JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Padre Melo om et samfunn i kollaps:

Honduras: – Når pandemien kommer på toppen av to orkaner og en politisk krise blir konsekvensene enorme for folk flest

I Honduras opplever sivilsamfunnene forfølgelse, overgrep og drap i kampen for jord, vann og naturressurser. Nå forteller de sin historie til norske støttespillere på Teams.
KORSVEI: Padre Melo mener Honduras står ved en korsvei og at ut av krisen må landet komme fram til en helt ny samfunnsmodell.

KORSVEI: Padre Melo mener Honduras står ved en korsvei og at ut av krisen må landet komme fram til en helt ny samfunnsmodell.

Skjermdump Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Det honduranske samfunnet er helt i kollaps og vi står overfor en korsvei. Enten fortsetter vi på den samme destruktive veien der oligarker, og internasjonale selskaper kontrollerer alt, eller så må vi finne en ny modell der godene blir fordelt langt mer rettferdig. Det er ingen mellomløsning, sier Padre Melo eller Ismael Moreno Coto som er fødenavnet hans. Padre Melo representer organisasjonen ERIC og radiostasjonen Radio Progreso og ble tildelt Raftoprisen i 2015. I 2019 gjestet han EL og IT Forbundets landsmøte.

Norsk Folkehjelp ber om hjelp til orkanrammede i Mellom-Amerika

I forrige uke var han en av deltagerne på et digitalt møte om demokratisk kontroll over naturressursene, sammen med andre representanter for honduranske organisasjoner, Norsk Folkehjelp og EL og IT Forbundet, som støtter folkehjelpas arbeid i landet.

Trues på livet

Historier om undertrykking, overgrep og vold preget mange av innleggene fra partnerne. Det er særlig småbønder, urbefolkning og kvinner som rammes av den enormt skjeve fordelingen av makt og ressurser i landet. Mange av deltagerne jobber under store utfordringer, inkludert trusler på livet.

Lokalsamfunn bremser virusspredningen

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, sier partnerne gjør en viktig jobb under farlige og vanskelige forhold.

– Når pandemien kommer på toppen av to orkaner og en politisk krise blir konsekvensene enorme for folk flest. Kampen om naturressursene, skogene, vannet, energien, bør tilfalle oss alle i fellesskap. Men slik er det ikke i mange land. Derfor er det så viktig at vi deler erfaringer om kamper som er kjempet og om seire som er vunnet. Jeg håper dette møtet kan bli starten på et bredere samarbeid, sa Westhrin.

Jordreform og narkohandel

Esly Banegas i bondeorganisasjonen Copa, forteller at de i årevis har krevd en ordentlig jordreform.

– Undertrykkingen har økt, men vi kjemper fortsatt. Vi ser at det stadig pågår konflikter om rettighetene til jord. Vi ser også at gruvekonsesjonene fører med seg mye korrupsjon, sier Banegas.

JORDREFORM: Esly Banegas i bondeorganisasjonen Copa, forteller at de i årevis har krev en ordentlig jordreform.

JORDREFORM: Esly Banegas i bondeorganisasjonen Copa, forteller at de i årevis har krev en ordentlig jordreform.

Skjermdump Knut Viggen

Leonel George, også han fra Copa, har tidligere besøkt Norge og forteller om vold og drap.

– Dette narkodiktaturet nyter fullstendig straffefrihet i undertrykkingen av lokalsamfunnet, sier han.

– Et politisk laboratorium

Miriam Miranda fra organisasjonen OFRANEH, som representerer garifuna-befolkningen, er opptatt av både miljøkrisen og koronapandemien.

– Pandemien viser oss at dette er en systemkrise, som griper like ødeleggende inn i nord som i syd. Det er på grunn av denne rovdriften naturen er blitt ødelagt.

Hun karakteriserer Honduras som et politisk laboratorium.

Miriam Miranda fra organisasjonen OFRANEH, som representerer garifuna-befolkningen, er opptatt av både miljøkrisen og koronapandemien.

Miriam Miranda fra organisasjonen OFRANEH, som representerer garifuna-befolkningen, er opptatt av både miljøkrisen og koronapandemien.

