Politiet: Lønnstyveri er en stor trussel i 2025
Politiet forventer også at kriminelle selskaper vil forsøke å vinne offentlige anbud.
A-KRIM: Politiet skriver rett ut at de forventer at kriminelle selskaper vil forsøke å vinne offentlige anbud. (illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
- Politiet mener lønnstyveri er en stor trussel i 2025, spesielt i bygg- og anleggsbransjen.
- Saker om lønnstyveri blir ofte henlagt på grunn av manglende kapasitet hos politiet.
- Kriminelle selskaper forventes å prøve å vinne offentlige anbud, noe som kan påvirke store prosjekter.
- Politiet oppfordrer til samarbeid mellom myndigheter og private aktører for å bekjempe kriminalitet.
leif.kirknes@lomedia.no
Denne uken la Politiet fram sin trusselvurdering for 2025.
I kapittelet om arbeidslivskriminalitet (a-krim) skriver de at lønnstyveri er en av de største truslene for tiden.
Samtidig blir slike saker ofte henlagt, viser politiets egen statistikk.
De fleste sakene i 2024 ble henlagt av mangel på saksbehandlingskapasitet, skriver de i trusselvurderingen.
Les også: Ingen vet hvor mange arbeidsgivere som stjeler lønna fra arbeiderne
Anmeldelsene gjelder hovedsakelig i bygg- og anleggsbransjen. Lønnstyveri fikk en egen plass i straffeloven i 2022.
Utnytter sårbare utledninger
Politiet observerer, i likhet med organisasjonen Fair Play Bygg, at selskapene der det drives med lønnstyveri også ofte er involvert i annen type kriminalitet.
Les også: Fair Play Bygg sier kapasiteten deres er sprengt
Slik som brudd på arbeidsmiljøloven, stråmannsvirksomhet og økonomisk kriminalitet, men politiet har også fått rapportert om trusler.
«De driverne Øst politidistrikt anser å ha størst påvirkning på utvikling av utnyttelse til arbeidet det kommende året, er tilgjengelighet av flyktninger/asylsøkere og/eller utenlandske arbeidstakere, større kriser og/eller krig samt prioriteringen av kriminalitetsområdet i samfunnet,» skriver politiet i rapporten.
Offentlige anbud
Politiet skriver rett ut at de forventer at kriminelle selskaper vil forsøke å vinne offentlige anbud.
Det kan ramme de store planlagte prosjektene de kommende årene, innen utbygging av infrastruktur, offentlig transport og annet.
Politiet påpeker at Nasjonalt tverrfaglig analyse og etterretningssenter tidligere har avdekket kriminelle anbudsvinnere i offentlige utbygginger.
Den problemstillingen forventer politiet at vil fortsette. Oppdagelsesrisikoen for kriminelle selskaper som framstår som lovlige er lav over tid, ifølge politiet.
Les også: NTL-lederen karakteriserer det som «relativt risikofritt» å drive økonomisk kriminalitet i Norge
Kriminell motor
Under framleggelsen av trusselvurderingen poengterte Økokrim-sjef Pål K. Lønseth at selv om kriminalitetsbildet er sammensatt så handler det i all hovedsak om penger.
– Europol omtaler hvitvasking av penger, korrupsjon og kriminell økonomi som kriminalitetens motor. En motor som ikke er så synlig. Men den har likevel store krefter, sa han.
– Det er stort behov for å bekjempe den kriminelle motoren ved å styrke arbeidet mot hvitvasking og korrupsjon, sa han også.
Les også: Fikk betalt med tre døde griser i stedet for kostpenger
Assisterende Kripos-sjef, Ketil Haukaas, forklarer at de mest dominerende kriminelle nettverkene i Norge har en ting til felles; narkotikakriminalitet.
– Og da blir narkotika drivstoffet som driver fram mye annen kriminalitet, sa han, og listet opp vold, utpressing, menneskehandel og økonomisk kriminalitet.
Samarbeid
Politidirektør Håkon Skulstad kunne fortelle at de kriminelle nettverkene i Norden samarbeider på tvers av landene, og forventer at dette vil øke framover. Derfor trenger også lovens beskyttere å samarbeide på tvers, mener Skulstad.
– Politiet kan ikke løse kriminalitetsutfordringene alene. Et tett samarbeid med alle andre myndigheter, private aktører, næringsliv, frivillige organisasjoner og innbygger er vi avhengige av for at vi skal lykkes, sa han.
I rapporten påpeker Økokrim at politiet i Norge henger bakpå den teknologiske utviklingen, mens de kriminelle derimot er tidlig ute.
«Dermed øker gapet mellom de kriminelles og politiets bruk av teknologi, noe som gir de kriminelle økt handlingsrom i utøvelsen av kriminalitet.»
