næring?

– En kjempeviktig næring! De skal produsere mye mer fisk i Norge, og eksportere mye mer fisk i Norge. Det er selvfølgelig et veldig viktig hensyn, og den næringen har vi veldig god dialog med. De interessene kommer til å bli godt ivaretatt i videre konsekvensutredning, sier Vestre.

Kommentar: «Den glemte vannkraften. Dette er løsningen som «alle» vil ha»

Norge som industriell energinasjon

Selv om det er en del som er skeptiske til havvind, er det også mange som er svært så entusiastiske. LO-leder Peggy Hessen Følsvik gleder seg til billigere strøm og nye, grønne arbeidsplasser. EL- og IT bifaller.

Greenpeace går lenger og kritiserer heller regjeringen for at planen er for spak, med for treig framdrift. Opposisjonspartier og enkelte støttepartier hadde også håpet på enda mer futt.

Jan Christian Vestre har selv stor tro på havvind-suksess.

– Hvor stort tror du havvind kan bli?

– Veldig, veldig stort. En kjempeindustri, sier Vestre.

Det handler om to samtidige ting, forklarer han. Det første at det er en forutsetning for å lykkes med regjeringens store program for å reindustrialisere Norge. Samtidig trengs strøm.

– Vi trenger veldig mye flere grønne elektroner. De må hentes fra et sted, og vi mener potensialet er stort til havs. Det vil i tillegg kunne skape veldig mange eksportarbeidsplasser fordi vi har verdens beste fagarbeidere, ingeniører og offshoreleverandørindustri. De står klare til å sette i gang, ta det fra ord til handling og begynne å bygge. Teknologien som bygges til hjemmemarkedet vil kunne bli store eksportvarer som kan selges i en milliardindustri til andre land. På den måten synes jeg det er en flott fortelling om Norge som industriell energinasjon, som går fra mer fossilt til mer fornybart, sier Vestre.

Han tror energimontører definitivt har en rolle i det hele.

– Det er et framtidsyrke. Det ville jeg satset på nå! Alt som kan elektrifiseres bør og skal elektrifiseres, og de elektronene må være grønne. Ikke minst i denne verdikjeden, sier Vestre.

Klubbnestor Egil (68) fortviler: Bedriften skaper mer vannkraft, men midt i strømkrisa må de permittere