Thor Åge og naboene graver på dugnad for å sikre seg stabilt internett

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Der er graveren. Han har sittet mye i minigraver, sier Thor Åge Svanes, primus motor bak organisasjonen «Fiber uti Neset», som har kjempet en seig kamp for å være sikret internett i framtiden – og som til slutt har sett seg nødt til å ta saken i egne hender.

Han peker på en herre fra nabolaget som er på gåtur oppe i veien fra der han bor og vinker. Mannen vinker tilbake og gliser.

På denne plassen kjenner alle alle. Og det siste året har de lagt ned tusenvis av timer for å sikre seg akseptabel internettilgang også fra 2023 og utover.

Bredbånd=beboelig

I løpet av 2022 har de siste gjenlevende sluttkundene på Telenors kobberbaserte fastnett fått beskjed om at de vi bli hevet ut. Telenor mener løsninger som trådløst bredbånd, bestående av et godt mobilmodem med fastmontert utendørsantenne, vil være en god erstatningsløsning på de fleste steder der det ikke er bygget fiber fordi det ikke er kommersielt lønnsomt.

Neset, med sine cirka 200 godt spredte husstander, er nettopp en slik plass: Telenor og deres konkurrenter mener det ikke er kommersielt lønnsomt å legge fiber her.

Samtidig har de et annet problem: mobildekningen er høyst variabel, og noen steder totalt fraværende.

– Det er haugevis av artikler å lese rundt om i landet, der Telenor stenger fastnettet over en lav sko. De påstår at mobilt bredbånd skal bli så bra. Men de dekningskartene Telenor sitter på, er kun teoretiske. De har ikke rot i virkelige målinger, sier Svanes.

– Dette er et spørsmål om det skal kunne bo folk her i framtida, sier han, og peker på at databruken hos norske forbrukere stadig går opp.

GRAVEREN: Arve Larsen har vært aktiv med minigraver for å gi grenda fiber, men akkurat nå har kulde satt en foreløpig begrensning for videre arbeid. ↔

Leif Martin Kirknes

Treigt mobilbredbånd

Han har mange eksempler fra lokalområdet der de allerede i dag har store problemer med å bruke mobilt internett. En lokal-politiker i området må for eksempel kjøre ens ærend inn til Rådhuset for å koble seg på wifi, slik at han kan laste ned saksdokumenter for å forberede seg til møter.

– Det går jo ikke an å ha det sånn, sier Svanes.

Så er det er heller ikke som om nettilgang i hjemmet har blitt mindre viktig etter at koronaen inntok landet, med medfølgende oppfordringer om å bevege seg minst mulig rundt omkring.

Det er også mange hytter i området, og når folk er på hytta – da sliter de faste innbyggerne med netthastigheten. Svanes plystrer med en nedadgående tone.

– I ferier og helger går hastigheten rett i kjelleren, og blir bortimot ubrukelig i beste sendetid. Totalkapasiteten i 4G kan ikke sammenlignes med ADSL. I mange tilfeller er mobil erstatning et dårligere alternativ enn det du har. Det er det mange folk henger seg opp i.

Dekningshull

I det hele tatt er hastighetsspørsmålet sentralt. Svanes lar seg irritere av at mange ser blindt på hva som er angitt som maksimalt oppnåelig hastighet. Svanes mener man må se på stabilitet og hastighet målt over tid.

– Hvis du får opp mot 200 mbit/s en tid, men så ligger snittet på 2 mbit/s, så hjelper den maksimale hastigheten deg lite, sier han.

Svanes har flere eksempler på hus som ikke har mobil dekning i det hele tatt. Det er flere eldre enn ungdommer som bor i området, og Svanes stiller spørsmål ved beredskapen både for dem som får behov for å ringe etter hjelp og for funksjonaliteten til trygghetsalarmer og dets like når fastnettet legges ned.

– Det har skjedd flere ganger at Telenor har stengt abonnementene til folk som ikke har et alternativ. Gjerne gamle folk, sier Svanes.

I hans område er det tre basestasjoner – men hvis du bor i en dal imellom, så er du i blindsonen. De som bor der må kanskje stå spesifikke plasser i stua eller bevege seg opp i høyden for å ringe.

