Leif Martin Kirknes

Leif.Kirknes@lomedia.no

I dag skriver Aftenposten om Negotia-nestleder i Evry, Anne Kathrine Nordvang, som slår alarm om overtidsvanene i IT-bransjen. Hun kaller det et bransjeproblem.

– Det har utviklet seg en ukultur der ansatte puttes inn i såkalte «særdeles uavhengige» stillinger der de ikke har rett på overtidsbetalt og i tillegg kan unntas arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven, sier hun til avisa.

Nettverk var inne på det nevnte problemet i forrige magasinnummer. Da kunne EL & IT-klubbleder i bedriften, John Christian Hanssen, forteller samme historie:

– Et problem i bransjen generelt, er hyppig bruk av unntaksbestemmelser i arbeidsmiljøloven. Det blir mye ubetalt overtid. Det er fristende å jobbe utover normalarbeidstiden, men du må sette grenser. Det er noe vi i fagforeningen gjør. Arbeidsmiljøloven er til både for å beskytte deg mot arbeidsgiver og mot deg selv. Ellers møter folk veggen før de fyller 30, sa han om hvilke problemer klubben møter i IT-bransjen.

Sliter med rekruttering

Samtidig sliter EL & IT-forbundet med å rekruttere medlemmer i bedriften, slik Nettverk skrev i forrige magasinutgave.

– Antallet medlemmer er gradvis nedadgående. Mye av det som gjenstår er grunnfjellet, og medlemsmassen har en forholdsvis høy snittalder, sier klubbleder i IT-selskapet EVRY, John Christian Hanssen.

De er i underkant av 400 EL & IT-organiserte i EVRY. NITO er litt større, Tekna litt mindre. Negotia er størst med drøyt 1000 medlemmer.

EVRY skvises av indiske bedrifter. De tapte nylig en storkontrakt med DnB til fordel for Hindustan Computers Limited, og en viktig Posten-kontrakt gikk til Tata Consultancy Services. De norske IT-selskapene kan ikke matche indiske priser.

– Bygg og anlegg har sin sosiale dumping. Vår sosiale dumping er at jobben blir satt ut til India eller andre deler av verden.

Tapet av kontrakten vil bety færre årsverk, ifølge Hanssen.

Høy kontingent

En gang i måneden rullerer EVRYs fagforeninger på å presentere hva fagorganisering innebærer generelt. Hanssen gjorde det i januar, og det var lite engasjement.

– Det sier noe om de yngre arbeidstakerne, kanskje spesielt innen IT. De er individualister som tror de klarer seg. Det er vanskelig å få dem til å organisere seg og forstå at bedriftsmakten trenger en motmakt og vaktbikkje for å forsvare avtalefestede ting som tas som en selvfølge, slik som en femte ferieuke.

Et eksempel på en særordning nye ansatte ikke får lenger, er friordninger i romjula og påsken. Klubben hadde ikke noe annet valg enn å sluke den kamelen.

– Det er en del ting vi har i avtaleverket vi ikke ville hatt ellers, men det er det ikke alle som forstår. Se på ATEA. Litt av grunnen til at det var lunkent under konflikten der, var at en del syntes avtalene var bra. Problemet er jo at avtalene kan strykes med et pennestrøk, og hva da?

I tillegg til manglende forståelse for fagforeningens viktighet, mener Hanssen medlemskontingent på 1,2 prosent uten tak vanskeliggjør vervingen.

– Negotia, vår «hovedkonkurrent» som også er vertikal, har fast kontingent. Vi ble opprinnelig lovet tak i forbindelse med sammenslåing av EL & IT, men det ble senere fjernet, sier klubblederen.

EVRYs snittlønn er 620.000 per ansatt, EL & IT-klubben 520.000. Kontingenten blir da vel høy sammenlignet med konkurrerende forbund, påpeker Hanssen.

– Det sier seg selv at vi som skal verve på bekostning av de andre forbundene, må gjøre enda mer for å vise at vi er verdt det, sier Hanssen, som ser forbedringspotensial her.

