Strømpris
Rødt-politiker tar til motmæle mot kraftbransje-samarbeid
Sofie Marhaug frykter at kraftbransjen vil øke presset på kraftutbygging i Kommune-Norge med samarbeidet «Krafttak».
Sofie Marhaug (Rødt) tror kraftbransjen først og fremst er sultne på økt profitt via eksport og høye strømpriser.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
– Jeg synes det er litt viktig å advare mot en tanke om at bruker vi mer vindkraft, så løser industriens utfordringer seg, sier Rødt-politiker Sofie Marhaug.
Nettverk skrev i forrige uke om «Krafttak», som er et samarbeidsforum mellom arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner i kraftbransjen.
Fem organisasjoner har sendt et felles brev til Stortinget, der de ber staten hjelpe kommunene med å legge til rette for mer energiproduksjon.
Brevet er signert EL og IT, Fellesforbundet, Forbundet Styrke, Norsk Industri og Fornybar Norge.
I brevet ber de regjeringen etablere en ordning hvor kommuner som ønsker det, får støtte til sitt arbeid med energi. De viser til at Norge står i fare for framtidig energimangel samtidig som mange kommuner som er åpne for energiutbygging står fast i behandlingen av slike saker.
Et forslag er å få på plass et nasjonalt kompetansesenter for energi som kan hjelpe kommunene med behandlingen.
Fakta om «Krafttak»
Består av de store foreningene og forbundene innenfor industri- og kraftsektoren.
På arbeidstakersida er Fellesforbundet, EL og IT Forbundet og forbundet Styrke (tidligere kjent som Industri Energi, men nå sammenslått med Forbundet for Ledelse og Teknikk).
Fornybar Norge og Norsk Industri står på arbeidsgiversiden.
Den nye organisasjonen er en parallell til «Konkraft», som er organisasjonen for olje og gass.
Stemmer imot
Sofie Marhaug i Rødt har lest saken i FriFagbevegelse, og ønsker å ta til motmæle.
Hun tror tanken bak «Krafttak», heller enn å hjelpe kommunene med kraft-prosjekter, er å påføre mer press på kommunene, et press hun tror vil gagne kraftbransjen mer enn industrien.
– Jeg synes det er litt viktig å advare mot en tanke om at bruker vi mer vindkraft, så løser industriens utfordringer seg. Det tror jeg ikke stemmer. Da gir man litt etter for kraftlobbyens interesser, som ikke automatisk er de samme som industriens interesser, mener hun.
Marhaug mener at eksisterende vannkraft er det som holder norsk industri gående, og at uregulerbar vindkraft ikke er en stabil nok strømkilde for industrien.
Samtidig tror hun kraftbransjen først og fremst er sultne på økt profitt via eksport og høye strømpriser.
– Men «Kraftløftet» ønsker jo et uavhengig og nøytralt senter med eksperter til å hjelpe kommunene. Er det så ille med eksperter da?
– Det jeg opplever er at det føyer seg inn i rekken av press mot kommuner som har mulighet til å stoppe vindkraftanlegg, sier Marhaug.
Les også: Ap vil bygge mer vindkraft – etterlyser stemningsskifte
Mangler uavhengighet i dag
Hun mener dagens opplegg for å utrede konsekvenser ved kraftprosjekter allerede feiler på uavhengighet, siden det eksisterer et bånd mellom utbygger og utreder: Det er utbygger som bestiller og legger føringer for konsekvensutredningene.
– Jeg frykter rett og slett at det er utbyggers interesser som får styre, sier Marhaug.
Marhaug er særlig bekymret for mer vindkraft.
Hun tror de fleste vindkraftprosjekter som er så store at de må søkes om, som regel vil være i konflikt med naturinteresser.
Men også vernede vassdrag er under utbyggingspress, understreker Marhaug.
– Men «Kraftløftet» sier jo at det også skal være med miljø-kompetanse blant eksperthjelpen de foreslår?
– Det skulle jo bare mangle. Men jeg ser dette litt som et ledd i økt press mot kommunene for å si ja til vindkraft. Det er mange miljøorganisasjoner som engasjerer seg i de lokale sakene som er imot. Jeg skulle ønske at man heller lyttet til dem enn å sette ned et utvalg som flytter makt bort fra folkevalgte organer og medlemsorganisasjoner som Naturvernforbundet og Motvind Norge, sier hun.
Les også: SV-er Ådne Naper gir tommel opp for både vindkraft og EUs fjerde energimarkedspakke
Kraft-prioriteringer
– Norge trenger mer strøm, sier «Kraftløftet» og flere framskrivninger?
– Vi trenger i alle fall å prioritere kraft. Nå legges det opp til datasentre i Norge som ikke ligner grisen, spør du meg. De kaller seg selv industri, men hvis vi tar Google i Skien så har de søkt om 7,5 terawattimer i årlig strømforbruk – og lover 100 permanente arbeidsplasser. Det mener jeg er en ekstremt uklok bruk av kraft, sier Marhaug.
Til sammenligning hadde Oslo by et forbruk på 8,4 terawattimer i 2022.
Marhaug mener en også må kunne si nei til prosjekter.
Rødt har foreslått at industriprosjekter som ønsker kraft, må innfri visse kriterier som tar for seg arbeidsplasser, utslippskutt og natur.
Særlig sistnevnte mener hun som oftest handler i bakre rekke når beslutninger tas. Store prosjekter bør behandles i Stortinget, mener Rødt.
Les også: Lokal LO-leder mener regjeringens Melkøya-vedtak er «idioti»
Motstand på bakkeplan
Marhaug stiller også spørsmål ved LOs meninger i kraftdebatten og LO-forbundenes engasjement i Kraftløftet. Hun oppfatter at mange på grasrota i industrien ikke deler synet på at vindkraft kan redde industrien fra en kraftkrise.
– Jeg er redd for at iveren etter å si at vi må bygge ut vindkraft for å redde industrien, den deles ikke av veldig mange i industrien.
Les også: Kraftgigant vil gjøre vindkraft på land populært igjen og satser på ungdommen