STILLER OPP: Alle som kunne stilte til fiberdugnad i Neset i fjor høst.

privat/Egersund Senterparti

Satellitt=traurig

Telenor har foreslått at det kan brukes satellittbredbånd på steder der det ikke er mobildekning i det hele tatt. Svanes er elektriker til sjøs og har brukt satellittbredbånd de siste 20 årene. Det er ganske stusslige greier, mener Svanes. Båndbredden er ikke spesielt god, og det er bokstavelig talt skyhøye forsinkelser. Snø og uvær kan også stoppe forbindelsen.

– Satellittbredbånd er noe du bare bruker hvis du må. Jeg kjenner godt til problemstillingene med det. Folk som ikke jobber på båt, skjønner ikke hva vi har å stri med. Vi er nødt til å ha offlinesystemer, for det er ikke alltid vi er tilkoblet med nettforbindelse. Og så må du ha smarte prosesser, for du kan ikke kjøre backup på dagen for eksempel – da kveler du all annen trafikk. Det er nokså spesielt å leve på den type nettverk, sier Svanes, som for tiden jobber på borerigg i Nordsjøen.

Han vet ikke hvordan det er å streame film over satellittbrebånd, for det er det gjerne sperret for offshore, slik at det ikke stjeler for mye av den allerede knappe kapasiteten. Mens videokonferanse vil være svært vanskelig på grunn at de høye forsinkelsene. Sist han var om bord, hadde han store problemer med å bruke BankID.

– Hvis du begynner å levere så dårlig tjeneste til folk på land, så skaper du problemer og gjør at områder faktisk blir ubeboelig for fastboende, sier Svanes.

Les også: Konkurrenter kritiske til Telenors hastverk med nedlegging av fastnettet

Fiberdugnad

Da Svanes fikk varsel om at Telenor ville hive ut han og naboene fra fastnettet i løpet av 2022, ble han dels fortvilet og dels forbannet. Så satt han på Facebook en kveld, på ADSL-forbindelsen sin, og «trollet». Da etablerte han en gruppe hvor beboerne i distriktet ble lagt til.

Det ble fødselen til en fiberdugnad, der grenda bestemte seg for at de måtte ta saken i egne hender. I august 2019 samlet det seg en gjeng interesserte fra de lokale grendene hos Svanes og lagde et styre til organisasjonen «Fiber uti Neset». Det har vært lett å få med seg folk på både det og dugnadsarbeid, ifølge Svanes.

Flere steder i Norge har gjort tilsvarende, etter den såkalte Kvinesdals-modellen. Kommunen var i samme situasjon en del år tidligere, og skapte en «dugnadsmodell» i samarbeid med en lokal fiberleverandør og lokalbefolkningen, der det ved egeninnstas ble lagt fiber fra Kvinsnes og Risnes og innover mot Knaben.

– Det er første plassen de gjorde et slikt prosjekt. De fikk tilskudd fra kommunen og jobbet «ræva av seg» på dugnad. Vår dugnad er inspirert av det, sier Svanes.

KABELPÅVISNIG: Kulde til tross, prosjektet ruller videre. Bjørn Olav Jondal jobber iherdig med å spore opp eieren av en kabel de har påvist under bakken i et område de tenker å grave. Den har ligget der så lenge at det er vanskelig å vite hva det er for kabel og hvem som egentlig eier den. ↔›

Leif Martin Kirknes

Fibersommer?

Alle i grenda har deltatt, og de andre grendene i Neset er også i full sving. Svanes sier de har en «sosialistisk profil» der det er forståelse for at de mange eldre som bor i området ikke nødvendigvis har så lett for å «stå i grøfta hele dagen».

– Vi må tenke at vi jobber for dem og. Og så er det ikke alle som kan stille opp, på grunn av travle jobber eller familiedager, men så har du også turnusarbeidere som meg, sier Svanes.

Det har vært viktig for prosjektets økonomi også å få hyttefolket med. Det har også vært mye arbeid med byråkratiske prosesser og politikerkontakt. Samtidig har koronaen skapt en del fremdrift. Ikke bare har folk fått mer tid til å stå i grøfta, mange har også fått større forståelse for viktigheten av godt nett.

– Godt nett er ikke bare viktig for hjemmekontor, det er helt avgjørende, sier Svanes.

