Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Mitt inntrykk er at vi kanskje ikke er gode nok til å være på ballen her, sier Lars Roar Mjøen, organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

Det han snakker om er arbeidstidsordninger. Det er mulig for bedriftene og tillitsvalgte å skriftlig avtale andre arbeidstidsordninger enn hva som er standard i loven.

Med gitte begrensninger, men til dels kan man fortsatt avtale ganske intensive ordninger, påpeker Mjøen.

Han mener det er viktig å passe på at slike avtaler ikke går på helsa og sikkerheten løs.

Det er også et premiss i loven, at det må vurderes om hver og en av disse alternative tids-ordningene er forsvarlige, enten det er snakk om turnus, gjennomsnittsberegning av arbeidstid, nattarbeid eller vaktordninger, påpeker han.

Mjøen tror kunnskapen om reglene som gjelder både kan være svak hos tillitsvalgte og bedriftsledelse. Dermed kan det finnes steder der sjefen leverer et papir over bordet og tillitsvalgte automatisk signerer, uten at noen av partene har vurdert hva slags risiko som er involvert i den aktuelle arbeidstidsordningen.

– Det er altfor lite kompetanse. Det er mange som tror at så lenge du er innenfor grensene av loven, så er det greit, uten at de har reflektert over hvilken type jobb det er, hva som er risikoen og så videre, sier han.

Kan finnes grunner

Han ser at det kan finnes argumenter for å for eksempel ha en rotasjonsordning i visse prosjekter som er langt unna bedriftens vanlige oppmøtested, slik at det kan jobbes lengre dager og mer intensivt når man først er på byggeplassen – og at det så kan kompenseres i form av sammenhengende fritid når man kommer hjem.

Men han anbefaler alle tillitsvalgte som får forespørsler om dette fra bedriftsledelsen å tenke seg godt om, og gjerne søke hjelp hos andre til å vurdere det.

Det går det an å komme til løsninger her med arbeidsgiver som ivaretar for eksempel trafikksikkerhet. Det kunne vært ved å sette opp en felles busstransport for arbeiderne på skiftene, slik at de ikke setter seg bak rattet selv.

Mjøen poengterer at et lange og tøffe skift kan få alvorlige følger for eksempel hvis det enkelte arbeider selv skal kjøre hjem etterpå.

- Risikoen øker veldig, sier Mjøen, som tror det er mange saker i trafikkulykke-statistikken som egentlig også burde vært klassifisert som arbeidsulykke.

Noen av Lars Roar Mjøens poenger.

Leif Martin Kirknes

Må få tid

Mjøen framhever at en forsvarlighetsvurdering også bør ta for seg hvor mye reell hvile en får mellom arbeidsskift. For eksempel bør det være en god seng og godt organiserte spiseforhold.

Nattarbeid påpeker han er i utgangspunktet ikke er lov, og at det uansett skal drøftes, men at det likevel kan avtales med tillitsvalgte.

– Kanskje er tillitsvalgte litt for flinke til å signere på slike avtaler, undrer han.

Han mener tillitsvalgte må få mer tid til å gjøre ordentlige vurderinger når slike forespørsler komme på bordet fra sjefen.

– Lovgiver har sagt at tillitsvalgte skal være med på å bestemme det her. Da må de få tid til å sette seg ned. Om vi så må endre noen regler som gjør at det blir lettere for tillitsvalgte å bruke tid på det. Det er hele tiden press på at det skal brukes mindre tid, sier han.

Les også: «Virksomheten har bevisst valgt å beholde en arbeidstidsordning de visste ikke var lovlig», konkluderer Arbeidstilsynet om nordnorsk elektrikerselskap

Kapittel 10

Både tillitsvalgte og sjefene må bli mer kunnskapsrike om temaet, mener Mjøen. Han erkjenner at det er et komplisert regelverk og at enkeltvurderingene som fortløpende skal tas kan være vanskelige.