Skjermdump Knut Viggen

– Her gjøres det man ikke tør andre steder i verden. De har innført en helt fascistisk modell for å få makt over våre territorier. Kanskje er dette del av en internasjonal plan for å ødelegge de samfunnsmodellene vi har? Hvorfor driver ikke disse selskapene sånn i nord? Vi ligger fullstendig forsvarsløse. Våre liv anses ikke å være verdt noen ting. De forsøker også å knuse våre tradisjoner, sier hun.

BAKGRUNN: I Honduras er virkeligheten brutal, men mange kvinner gir likevel ikke opp drømmen om et bedre liv.

Kvinneorganisasjonen CDM mener det er et lyspunkt at særlig kvinner har stått langt fram i kampen for forsvar av moder jord.

Folkelig forankring

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, mener det er lett av å bli slått av den store forskjellen mellom Norge og Honduras i dag, men går vi bakover i historien vil vi se likhetstrekk.

– Den sterke folkelige oppslutningen om at naturresursene er vårt felles eie har kommet gjennom politisk kamp over mer enn hundre år, sier Andersen.

Det er flere grunner til at naturressursene i Norge ikke ble privatisert, en av dem var trolig at eierskapet i utgangspunktet lå hos mange bønder og ikke en herskende adel.

Men det betyr ikke at det ikke har vært konflikter.

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

– Det har vært motstand mot vannkraftutbyggingene og nå ser vi det samme på vind. Det er kontroversielt mange steder. Rundt 1980 hadde vi Alta-konflikten. Ut fra den kampen kom det en forsterkning av den samiske befolkningens rettigheter. Oljevirksomheten har ført til at hensynet til miljø og klima har økt veldig. Lokalsamfunnene må ha en betydelig del av inntektene fra produksjonen og deres synspunkter må bli hørt. Klima- og miljøhensyn må ha en avgjørende betydning og urfolksrettigheter må sikres gjennom lovverk, forklarer Andersen.

Fellesskapsløsningene må også forankres.

Les: Småbønder i Honduras kjemper med livet som innsats.

– Men også her i Norge har vi de siste 20-30 år blitt utsatt for en liberaliseringsvind. Statlige selskap blir forsøkt privatisert. Kampen for samfunnets kontroll over felleskapsressursene må kjempes gang på gang.

– For å få til en forandring, så må man faktisk erobre staten slik at folkets valg blir respektert. Man er langt fra noe av dette i Honduras. Vi mener vi har erobret staten og hovedårsaken til dette er framveksten av arbeiderbevegelsen, sier Andersen.

En daglig kamp

Miriam Miranda mener det siste tiåret bare har gitt mer sult. Hun liker Jan Olav Andersens ord om å erobre staten.

– Vi er inne i denne kampen daglig, vi kjemper mot mafiaen, vi mangler tro på staten. Vi regjeres av en kriminell mafia, det gjelder ikke bare i hovedstaden men i hele landet, sier hun.

Padre Melo er på linje med Miranda om hennes bekymring.

– Det kommer nye regntider, det kommer flom, økende arbeidlsledighet, korrupsjon og plyndring. Den humantære krisen akkumuleres. Vi er i ferd med å nærme oss en enda mer kritisk situasjon. Hva kan de unge gjøre? De kan flykte. Nå har vi ikke karavaner lenger, men daglig er det folk som rømmer landet.

Sivilsamfunnene i Honduras er også opptatt av de demokratiske verdiene i sine egne organisasjoner. Det har vært for mange småkonger og høvdinger, innrømmer de.

Møte gir håp

Per Ranestad, regiondirektør for Latin Amerika i Norsk Folkehjelp, synes møtet med partnerne i Honduras gir håp.

– Det å erobre staten er jo kjernen her. Det at kvinner nå er drivkraften i disse organisasjonene i mange land i Mellom-Amerika, er et vitnesbyrd om at det er forandringer på gang. Jan Olav har rett i at situasjonen i Honduras er veldig forskjellig fra Norge. Men den måten organisasjonene jobber på i Honduras nå, med at man demokratiserer makten, det er veien å gå. Det er vanskelig å få folk til å forstå hvordan situasjonen er i Mellom-Amerika. Vi i Norge må også være ydmyke og anerkjenne at alle folk må finne sin egen vei, sier han.

– I Honduras er det stor kamp og mye solidaritet og vi har viktige erfaringer om kamp og motstand som kan være eksempel for andre land i Mellom-Amerika, sier Roberto Barra, som er Norsk Folkehjelps landrepresentant i Honduras.