Leder i EL & IT Forbundet, Hans O. Felix, er også bekymret for IKT-bransjen og rekrutteringen. Han håper på grundig forarbeid før landsmøtet i 2015.

– Er EL & IT villig til å revurdere kontingenttaket?

– Det er et svært organisasjonsprosjekt på dette som ruller og går frem mot landsmøtet i mars neste år. Da har man forhåpentlig gått så grundig til verks at man har snudd alle steiner og sett på endringsbehov. En av tingene som er naturlig å se på da, er kontingenten og dens størrelse. Det har ikke vært mye støy om denne blant medlemmene, men når det gjelder rekruttering kan det nok være riktig at det er en utfordring. Problemstillingen oppfattes nok forskjellig i ulike bransjer, men vi ser på det som helhet i organisasjonsprosjektet.

Hvilket forbund?

IT-bransjen er uhyre sammensatt, og John Christian Hanssen mener det er vanskelig å si hvilket LO-forbund som er best egnet. IT omfatter stadig mer. Fremtidens bilmekanikere må trolig også ha IT-kompetanse for å kunne stille diagnose på nymotens tekno-kjøretøy. På sikt mener Hanssen det må vurderes om EL & IT er riktig forbund. Selv om det hjalp å få på plass IKT-overenskomsten, er ikke alt rosenrødt ennå. Helst vil han ha forbundsvist oppgjør for å få gjort noe med overenskomsten.

– Den er ikke spesielt god sammenlignet med Spekter. Det er litt av problemet, når du sitter der som tillitsvalgt og du vet hva du har hatt, hva du har mistet og hva du ønsker, sier Hanssen.

Handel og Kontor og Forbundet for Ledelse og Teknikk er nevnt som alternative forbund. Om det ikke skal opprettes et eget, da.

– EL & IT organiserer vertikalt. Når bunnlaget forsvinner ut i bedriftene, må du høyere opp i næringslaget for å jobbe i Norge. Du begynner da å komme inn på områdene til NITO og Tekna, som allerede organiserer elevene. Derfor er det en tøffere hverdag å verve innenfor bransjen, sier Hanssen, som mener forsøket med LO Ingeniør kanskje hadde noe for seg.

– Fagforeninger generelt må se seg rundt etter hvordan de skal organisere seg i takt med samfunnet uten å virke bakstreverske. Samfunnet endrer seg, men vi endrer oss ikke like fort, sier Hanssen. Forbundsleder Hans O. Felix ser også at noe må gjøres.

– Der har vi selvfølgelig en jobb å gjøre med å forklare viktigheten av å være organisert og at vi har et tilbud som er godt nok. Vi har et stykke å gå, sier Felix.

Vil ikke endre fleksi-ordning

Tilbake til dagens Aftenposten, hevder Negotia-representant Nordvang at også andre enn dem med «særlig uavhengige stillinger» har overtid innbakt i lønnen. Sjeldent spesifiserer kontrakter hvor mange overtidstimer det er snakk om, og Nordvang påstår de ansatte ofte ikke har kontroll over egen arbeidsdag slik loven krever. En av ti skal gå på kontrakter som sier at de ikke får overtidsbetalt.

Det finnes et fleksitidssystem med avspasering for å kompensere for dette, men ifølge Nordvang slettes det som overstiger mer enn 45 timer på tre måneder i denne banken.

EVRY sier til Aftenposten at de har ledere med særskilte uavhengige stillinger som kan planlegge egen arbeidstid, men at dette må tilpasses lederfunksjonen de ansatte er satt til å utøve. Utover dette har de ingen planer om å endre fleksitidsordningen, som er forhandlet frem i en hovedavtale. Selskapet ønsker ikke å ikke kommentere avtalen. ytterligere

Det er imidlertid lys i tunnelen på området, skal vi tro Nordvang. Press fra bedriftens tillitsvalgte skal ha båret frukter.

– Vi har en god dialog med ledelsen, det er positivt. Etter påtrykk fra oss har de nå sagt at de skal kartlegge og rydde opp i dette, sier hun.