KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Mandag 5. mars presenterte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) de nye utdanningsprogrammene som skal gjelde fra 2020. Det skjedde på Kuben Yrkesarena i Oslo, som samler en tredel av alle elever på yrkesfag i hovedstaden.

Les: Ny struktur på yrkesfagene: Øker antall utdanningsprogram fra åtte til ti.

Elektro består som før, mens IKT er lagt sammen med medieproduksjon i et eget program.

Antall utdanningsprogrammer utvides fra åtte til ti for å samle elever med likere faglig innhold. Målet er å gi økt faglig spesialisering og tidligere spesialisering. Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering.

NYTT LØFT: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hilser på IKT-elever og lærere på Kuben Yrkesarena.

Knut Viggen

– Dette er en viktig dag for yrkesfagene. Det vil forsterke yrkesfagløftet og bli den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, sier Jan Tore Sanner. Han mener yrkesfagløftet er viktig for å klare omstillingen i norsk økonomi og skape nye og trygge jobber.

– Norge vil mangle fagarbeidere i årene som kommer. I følge SSB vil Norge mangle 90.000 fagarbeidere i 2035. Med løftet som nå gjøres kan dyktige norske fagarbeidere se fremtiden lyst i møte, sier Sanner. Han peker på at regjeringen har styrket yrkesfagene med 70 millioner kroner inneværende år. Det kommer på toppen av en økt satsing på 600 millioner kroner i perioden 2013 til 17.

Den nye strukturen bygger på et omfattende utredningsarbeid. Gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg har partene i arbeidslivet gitt innspill- I tillegg har Utdanningsdirektoratet gitt sin vurdering og saken har vært på høring og fått mange utspill.

Faser ut fag

Regjeringen har fulgt anbefalingene fra partene i arbeidslivet og Utdanningsdirektoratet om å fase ut en rekke lærefag, blant annet pianostemmerfaget, storurmakerfaget og industrisømfaget, fag som i flere år nesten ikke har hatt lærlinger, og som ikke lenger er etterspurt i arbeldslivet.

Etter høringen har regjeringen besluttet at kontor- og administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget opprettholdes. IKT blir heller ikke slått sammen med elektro, men styrket i et eget utdanningsprogram.

Nå får utdanningsdirektoraret i oppdrag å gjennomføre endringene, oppdatere innholdet i læreplanene og vurdere navnene på de nye utdanningsprogrammene.

– Bra med IKT-løft

Før pressekonferansen hilste Jan Tore Sanner spesielt på elever og lærere fra IKT-faget på Kuben. Mens halvparten av elevene i videregående på landsbasis søker seg til yrkesfag, gjør bare en fjerdedel av elevene i Oslo det samme. Det vil regjeringen gjøre noe med. Carlos De Barros og Yandeh Mari Enrusten Mbye er to av elevene som går andreklasse IKT på Kuben i år. De synes det er bra at IKT nå skal få et løft. Noe av utfordringen for IKT-faget er mangelen på læreplasser. Bare en femdel av IKT-elevene kan regne med å få læreplass. Carlos har allerede sikret seg plass på Sagene Data, mens Yandeh fortsatt er på søk etter læreplass.

– Det er bra at dette faget nå ser ut til å få større oppmerksomhet, sier Carlos og Yandeh.

Ikke mye nytt

– Her var det ikke mye nytt, sier forbundssekretær i EL og IT, Are Solli. Han fulgte pressekonferansen sammen med blant andre LO-sekretær Trude Tinnlund.

Hun sier LO var litt spente på skjebnen til kontor- og sikkerhetsfaget og synes det er positivt at disse er blitt opprettholdt.

KRITISK: LO-sekretær Trude Tinnlund og forbundssekretær Are Solli fra EL og It Forbundet, fulgte pressekonferansen i Oslo, og hadde flere kritiske synspunkter på endringene.

Knut Viggen

– Vi er også glade for at IKT og mediefag er blitt et eget studieprogram, sier Tinnlund, som stusser litt over at det er lagt opp til fagspesialisering allerede fra første skoleår.

– Dette er jo å kaste blår i øynene på elevene. Vi tror dette vil være veldig varierende ut fra hvor elevene bor i landet og stiller også spørsmål ved om en 16-åring er i stand til å vite eksakt hva han eller hun ønsker å utdanne seg til så tidlig.

Are Solli håper direktoratet følger anbefalingene fra EL og IT om å inkludere data i elektrofaget.

– Vi ønsker å inkludere den delen av IKT som handler om progammerbart utstyr/innstallasjon, som vi mener faller naturlig inn under elektro, sier Solli.

Skeptisk til utvalg

Både Tinnlund og Solli er skeptisk til at det såkalte Lied-utvalget, som skal se på om opplæringstilbudet i videregående virkelig gir elevene den kompetansen de og arbeidslivet trenger fremover.

– De faglige utvalgene, der partene var representert, jobbet i tre år med sine innstillinger som ble levert i fjor høst. Fagopplæringen er styrt av partene i arbeidslivet og partenes innflytelse og medvirkning er forankret i ILO-konvensjon nr. 142. Så setter regjeringen ned et helt nytt utvalg uten representanter for partene eller arbeidslivet, det har vi reagert på, forklarer Tinnlund.

Les: Nytt utvalg overrasker Fagopplærings-Norge.