Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

På landstariffkonferansen for IKT drøftet IT-delen av EL og IT hva de ønsker å få ut fra neste års lønnsoppgjør. Forhandlingene strekker seg over flere lønnsavtaler, såkalte overenskomster, med Spekter, NHO og én avtale med Virke.

IT-organiserte i EL og IT befinner seg i en problemstilling ikke alle andre i LO deler: Det finnes en del folk som tjener lavt, men snittet på lønnsavtalene er likevel såpass høyt, at når en legger det til grunn, ser det ut til at folk på disse IKT-avtalene tjener helt ok. Selv om det altså er noen på avtalene som svært tjener lite. For eksempel 28 kroner mindre enn allmenngjort minstesats for renholdere, som en påpekte.

Minstelønn på noen av IKT-avtalene er 166 kroner i timen, like over 27.000 kroner månedlig. Da vil de fleste gå i solid minus om man legger levekostnader til grunn, mener Svein Ove Blystad fra IKT-bransjens Fagforening.

– Noen tenker at minstelønna i tariffavtalen er bra nok. Men hvis vi ser på hvor mye det faktisk koster å leve, så viser det seg vanskelig, sier han, og viser til ulike levekost-regnestykker fra SSB og Oslomet-universitetet.

– Det er ikke greit at minstelønna er så dårlig at du ikke har råd til å unne deg et minimum, sier Blystad, som også framhever at det blir vanskelig å ta seg råd til et normalt sosialt liv på en slik lønn, som igjen kan føre til lavere livskvalitet, depresjon og annet.

Uverdig

IKT-bransjens Fagforening ønsker at minstelønn må sees på individnivå, ikke som lønnsgjennomsnitt av hele lønnsavtaler.

– Vi må ha et lavlønnstillegg som treffer, basert på individuell inntekt og ikke på snitt. Dagens praksis gjør at lavtlønte ikke får lavlønnstillegg fordi dem med veldig høye lønninger trekker opp snittet. Det er på tide å på plass et lønnstillegg som treffer de lavtlønte og hever kjøpekraften med et ordentlig jafs, sier Roy Olav Olsen, som får støtte av Kopibransjens Fagforening via Øystein Smestad.

EL og IT-leder Jan Olav Andersen påpeker at EL og IT har hatt dette synet i mange år, men har stått ganske alene om det i LO-familien. Inntil nylig. Nå er det begynt å bli litt mer debatt rundt det, blant annet har LO satt ned et eget lavlønnsutvalg fra LO som har sett på dette.

– Flere har begynt å føle på den urimeligheten, sier han.

Nettverk skrev også om lavlønnssituasjonen i IKT-bransjen ved forrige landstariffkonferanse før et hovedoppgjør, i 2019.

– Det dere startet på sist er det helt fornuftig å fortsette på i år. De lønnsnivåene Blystad refererer til er uverdige, legger Andersen til.

(Fortsetter under bildet)

TALE: Jan Olav Andersen på talerstolen.

Leif Martin Kirknes

Mikrostyrt

En annen ting landstariffkonferansens delegater tar opp i fleng, er overvåking. Noen av dem, særlig de som jobber på callsentre, blir utsatt for en massiv måling og detaljstyring i arbeidshverdagen.

– Det er som en står over skulderen din med stoppeklokke til enhver tid, bare at det gjøres digitalt. Dagen er så styrt at du ikke får tenkt selv. Mange opplever unødvendig høyt stress og føler seg mer som maskin enn menneske, sier Kristian Elle fra IKT-bransjens Fagforening.

Nikola Pavlovic fra samme forening sier mange unge arbeidstakere også reagerer på all overvåkingen, og at de ikke vet hva som er greit og ikke, og hvilke rettigheter de har. Men også dem med lang fartstid i bransjen begynner å bli mektig lei nå, ifølge Øyvind Andreas Thomassen fra IKT-bransjens Fagforening.

– Jeg har jobbet i bransjen lenge. Det er mange år siden jeg tenkte at dette må ta slutt, men de finner på mer og mer å måle! Jeg tror det er over 60 parametere jeg blir målt på. Folk blir slitne og sykemeldte, og vi kan ikke ha det sånn, sier han.

– Dem som sitter og svarer hos oss mikrostyres du ned på 15-minuttsintervaller. Det blir sett på hva de gjør hele tiden. Det fører til stor fare for psykososiale plager og sykemeldinger, sier Kenneth Pettersen (IKT-bransjens Fagforening).

Siste konferanse

Også dette er en gjenganger. Det ble også tatt opp fra talerstolen på landsmøtet til EL og IT i 2019, og Nettverk har også skrevet om når Telenor hadde gått så langt at Arbeidstilsynet måtte sette ned foten.

– Å vite at noen følger med på alt du gjør i løpet av arbeidsdagen påvirker deg i stor grad, selv om vi har vært utsatte for det i mange år, sier May Iren Arnøy (IKT-bransjens Fagforening).

Ellers har konferansen blant annet drøftet AFP.

Delegatene, 73 i tallet, representerer IKT-overenskomsten (NHO), Telenor-overenskomsten (NHO), overenskomst for IKT- og serviceelektronikk (Virke) og EL og ITs overenskomster med Spekter.

IKT-landstariffkonferansen markerte for øvrig avslutningen for rekken av tilsvarende konferanser; elektrikermiljøet (LOK) og energisektoren har hatt sine, og der var hovedkravet betalt reisetid.

Nå skal de tre landstariffkonferansene oppsummeres på EL og ITs landsstyremøte i starten av desember. Deretter går det sin gang med LOs vante rutine for lønnsforhandlinger.