Det er lokale Altifiber, eid av blant annet Dalane Energi og Lyse Fiberinvest, som senere skal skyte selve fiberen i rørene og lyssette den, og de har også bidratt med spesifikasjoner om hvordan grøftene skal være. Både hans egen grend og nabogrendene begynner å nærme seg ferdige, med total framdrift på anslagsvis 80 prosent, så det er håp om fiber til sommeren.

– Så nå håpe jeg ADSL-linja mi holder fram til sommeren i hvert fall, sier Svanes.

Les også: «Distritksutvalg» vil ha leveringsplikt på bredbånd

5-10 årsverk

Prosjektet startet for alvor i august i fjor, etter at de fikk penger fra kommunen. Høsten 2020 var det seks minigravere i sving i distriktet. Det har blitt gravd et tredvetalls grøfter. I det hele tatt har det gått med en god del arbeidstimer i dugnaden.

– Det er nok helt spesielt, dette prosjektet, i norsk målestokk. Vi har ikke notert timer, men i en helg i halve grenda her gikk det med 1.000 timer. Så vi snakker nok om mellom 5 og 10 årsverk, i hvert fall, i totalprosjektet – det er 10–12 grender totalt, sier han.

Beinfrost i bakken har bremset gravingen, men det er likevel fortsatt arbeid på gang. Det blir synlig når Svanes viser Nettverk rundt, og i prosessen tilfeldigvis møter på flere som er i fiber-relatert aktivitet. Blant annet jobbes det med å spore opp eieren av en kabel som er påvist ved et strekk der de ønsker å grave ned trekkrør.

– Her er det kabler under bakken som ingen har helt oversikt over hvem egentlig tilhører, sier Bjørn Olav Jondal.

OKTOBER: Jan Egil Bjørdal i sving i Lædre.

Privat/Peggy Svanes

Bor i hull

Nabolaget Jondal bor i, er uheldig stilt: midt mellom to noder, midt mellom to basestasjoner - og i en dal. Da han bygget hus for 16 år siden lovet Telenor mulighet for bredbåndslinje med 30 mbit/s, men på det laveste har han målt 0,76 mbit/s.

– Når svigermor skal sende Snap, så trykker hun på Ipaden, og så står den bare og spinner, forteller Jondal.

Selv har han grei 4G på mobil, men har fire naboer som har null dekning. Da telefonlinja til naboen på 89 år gikk i stykker, tok det en måned før Telenor tok grep. Samtidig tror Jondalen stødig internett vil bli stadig mer viktig for den aldrende generasjon som han tror om få år vil bo hjemme lengre enn i dag før eldrehjemmet kaller.

Da vil kanskje utløsning av trygghetsalarm aktivere et kamera, som kan gi de lokale helsemyndighetene svar på om de skal sende blålys eller om de kan løse problemet over telefon. Det er utopi der han bor i dag.

– Hvis du skal ringe til han ene naboen, så må du ringe til meg – og så må jeg be han gå på husnettet. Så kobler han seg opp med videosamtale der, med hakkende bilde. Det er helt steinalder sammenlignet med mange andre steder, sier han.

Les også: Hjemmekontor anno 1990!

– Gjør som de vil

Telenor har vært svært lite imøtekommende, mener Svanes. Blant annet finnes det noen nyere hus i grenda der Telenor har lagt klar fiber, i form av hybridkabler som både har kobber og fiber i samme kabel, som Fiber uti Neset rett og slett har ønsket å kjøpe ut for å kunne lyssette fiberen som allerede ligger klar i kabelen når kobberet kobles fra sentralen.

– Det nekter de, uten å begrunne det, selv om vi har prøvd å være løsningsorienterte og foreslått å kjøpe ut kabelstumpene, sier Svanes.

I tillegg sier han Telenor har sluttet å reparere feil.

– «Ta mobil, eller drit i hele greia.» De har monopol, så de kan gjøre som de vil!, sier Svanes, som legger til at det har kommet et pålegg fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i fjor høst om at Telenor i utgangspunktet skal holde liv i ADSL til 2025 – hvis ikke det blir avklart at fast mobilt bredbånd kan sies å være en verdig ADSL-erstatter.

– Det var nettopp en sak lokalt i Sokndal, der en gammel mann ble koblet av kobbernettet, uten at det var mobildekning. Men etter litt rabalder fikk han faktisk koblet opp linja si igjen til slutt. Jeg tror han er siste kunden som henger på den sentralen. Det er faktisk leveringsplikt i Telenor, men etter min mening tar de ikke det så seriøst, sier Svanes.