Miriam Miranda sier møter som dette er viktige, både for å få ut informasjon om Honduras og oppleve solidaritet og støtte fra andre land.

Roberto Barra, Norsk Folkehjelps landrepresentant i Honduras.

Roberto Barra, Norsk Folkehjelps landrepresentant i Honduras.

Skjermdump Knut Viggen

Støtte til Honduras

• EL og IT Forbundet har støttet Norsk Folkehjelps arbeid i Mellom- og Sør-Amerika i en årrekke og fra 2013 har pengestøtten fra forbundet gått til Honduras. I 2019 bevilget landsmøtet 700.000 kroner for fireårsperioden 2019-23 til Norsk Folkehjelps arbeid i landet.

• Utover den økonomiske støtten har det også vært møter og erfaringsutvekslinger mellom forbundet og sivilsamfunnene i Honduras, representert ved partnerne Norsk Folkehjelp samarbeider med.

• Partnerne Norsk Folkehjelp samarbeider med i Honduras opplever ekstreme tider. Situasjonen i landet ble på tampen av fjoråret raskt forverret fra ille til verre som følge av to svært ødeleggende orkaner, som ødela livsgrunnlaget for tusenvis av mennesker, kombinert med en forsterket politisk og økonomisk krise. Det hele ble toppet av pandemien. På nyåret kunne vi se nyhetssendinger med bilder av folkevandringer av fattige honduranere på vei nordover på jakt etter en bedre fremtid. Mange av dem ble stoppet allerede på den første grensen og returnert.

• EL og IT Forbundet samlet i desember inn 60.000 kroner i ren nødhjelp til orkanofrene, penger som kommer godt med i hjelpearbeidet.

• EL og IT-tillitsvalgte har ved to anledninger besøkt landet og det har vært besøk av partnere i Norge både i forbindelse med landsmøter og andre begivenheter.

• Da lederen for Radio Progreso, Padre Melo, besøkte Norge i forbindelse med landsmøtet i EL og IT forbundet i 2019 luftet EL og IT-leder Jan Olav Andersen muligheten for et møte med partnerne med særlig vekt på demokratiutvikling.

• Dette møtet skulle egentlig vært arrangert i Honduras i fjor høst, men reisen ble avlyst som følge av koronapandemien.

• Nå skjedde møtet på Teams.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Støtte til Honduras

• EL og IT Forbundet har støttet Norsk Folkehjelps arbeid i Mellom- og Sør-Amerika i en årrekke og fra 2013 har pengestøtten fra forbundet gått til Honduras. I 2019 bevilget landsmøtet 700.000 kroner for fireårsperioden 2019-23 til Norsk Folkehjelps arbeid i landet.

• Utover den økonomiske støtten har det også vært møter og erfaringsutvekslinger mellom forbundet og sivilsamfunnene i Honduras, representert ved partnerne Norsk Folkehjelp samarbeider med.

• Partnerne Norsk Folkehjelp samarbeider med i Honduras opplever ekstreme tider. Situasjonen i landet ble på tampen av fjoråret raskt forverret fra ille til verre som følge av to svært ødeleggende orkaner, som ødela livsgrunnlaget for tusenvis av mennesker, kombinert med en forsterket politisk og økonomisk krise. Det hele ble toppet av pandemien. På nyåret kunne vi se nyhetssendinger med bilder av folkevandringer av fattige honduranere på vei nordover på jakt etter en bedre fremtid. Mange av dem ble stoppet allerede på den første grensen og returnert.

• EL og IT Forbundet samlet i desember inn 60.000 kroner i ren nødhjelp til orkanofrene, penger som kommer godt med i hjelpearbeidet.

• EL og IT-tillitsvalgte har ved to anledninger besøkt landet og det har vært besøk av partnere i Norge både i forbindelse med landsmøter og andre begivenheter.

• Da lederen for Radio Progreso, Padre Melo, besøkte Norge i forbindelse med landsmøtet i EL og IT forbundet i 2019 luftet EL og IT-leder Jan Olav Andersen muligheten for et møte med partnerne med særlig vekt på demokratiutvikling.

• Dette møtet skulle egentlig vært arrangert i Honduras i fjor høst, men reisen ble avlyst som følge av koronapandemien.

• Nå skjedde møtet på Teams.