Helt konkret råder Mjøen sjefer og tillitsvalgte om å lese kapittel 10 i Arbeidsmiljøloven. Og deretter titte på Arbeidstilsynets nettsider for mer informasjon om tanker man bør ha med seg når alternative arbeidstidsordninger skal vurderes. Stami er en god kilde til informasjon om helsemessige konsekvenser av slike ordninger, legger han til.

Han minner om at tillitsvalgte som signerer slike ordninger, gjør det på vegne av sine medlemmer, og da bør sette seg grundig inn i hva de signerer på.

– Man må jo ha det i bakhodet, at nå forplikter jeg mine medlemmer til å jobbe i dette arbeidssystemet, som kanskje kan gå utover deres helse og sikkerhet.

Få saker i retten

Det er dessuten for lav konsekvens for bedriftene som bryter lover og regler om arbeidstid, mener han.

En av få eksempler på at det har vært utdelt bot, og for øvrig et ekstremt tilfelle, mener han er dommen i saken om Arbeidskraft Valdres.

Han synes det er for få slike saker i norske rettssaler.

Les også: Må betale en av norgeshistoriens største bøter – for systematiske brudd på Arbeidsmiljøloven

Mjøen snakket om temaet på EL og IT Forbundets arbeidslivskonferanse. Programmet til denne konferansen traff en nerve i tiden, forteller arrangørene Monica Derbakk og Hanne Lise Fahsing. Med 120 påmeldte og 110 oppmøtte etter sykefrafall er det rekord på den faste sentrale arbeidslivskonferansen.

Leder for utviklingsavdelingen i EL og IT, Monica Derbakk, og forbundssekretær i avdelingen, Hanne Lise Fahsing, forteller at det strømmet på av tillitsvalgte som ville på konferanse.

Leif Martin Kirknes

Hete temaer

Derbakk forteller at det rant på med påmeldinger da temaene for konferansen ble klare.

– Når vi først fikk ut temaene, så var det full rulle, forteller hun.

Utover Mjøen så var det også en stor og omfattende bolk om sykefraværsstatistikk og bestridelse av sykmeldinger. Temaer som har vært litt i vinden i det siste i samfunnsdebatten. Og også innad i EL og ITs ulike fora. Særlig det om bestridelse av sykmeldinger, der noen arbeidsgivere nå velger å ikke godta legeskrevne sykmeldinger fra noen arbeidstakere.

– Tillitsvalgte i EL og IT har tatt opp dette. Det ble første gang nevnt på landsmøtet, og så er dette tatt opp på flere av landstariffkonferansene og i andre fora som våre ulike utvalg, forteller Fahsing.

Les for øvrig en egen artikkel om dette, som kommer på Nettverk snart.

Skyldig til du er frikjent

Derbakk mener det er et fenomen verdt å være klar over. Forbundet har ikke tall på hvor utbredt det er. Hun skjønner ikke at legebransjen finner seg i det.

– Det må jo være en mistillit til det yrket hvis noen skal underkjenne legens vurdering. At ikke legene roper høyere om det skjønner jeg ikke, sier hun.

I dag er det fritt fram for sjefen å si at de ikke godtar sykmeldinger, som vil skape problemer for arbeidere som havner i en slik situasjon. Den ansatte må da selv søke Nav om sykepenger. Det kan påløpe saksbehandlingstid, og dermed kan økonomien bli svært anstrengt - samtidig som man altså har sykemelding fra legen.

Derbakk har hørt et mulig tiltak kunne være å gjøre at det koster noe for arbeidsgiver å bestride sykmeldinger, i alle fall inntil saken er avklart. Fahsing skyter inn:

– Det er et prinsipp i rettsstaten at du er uskyldig inntil du er dømt. Mens her er det motsatt, du er skyldig til du er frikjent.

For øvrig kan de to lokke med at 2026 vil bringe flere konferanser om temaer EL og IT-tillitsvalgte er engasjert i. Blant annet om kvartsstøv, sikkerhetsklareringer, generell HMS og om kjønnsbalanse.

Konferansen var i Drammen.

Leif Martin Kirknes