I ÅR: Thor Åge Svanes håper å ha fiberbasert internett til sommeren.

Privat/Signe Kristin Solberg

Eneste for mange

Svanes synes norske bredbåndsambisjoner er altfor dårlige, og skulle gjerne sett målsetting om 100 mbit/s hastighet til landets borgere, målt i hva du kan forvente å få over tid i snitt. Han har inntrykk av at kunnskapen om ekom i offentlig sektor er svak.

Hadde han fått bestemme, så skulle det vedtas fiber til alle i hele landet. For plasser som er ekstremt krevende, kunne det bli gitt unntak etter nærmere vurdering. ADSL burde vært pålagt opprettholdt til fiber var på plass, så kunne ting blitt gjort i tur og orden, mener Svanes.

Les også: Slik tenker partiene om bredbånd

– Men, det er en politisk vurdering. Telenor er ikke Frelsesarmeen. De driver etter helt ordinære forretningsmessige prosedyrer. Men de har et spesielt ansvar for et nasjonalt ekomnet. De har en avtale med staten som revideres nokså jevnlig, der det fastslås hva som skal leveres til sluttbrukerne.

– Argumentet deres er vel at det er så få kunder igjen på fastnettet at det ikke er noe vits i lenger?

– Ja. Men det er bare det, at det er det eneste alternativet mange har. Men de tror på dekningskartene sine, og det er frustrerende. Det er nesten umulig å komme igjennom til dem som vanlig person, sier Svanes.

AUGUST: Fiber under arbeid.↔

Privat/Signe Kristin Solberg

Det blir godt

Han klarte likevel å få Telenor til å holde liv i tre linjer i grenda hans, som selskapet ønsket å legge ned på grunn av kabelfeil, fram til i sommer, når fiberen forhåpentlig er klar.

– Hva er det som har drevet deg? Stahet, fandenivoldskhet, «survivalmode» …?

– Nå har jeg heller begynt å se framover mot noe positivt i andre enden, så det er kanskje det som driver meg nå. Det blir godt. Det blir akkurat som å bo midt i byen. Det blir kjempebra kapasitet rundt omkring, sier Svanes.

– Har hatt god dialog

Telenor er rundt halvveis i nedleggingen av kobbernettet. Det er det største teknologiskiftet i Norge i nyere tid, ifølge informasjonsdirektør for bredbånd i selskapet, Magnus Line. Ambisjonen er at hele landet har tilgang til internett over moderne bredbåndsteknologi innen 2023.

– Den teknologiske utviklingen og kundenes forventninger gjør at vi må modernisere fra kobber til fiber- og mobilnett. Kobbernettet er flere steder over 100 år gammelt og strekker ikke lenger til. I tillegg er det utsatt for feil og kan ikke oppgraderes, forklarer han.

Kundene

Det er kundene som driver fram endringer, mener informasjonsdirektøren. Mens det på 80-tallet kunne være opptil to års ventetid på å få installert fasttelefon hjemme, har over 85 prosent sagt opp fasttelefonen siden 2001. Koronaen har også trappet opp behovet for å oppgradere mobil- og fastnettet i Norge. Selskapet får tilbakemeldinger fra kunder på kobberlinjer om at linjene ikke holder mål. Kundene vil ha mobil og fiber.

– Vi har rett og slett blitt enda mer avhengig av digitale tjenester for å få Norge til å gå rundt. Da er det avgjørende at vi har infrastruktur som håndterer dagens og framtidens behov for raske og stabile nett-tjenester, sier Line.

Les også: Bra hvis korona gir mer videokonferanse

Tilskudd

Line erkjenner at det kan være avvik mellom deres dekningskart og kundens faktiske opplevelse på sin adresse, men legger til at utendørsantenner kan løse dekningsproblemer. I Neset fremhever han at området nå får fiber fra en annen leverandør i løpet av året, og sier de ellers har hatt god dialog med Fiber uti Neset.

– Vi har jevnlig samtaler med kommuner over hele landet for å finne best mulige bredbåndsløsninger for innbyggerne. Generelt er det mange områder der det ikke er kommersielt grunnlag for å bygge fiber, men mange prosjekter blir likevel realisert gjennom samarbeidsprosjekter og offentlige tilskudd. I Telenor er vi positive til at flere kan få fiber, men myndighetene må komme mer på banen, sier Line.

Magnus Line

pressefoto/Telenor/Martin Fjellanger

Fåtall

Deres analyser av tilgjengelig nettinfrastruktur og fremtidige investeringer viser at de skal klare å få alle kunder over på nye tjenester innen 2023, forteller han.

– Det er kun et fåtall kunder som befinner seg utenfor god mobil- eller fiberdekning, og vi jobber med å tilby også disse kundene ny teknologi, sier Line.

I områder hvor selskapet kan levere på 4G, 5G og fiber, finner selskapet det uhensiktsmessig å reparere feil i det gamle kobbernettet. Det er også vanskelig å få tak i reservedeler og ingen garanti for levetiden selv om de reparerer. Men Telenor vil rette feil på kobberlinjer fram til nyere løsning er på plass på steder det ikke er fiber eller mobildekning, fastslår Line. Leveringsplikten til Telenor er teknologinøytral, understreker han, og henviser til at den gjelder tradisjonell fasttelefon, bredbåndstelefon og mobil.

Les også: Telenor skal være ferdige med 5G-utbygging i 2024

– De som ikke ønsker en vanlig mobil, får tilbud om en mobil hjemmetelefon. Den ser ut som en vanlig fasttelefon, er enkel å bruke og kan tas med overalt hvor Telenor har dekning. Vi forstår at noen reagerer på endringer. Samtidig er veldig mange glade for å få oppgradert sine tjenester, sier han.

Fortløpende dimensjonering

Om kapasitet i såkalt «trådløst bredbånd», bredbåndsforbindelse via mobilnettet, forteller han at Telenor bruker milliardbeløp på oppgraderinger i mobilnettet hvert år.

– Selv 5G, til tross for bedre kapasitet enn 4G, vil vel kanskje ha sine begrensninger hvis en hel bygd skal se på Netflix og HBO samtidig mens de er koblet opp mot de kanskje få omliggende basestasjoner?

Les også: Telia kan avvise 5G-«bredbåndskunder»

– I områder der vi ser mange benytter trådløst bredbånd og vanlig mobil, oppgraderer vi kapasiteten lokalt. Kapasitetsdimensjonering i mobilnettet gjøres fortløpende, og på sikt har vi tro på at også TV-løsninger vil kunne tilbys over mobilnettet. Allerede har 4G-nettet mye mer kapasitet enn kobbernettet, og er lettere å tilpasse for videre vekst. Med 5G tiltar teknologiutviklingen på mobilnettet i styrke, og vi har akkurat startet å levere trådløst bredbånd over 5G, sier Line, som mener kobberbasert bredbånd uansett er uegnet til strømming av Netflix og HBO.

Linda Hofstad Helleland

Leif Martin Kirknes

Kommer egen Stortingsmelding

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland framhever at den sittende regjering har tildelt mer til utbygging av bredbånd i spredtbygde strøk enn hva den rødgrønne gjorde.

– Men vi er ikke fornøyde ennå, og vårt langsiktige mål er raskt bredbånd til alle. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om bredbånd, mobil og internett denne våren, og der skal vi sette nye, ambisiøse mål, sier Helleland om hvordan regjeringen skal følge opp bredbåndsforslagene i «distriktsmeldingen» fra desember i fjor.

Les også: Regjeringen vil gi frekvens-rabatt i bytte mot bredbåndsdekning i grisgrendte strøk

– Hvordan vil man ivareta husstander som bor i dekningshull der det også er ulønnsomt å bygge fiber, når Telenor nå er i ferd med å legge ned kobbernettet som til nå har gitt beboerne i slike områder i hvert fall et snev av ADSL?

– Telenors sanering av kobbernettet og hva myndighetene gjør for at denne prosessen ikke skal ha uheldige konsekvenser for bredbåndstilbudet, sikkerheten i nettene og konkurransen i markedet vil også omtales i meldingen, sier Helleland.

Denne artikkelen stod på trykk i Nettverk #1 2021.

GARVING: Det har blitt fryktelig mange dugnadstider, ifølge Thor Åge Svanes.

Leif Martin Kirknes