JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

IT-bransjen er kjent for sine høye lønninger, men ikke alle soler seg på toppen

Nå vil EL og IT Forbundet kjempe for dem som tjener minst.
EL og IT Forbundet, her ved nestleder Vidar Hennum, vil utjevne de store lønnsforskjellene i IT-bransjen.

EL og IT Forbundet, her ved nestleder Vidar Hennum, vil utjevne de store lønnsforskjellene i IT-bransjen.

Kari Kløvstad

– Det er en myte at bransjen er høyt lønnet. Noen er det, men vi har et stort sprik, sier nestleder Vidar Hennum.

Han åpnet forbundets IKT-konferanse i Oslo 22. april. Hovedtemaene var bedre lønnsutvikling i IT-bransjen og jobben for bedre likestilling.

Aktuelt: Tillitsvalgte Trine tror lønnsforskjellene i IT-bransjen begynner allerede ved ansettelsen

Klar tale fra "nerdeland"

Forbundssekretær Reidunn Wahl kan snakke i store bokstaver om små, innfløkte detaljer. Hun advarte om at hun kom fra nerdeland, men budskapene var klare. De lavtlønnede i bransjen må opp for å utjevne de store forskjellene. Hun gjorde også oppmerksom på at synspunktene var hennes egne.

– Virkemidlene kan være minstelønnssatser, der en nedre lønnsgrense omfattes av tariffavtalen. Lavtlønnstilligg til dem som tjener minst eller en lavtlønnsgarantiordning, for å utjevne forskjellene.

Forbundssekretæren gikk raskt gjennom ulike typer avtaler.

– Problemet er at det er vanskelig å treffe, uansett modell. Individuelle lavtlønnstillegg kan fort oppfattes som urettferdige av dem som ligger rett over grensa, og det koster av den totale ramma. Jeg er mer for minstelønnssatser, og vi må stille krav til LO om at de innkaller til et møte om en lavtlønnsmodell, sa forbundssekretær Reidunn Wahl.

Det hører med at ingen av forbundets avtaler har et gjennomsnitt som ligger under den generelle lavtlønnsgrensen her i landet. Men forbundet har medlemmer som tjener mindre enn 85 prosent av industriarbeiderlønn.

Sjekk ditt yrke: Så mye mer tjener menn enn kvinner

LØNNA MÅ OPP. De lavtlønnede i bransjen må opp for å utjevne de store forskjellene, mener Reidunn Wahl.

LØNNA MÅ OPP. De lavtlønnede i bransjen må opp for å utjevne de store forskjellene, mener Reidunn Wahl.

Kari Kløvstad

Tøft å tjene minst

Svein Ove Blystad, tillitsvalgt i Webhelp, var krystallklar:

– En kraftig økning i minstelønnen er det eneste som vil fungere!

Han presenterte et eksempel med utgangspunkt i en alenemor, bosatt i Oslo, som har en av de dårligst betalte IT-jobbene. Beregningen viste at med en nøktern livsførsel etter tall fra forbrukerforskningsinstituttet SIFO, ville hun gå drøyt 7.000 kroner i minus hver måned, når alle utgiftene var betalt. Skulle hun spare mer, var tannlegetime og fritidsaktiviteter til barnet utelukket. Et sparsomt klesbudsjett var også fjernet. Alternativet er da å skaffe seg ekstrajobb.

Forhandlinger er heller ikke enkelt alle steder.

– Mange får høre at bedriften har lite å gå på, eller ledelsen sitter i et annet land og har liten forståelse for utgiftsnivået i Norge, sier Blystad, som er en av dem som har holdt ut hos Webhelp.

– Men vi har store utskiftninger både hos ansatte og tillitsvalgte, og mange med så lav lønn bryr seg ikke. Sykefraværet er stort, og de ansatte har ikke råd til å være med ut og være sosiale, sier han.

På ønskelisten til Blystad står at økt kjøpekraft til de med minstelønn kommer på plass under de sentrale forhandlingene. Han vil ha større oppmerksomhet rundt utfordringene med lav lønn, og stiller spørsmålet: Er det mulig å ha med en erfaren tillitsvalgt fra en annen bedrift under de lokale forhandlingene, i alle fall som rådgiver?

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

HAR ØNSKELISTE. Svein Ove Blystad er tillitsvalgt i Webhelp, der de ansatte ikke topper lønnsstatistikkene.

HAR ØNSKELISTE. Svein Ove Blystad er tillitsvalgt i Webhelp, der de ansatte ikke topper lønnsstatistikkene.

Kari Kløvstad

Leter etter alle slags utvikler-typer

Anders Haukeli ser problemstillingene fra en annen vinkel. Han er daglig leder hos IT-selskapet Aplia, som holder til i Skien, og hadde i oppgave å snakke om hvordan skaffe seg jobb som utvikler. Selv har han en lang CV, med utgangspunkt i telematikkingeniør i forsvaret.

Teknologi- og konsulentselskapet Aplia seiler i medvind. De startet med 10 ansatte, har vokst til 30, og er på vei videre oppover.

– Et av særpregene våre er mangfoldet, både når det gjelder bakgrunn og utdanning. Vi har et spenn fra dem som ikke har fullført videregående skole og opp til doktorgrad, og flere blir satt sammen i team for å få gode prosjekt. En av de ansatte er digital nomade, bor i varebilen, og kjører rundt mens han gjør jobben. De ansatte kommer til oss på grunn av lønna, og blir på grunn av kulturen, sier Haukeli.

Aplia er nominert til Norges beste arbeidsplass, og det er en hovedgrunn til at de holder til i Skien.

Snittlønn: Disse yrkene har økt mest i lønn de siste fem åra

DAGLIG LEDER. Anders Haukeli er daglig leder i Aplia, der de jobber for å ha et bredt spekter av utviklere.

DAGLIG LEDER. Anders Haukeli er daglig leder i Aplia, der de jobber for å ha et bredt spekter av utviklere.

Kari Kløvstad

– Det er alt for dyrt i Oslo både når det gjelder kontorer og bokostnader.

Dokumentasjon på hva du kan, er et utgangspunkt når du søker jobb som utvikler. Men Haukeli er også interessert i å vite hvor klar du er for jobben, evnen til å lære og potensialet for å utvikle seg. Han mener en bachelorgrad er mest lønnsomt, men ta gjerne master hvis du synes temaet er kjempeinteressant og gøy. Fagskole og årsstudium er andre gode alternativ. For å finne de ledige stillingene, oppfordrer han til å lete på firmaenes egne nettsider. Det er mange bra jobber som ikke legges ut på finn.no og lingende. Spiss CV´en og skriv et presist søknadsbrev, lyder Haukelis råd.

Og til spørsmålet om hvorfor det ikke er så mange utviklere som er organiserte:

– De tjener så godt, og det er så mange ledige jobber i IT-verdenen, at de har ikke kjent på problemstillingen.

Kommentar: «Gi de lavtlønte bonus og skattekutt»

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse